Tanker rundt min master

Under følger noen tanker jeg gjorde meg i forbindelse med mitt muntlige forsvar av masteroppgaven:
Gjennomføringen av muntlig eksamen:
Tema, problemformulering og hensikt
Problemformulering: På hvilken måte bruker skoleledere web 2.0 i sitt daglige arbeid, og hvordan påvirker bruken deres lederpraksis? Verb: bruke, påvirke (endringer i ledelsespraksis) og utøvelse av ledelse (av hvem, formelle ledere eller ledede som går inn og ut av lederroller jf. Spillane).
Dette er et område som ikke er beskrevet i feltet utdanningsledelse tidligere, dermed må det brytes en del nytt land. Kun masteroppgaver innenfor informatikk (UiO) hadde beskrevet web 2.0. Jeg gikk noen runder med veileder før vi falt ned på en endelig problemstilling.
+ Dagsaktuelt tema, viser til professor Arne Krokan ved NTNU som reiser rundt til skoleeiere med foredraget ”Hvor er Platon når du trenger han” samt Interessegruppen ”IKT i utdanningen” og konferansen Kaliedo 2010 i Tromsø. Krokan er inspirert av Clayton M. Christensen.
Hensikt:
- Det kan tilsynelatende virke som ny redskapsbruk ikke tas i bruk før brukeren nærmest har garanti for at verktøyet virker og effektiviserer praksis.
+ Dersom jeg har avdekket en redskap som er rasjonell og enkel i bruk, samt framtidsrettet, kan det føre til at ledere tar redskapet i bruk som et ledelsesverktøy.
Teoretisk vinkling og sentrale begreper: - ledelse, mediering og redskapsbruk – sosiokulturelt perspektiv
- Teori om ledelse: Jeg har brukt to relativt like teoretiske begreper innenfor teori omkring ledelse; relasjonell (Sørhaug – makt og tillit og Møller) og distribuert ledelse (Spillane – man går inn og ut av lederroller). Ledelsesteoriene kan være relativt like og det er viktig for meg å få fram forskjellene. Relasjonell ledelse handler mer om avgrensning av makt i forhold til makt og tillit, mens distribuert ledelse handler om å gå inn og ut av lederfunksjoner.
Teori om mediering: Innenfor mediering og redskapsbruk har jeg også valgt to teorier, en knyttet til ”ledelse og redskapsbruk” i samspill (Vygotskys aktivitetsteori), den andre om redskapsbruk fra initiell kontakt med ukjente redskaper til aktiv samhandling (Säljö ).
Nettverkssamfunnet – arbeid i teknologiske omgivelser. (Hauge, Lund og Vestøl)
+ Teoriene har hjulpet meg i analysen av funn. Ledelsesteoriene har hjulpet meg til å presisere funnene. Det samme har teoriene om redskapsbruk, dette har gitt meg en mulighet til en triangulering som kan gi en mer presis og bedre forståelse av problemstillingen.
Metodisk tilnærming og kvalitetskriterier (troverdighet og relevans)
- Kvalitativ komparativ undersøkelse; Jeg har et lite utvalg, kun fire skoler i en relativt avgrenset geografisk region. Utvalget av informanter fra grunnskolen (fra fådelte til fulldelte), VGS er ikke berørt. Jeg har valgt et kvalitativt dybdeintervju ut fra en halvstrukturert intervjuguide. (Brekke, Ringdal, Holther og Kalleberg) Har bevist valgt vekk en kvantitativ undersøkelse. Tiangulering (Grønmo, men også Ringdal)
+ Jeg har hatt muligheten til å stille avklarende spørsmål underveis i intervjuene for å få fram nyanser og avklare eventuelle uklare svar.
- Det et lite antall informanter sier kan nok ikke generaliseres til et stort utvalg. Det dette lille utvalget forteller er kun en beskrivelse av informantenes hverdag og refleksjoner (Larsson og Holter [siterte Fog]).
+ Jeg har gitt en rik beskrivelse av skolene ut fra hvordan de beskriver seg selv og informasjon på statlige informasjonssider som GSI og Skoleporten. Jeg har avdekkes praksis som helt klart er relevant for mange andre brukere og som kan gi gode tips på hvordan man har brukt web 2.0 og tilsvarende teknologi våren 2010. Beskrivelsene av redskapsbruken er slik jeg vurderer den klart inspirerende for andre til å utnytte ressursene man finner i denne type verktøybruk. (Pr. Krokan m.fl.)
Troverdighet og relevans, sikring av reliabilitet og validitet, pålitelighet og gyldighet. (Larsson, Ringdal m.fl) - Sikring av kvalitet i alle ledd! (Larsson)
Empiri/erfaringsgrunnlag
- Ideelt sett skulle jeg gjerne ha funnet flere informanter med rike praksiser innenfor Web 2.0 i ledelse
Jeg har fått beskrevet en rekke redskaper som både er ekte web 2.0 og web 2.0 lignende redskaper en finner på læringsplattformer
De «ekte» er applikasjoner som; Dropbox, Wordle, Wikispace, Google docs, blog, forum, chat m.fl.
De web 2.0 lignende er kalenderfunksjoner i LMS, LSR (lese, skrive, redigere) tilganger i de enkelte rommene i LMS'et. Bruk og tilgang til hjemmesiden.
Drøfting og refleksjon rundt skolen i dag og skolen om ti år ut fra framtidsvisjonene til Clayton R. Christensen. Hans framtidsversjoner skremmer de fleste av informantene.
Beskrivelser/fortolkninger/analyser/drøftinger
Bruker Säljös modell på ”Direct edit”
Jeg bruker Spillanes ”Generic open school model” for å vise hvordan man kan distribuere ledelse samt analysere hvem som fungerer som leder i gitte sammenhenger, det kan være både formelle ledere og ledede. Jeg har analysert 4 ulike case for å beskrive 4 ulike praksiser og viser hvordan i form av bokser og piler.
Direct edit
Skole-hjemstandard
Kontroll på informasjon
Skolens hjemmeside

Sammendrag/konklusjon/funn
Jeg har nok funnet det jeg til en hvis grad forventet å finne, men en av informantene overrasket meg, der fant jeg en rik praksis jeg har lyst til å studere videre. Ut over det har jeg funnet eksempler på rik praksis hos enkelte, hvor de har funnet «sin» nytteverdi av redskapene de finner mest hensiktsmessig og funksjonell. Videre har jeg funnet og beskrevet en praksis hvor en leder inviterer inn mange deltakere i utvikling av styringsdokumenter.
- Beskrivelsen er nok et bilde av bruken i 2010. Om fem til ti år vil det nok være en mer nyansert bruk av redskaper og nye er nok kommet til. De enkelte informanter ønsker relativt enstemmig å kunne bruke mestparten av sin ledelsestid til direkte kontakt med de ledede øye til øye.
Aktuelle spørsmål og design for videre studier
Jeg ønsker å kunne gå mer i dybden hvor jeg vil se på praksiser, ikke bare blant et utvalg skoleledere, men også i lag under lederen. Dette kan være plangrupper eller team og deres praksis i forhold til redskapsbruk. Jeg vil her prøve å finne et lite utvalg med informanter som kan framheves som «best practice» som eksempel for andre. Utvalget bør samtidig favne hele skolen, ikke bare 1-10, men også vgs og kanskje også UH-sektor.

Frodes Tour de Gudenå 2010 - Maraton

Her er noen tekniske kommentarer til kroppens monitorering gjennom en av mine største og mest krevende konkurranser! Utgangspunktet er pulsbelte og Polar RS300 med GPS



Jeg har brukt trenings-loggen www.shapelink.com til å føre treningsdagbok, her er utdrag fra denne loggen med mine kommentarer:


Først en stemningsrapport sett fra supporten.

Kajakk » 4h 43 min

Tid: 4h 43 min Total distanse: 48.00 km Hastighet: 10.0 km/h Kilometertid: 6 min 00 sec/km Intensitet: Høy Forbrenning: 4514 kcal

Tour de Gudenå 2010
1. legg: Skanderborg - Ry - Distanse 30 km, delt i distansene:
Skanderborg - 1.overbæring
51 min, maks 96%, snitt 92
8,5 km - snittfart 10 km/t
1. overbæring - Ry via Mossø:
2t 7 min - maks 93% - snitt 84%
18, 6 km - snittfart 9,2 (motvind fra sørvest - vanskelig å få heng - tungt)

2. legg: Ry - Silkeborg:
1t 44 min, maks 89% - snitt 83%
15 km (17 i programmet) - snittfart 9,2 på klokka

Totalt for hele 1. dag, etter programmet: Snittfart på 10km/t, tid 4,43 (15 plass i +45 klassen, men det hadde holdt til 3 plass i hav)
Puls: Maks 96%, snitt 84%, 30 min i 70%-sonen, 3t 30 min i 80-sonen og ca 1t i 90%-sonen.

Sleit mest over Mossø og følte at det var lite å svare med den siste timen av 1.legg. Tilsvarende vardet lite å hente etter en time på legg 2. Hadde riktignok krefter til en tre km spurt godt hjulpet av bølgene til hjulbåten, som jeg riktignok padlet ifra. Det begynte å kneppe i venstre skulder!

DAG 2

Kajakk » 2h 57 min

Tid: 2h 57 min Total distanse: 33.00 km Hastighet: 11.19 km/h Kilometertid: 5 min 22 sec/km Intensitet: Høy Forbrenning: 2537 kcal

3.legg dag 2 i Tour de Gudenå; Silkeborg - Tange
Maks 88%, snitt 82.
De to første timene gikk raskt, med høy snittfart, men den siste timen over Tange-sjøene var til tider tunge, uten krefter til å holde oppe farten, selv om det av og til gikk greit. Ble dessuten overrasket over at det tidvis var svært grunt og da sugde det skikkelig!
Maks fart var 14,3
Deilig med rast i Tange. Kjente knepping i venstre skulder, beinet dovnet etter 50 min, men det løsnet og beina var fine de to siste timene av dette legget. Kjente også slitasje i høyre håndledd, ved leddet til underarmsbeinet.

Det finnes ikke kommentarer til denne treningsøkta.

Kajakk » 3h 23 min

Tid: 3h 23 min Total distanse: 40.00 km Hastighet: 11.82 km/h Kilometertid: 5 min 5 sec/km Intensitet: Høy Forbrenning: 2634 kcal

Legg 3 og 4; Tange-Langå 24 km og Langå-Mål 16km (14,2 på klokka)

Legg 4: 2 t 5 min på 24 km.
Hadde godt samløp de 10 første km, men slapp for å kjøre eget løp da jeg opplevde å bruke mye krefter og måtte slakke. Det koster krefter å holde bølgen når man blir sliten, det er lett å gli litt for langt bak.
Maks første del av legget; 85% og snitt på 79%
Andre del av legget: maks 79%, snitt 73%

5.Legg: Langå-Mål i Randers
Maks 85%, snitt 77%, hadde krefter til langspurt på drøye 3km, da var farten over 11 med maks på 12,7, snittfarten var 10,8 på klokka, men ettersom klokka viste 14,2km og programmet viste 16, så er den offisielle farten høyere. Måtte slippe båter fra meg da kroppen ville padle i sitt eget tempo. Mye knepping i venstre skulder

Totaltid og palssering: 11,04 - 14 plass i +45 (hadde tilsvart 3 plass i Hav) Godt fornøyd og lå hele tiden på forhåndestimerte tider.

Det finnes ikke kommentarer til denne treningsøkta.

har holdt planlagt tidsskjema, men ser at jeg har mer å hente i time 3 på de lengste øktene. Etter hvile er time 2 der jeg har potensiale for å hente fram mere. Jeg var tilfredsstillende uthvilt til dag 2, men likte ikke kneppingen i venstre skulder samt at beinet dovner etter en time for så å komme seg igjen (heldigvis). Jeg har holdt meg til skjema og vet til neste gang hvor jeg sovner og bør gjøre noe der! Planlegger allerede neste år, enten i master +45, kanskje i maratonbåt, eller i dobbel! Ellers frister havklassen i nåværende båt, dog med nytt sete! Jeg er ikke skremt! Skrevet av frode_s, I dag 21:37 Kommer tilbake med bilder fra eget billedalbum!

Australsk padleåre

Hva er best, en god Jantex Beta Large eller nyvinningen MAKO POWER SPEED - Medium?
Hva med årelengde, er kort bedre enn lang åre?

Jeg har gjort en test av Mako'en.

Åra er en vingåre som er skikkelig vridd. Filosofien er at det skal være korte raske tak med kraft tidlig i draget.
Jeg prøvepadlet først en tur i en TT575. En utfordring som var spennende og artig. Mest spenning var det å padle med et åreskaft glatt av olje (delt åre som vi måtte olje litt for å få justert lengda. Det kan bli søl ut av slik).

Åra er klart annerledes å padle med. Jeg sammenligner da med Jantex Beta som jeg padler med til vanlig. Etter å ha padlet med Mako'en en stund og så gå tilbake til Jantexen opplever en at Jantexen vrir seg mer i hånda enn Makoen. Slippet er også annerledes og det oppleves som om Jantexen er tyngdre å dra i vannet enn Makoen. Farten er den samme.

For skikkelig å teste tok jeg turen to ganger rundt Hisøya, rundet øya begge veier. Denne gangen padlet jeg min egen kajakk, en Ruahine Swallow - multisportkajakk. Det blåste sterk fra sør-vest og det var mye strøm. Jeg ble overrasket over hvor god fart jeg hadde på første runde før motstrømmen tok skikkelig tak i meg. Etter mer enn halvveis i runden (Havsøya, hadde jeg satelittmålt gjennomsnittsfart på 10,5. Den sank til 10.0 da jeg var tilbake på utgangspunktet. Jeg hadde da tilbakelagt en distanse på 13km med snitt på 10km/t motstrøm og motvind til tross. Tiden på den runden ble da 1.20 som er bra forholdene tatt i betraktning, men 7 minutter bak persen med Jantexåra (dog helt andre forhold, tidevann, strøm og vind tatt i betraktning).

Vel, så prajet Oddbjørn meg, og da slo jeg følge med han runden rundt motsatt vei. Den rundet tok et minutt lengre tid. Altså tilbakela jeg 26 km på 2 timer og 41 minutter. Klarte å holde jevn fart hele veien og hadde aldri pustebesvær eller lignende. Pulsen lå rundt 85% og på andrerunden var jeg aldri over 89% av maks og det kan være en indikasjon på at åras virkning kommer godt fram under lange løp. Jeg hadde prøvd å dra godt på i førsterunden siden jeg ikke hadde planlagt to runder, når jeg så startet på runde nummer to, så gikk det greit og raskt . Vi logget til tider over 12km/t og lå ofte i marsjfart godt over 10.

Konklusjon
Den åra kan jeg godt kjøpe, den var god, føltes ikke tung sine 910 gram til tross. Jantex'en er neste 200 (en mobiltelefon) lettere. Makoen var en delt åre, og det gjør den nok nærmere 100 gram tynge.
Det at jeg satt lengden til 212cm virket helt greit, faktisk behagelig. Åra ble satt tett inntil skroget og effekten virket tilsynelatende god. Merket nok at man bør lene seg godt fram for å unngå en slurpelyd jeg ikke hører i Jantexen.

Du kan lese mer om åra og importør på denne lenka:
www.aisport.no

Tak til AIsport som lot meg låne åra for testing før et år sesongens mål; Nøtterø rundt!

Actionkamera

Mye vil ha mer, og sannelig sitter man plutselig med nye gadget mellom hendene.

Etter nøye overtalelse fra min kones yngste sønn gikk jeg til anskaffelse av et hjelmkamera. Jeg fikk et Oregon ATC2K action kamera til halv pris i en G-sportforetning. Så var det på med slalomhjelm og ut i kajakken. Har allerede laget etpar videosnutter som ligger på Youtube samt et tidligere innlegg i denne bloggen.
Kameraet tar helt greie bilder. Mikrofonen er dempet og bildet er helt greit, men ingen HD-kvalitet. Egner seg best til små klipp og korte avstander. Jeg har funnet ut at det lønner seg med høyest oppløsning og heller skru av og på kameraet etterhvert som man beveger seg framover, da spesielt på sjøen. Prinsippet om å redigere i kameraet er nyttig å ha med seg. Har man kameraet på hodet skal man være forsiktig med hodebevegelsene. Foreløpig har jeg dessuten ikke fått til tiltingen av kameraet slik at horisonten blir skjeiv. Dette finner jeg nok ut av slik at vannet ligger vannrett og ikke heller mot venstre.


Håper jeg får vist litt av hvordan det er å ferdes på sjøen både med liten båttrafikk og konsekvenser av hvordan det er å sitte å vri åra når det er mye uvettig kjøring på sjøen!

Påskepadling 2010

Jeg har kjøpt en ny gadget, et hjelmkamera. Nå har jeg padlet med slalomhjelm på hodet og dokumentert med levende bilder steder jeg har passert på min vei. Første tur gikk fra Elvekos under Strømbrua opp på Hølen. Der lå isen og hindret videre ferd. Da bar det ned byfjorden og ut Galtesund. Ytterst lå tåka tykk og da var det ingen skam å snu.

Neste dag, Palmesøndag var det nydelig vær, om enn endel vind der fjord og sund møter hav. Gøyal bølgesurf blir det av slikt og håper det kommer tydlig fram av videoen under.