Har skolen læringskultur?

Publisert den 06/11/2016 av Frodes Wordpress-blogg

Den canadiske skolelederen Avis Glaze turnerte Norge tidligere i høst. Jeg var så heldig å få med meg hennes fagdag i Kristiansand. Det er alltid spennende å høre storheter komme med sitt budskap. Som oftes møter man dem kun gjennom litteraturen og da får en ikke oppleve hele auraen til mennesket. Det fikk jeg så til gangs denne gangen. Hun framstår som et hjertevarmt og godt menneske.

Les artikkelen her: Frodes Wordpress-blogg

Møte med det fremmede som pedagogisk utfordring

Publisert den 05/11/201606/11/2016 av Frodes Wordpress-blogg

Tanker og refleksjoner etter spenstig forelesning med professor Paul Otto Brunstad . Jeg har fritt notert det som ble sagt og bruker det i min vinkling, gjengivelse og fortolkelse av forelesningen. Tankens kraft kan endre og jeg håper dette kan være et lite bidrag til en liten meditasjon.
Turen over fjellet til Bergenskonferansen 2016 i regi Skolelederforbundet var verdt det.

Les resten av innlegget på Frodes Wordpress-blogg

HVOR SKAL TIDEN TAS FRA?

Med bakgrunn i et oppslag på Tvedestrandsposten.no onsdag 23.september velger jeg å komme med noen refleksjoner omkring en 40/60 fordeling undervisning/skoleledelse for rektorer ved de «små» skolene i Tvedestrand. Mitt bakteppe er at jeg forvalter vårt arvesølv – framtiden i form av 85 elever ved en flott og stolt skole med 198 års historie i ryggmargen. I tillegg har vi 9 flotte lærere, fire faste barne- og ungdomsarbeidere og to voksne praktikanter.

Les mer på her

Lange tanker rundt læringsplattformer

I skrivende stund er jeg på Brukerkonferansen 2015 til læringsplattformen It´s Learning.
Nytt for meg er at jeg har byttet ut nettbrettet med papyrus. Jeg håndskriver notater i den hensikt å prøve å unngå stenografering og heller se tankene bak og få dem ned på papiret. Jeg ser at jeg har vært rimelig god på å stenografere, fotografere lysark og kanskje ikke fått med meg tankene bak. Nå håndskriver jeg og skriver refleksjonsnotat i etterkant.

Brukerkonferansens dag 1
Brukerkonferansens dag 2
Brukerkonferansens dag 3

En reise til restene av jordas indre

Nedgang i fra inngangen - Fira

En høstferie på Santorini kan anbefales på det strekeste. Vi hadde en opplevelsesrik tur til denne greske øya som kanskje skjuler det nedsunkne byen Altlantis. Var det her Atlantis lå? Skapte vulkanen på øya en Tsunami på 200 meters høyde som knuste antikkens byer så langt bort som Kreta? Var vulkanen årsaken til at kunnskap gikk tapt i de enorme jordskjelvet som angivelig senket Atlantis og ødela en sivilisasjon?
Mer om dette kan du lese på min reiseblogg fra en begivenhetsrik oppdagelsesferd blant alt fra en geologisk ny øy til gull- og klokkeselgere på kraterets kant i byene til Fira og Oia (Ia) til antikkbyen Thira som overlevde jordskjelvet for 3500 år siden og kanskje er vuggen for vårt morderne alfabet.

Les mer på reisebloggen min.

Her er innledningen til artiklene:

En reise til Santorini

Etter overnatting på flyplassmuseet i temperatur ned mot null grader, var eventyret på vulkanøya allerede i gang. Opp i femtida, avreise, halv åtte, sol og varme klokka 12, det var en brukbar start på høstferien.

            Tydelig at det er kaldt i soveposen når man drømmer at man ligger på en isbre. Sånn er det når en ikke vil ha varmeapparatet på mens man sover og samtidig tester om soveposen er varm nok. Sommerposen var ikke varm nok, men heldigvis lar vogna seg raskt varme opp. Fruen frøs også, så jeg var i godt selskap. Vi valgte overnattingssted etter anbefaling fra Gardemoen parkering. Dette er den billigste parkeringen og vi ankom kvelden før avreise. Heldigvis var klokka nærmer halv elleve på kvelden, så det ble bare to korte timer før roen senket seg over flyplassen. Men at det var støy, ja, det skal ikke underslås.

Cape Exomitis på Santorini

            Etter noen litt kalde og urolige timer, ringte opptil flere klokker og vi var raskt klar for 

les mer

Vulkansk røyk og solnedgang over Santorini

Kvart over ti mandag morgen ble vi hentet av en flott og moderne buss. Den brakte oss først opp på toppen av øya før vi tok oss nedover en rekke serpentiner - svinger til byen og havna Athinios Port. Dette er øyas eneste landfaste havn og har i følge turistboka over øya, lite annet å by på.

Den gamle havna i Fira

En hyggelig engelsk/tysktalende guide med det svensk-klingende navnet Ingemar, skulle guide oss gjennom dagen. Førsteinntrykket av han var at han var munnrapp, så nordisk ut og var svært brun. At han i tillegg hadde en utrolig flott fortellerevne, skulle vi få gleden av underveis.

Vi kom om bord i Albatross, en tomasters skøyte med massevis av oljet treverk over hele båten. Båten gynget godt langs brygga, men med litt folk om bord, var stabiliteten god. Vi satt oss helt akterut og hadde en flott plass for et skuddklart kamera.

Turen gikk først til den gamle havna under Fira. Bare turen bort dit var en flott opplevelse der vi seilte under klippene med snødekte…., nei, hvite hus på toppene.  les mer

Blant bruder og gull i Fira

Jeg har tidligere beskrevet kraterkanten på Santorini som snøkledde topper sett fra vannet. Nå er det lite snø på øya, så når nærsynte øyne får brillene på, ser man straks at det er hvite hus som klamrer seg fast på fjellkanten.

Noe av det mest romantiske et brudepar fra Japan kan gjøre, er å dra på bryllupsreise til Santorini. En egen hotellkjede heter til og med Honeymoon hotels og ligger på vakre utkikkspunkter i byene Fira og Oya (Ia). Vi var ikke på bryllupsreise, men valgte å ta turen til Fira, hovedstaden på Santorini for å være en del av gatelivet der. Vi hadde allerede vært ved den gamle havna og sett veien med de 600 trappetrinna opp til byen. 

les mer

Oldtidsbyen Thira

En vakker solnedgang kan endre karakteren på et fjell fra en grå masse til en vakker gullskinnende ås med skjulte hemmeligheter på toppen. Godt beskyttet av kapeller på begge sider gjør at skattene på toppen kan beskues den dag i dag.
De flyttbare skattene er forlengst hentet ut og plassert på museer over hele verden, men heldigvis lar det seg vanskelig gjøre å flytte grunnmurene til alle husene som en gang i svunnen tid huset flere tusen mennesker drøye 300 meter over havets overflate.
En litt grå dag bestemte vi oss for å gå veien opp fra Perissa, landsbyen vi bodde i. Fra hotellrommet hadde vi god utsikt til stien som slynget seg oppover lia mot et skar på toppen. Vi var heller ikke de eneste som hadde denne ideen om å gå til Thira og vi fulgte flere rygger oppover. Vi kunne, dersom vi hadde vært tidligere ute, fått skyss på esler. Det eneste som viste at de hadde vært før oss var etterladenskapene vi måtte gå siksakk mellom enkelte steder. Underveis krydde det av små firfirsler som tittet på sola og samlet varme når de kunne. Mot toppen av skaret tiltok vinden og den var riktig sterk da vi kom over åskammen og kunne kikke på nabobyen og flyplassen. Biler var det der også, for det var en asfaltvei gikk opp fjellet på motsatt side. En lastebil sto der også og var bygget om til kiosk. Med litt brei beinstilling, klarte vi å ta noen bilder, men vinden rusket godt i kroppen. På oppturen hadde vi passert spor fra oldtiden og nærmest toppen var det også noen marmortavler som fortalte at her hadde det stått templer for ulike guder og gudinner. I selve inngangspartiet til anlegget var det lite som fortalte hva vi skulle se, men under tvil betalte vi de to euroene per pers og gikk inn.

Der vi nå kom, var det svært vindutsatt og enkelte måtte sette seg ned for ikke å bli tatt av vinden. En bitte liten basillika lå der vinden var som sterkest. Den var kanskje blant de nyeste byggene på området selv om den var fra 300-tallet etter Kristus. Her var alt unntatt murpussen bevart så vi så hele kirken med det doble taket. Veien videre gikk ytterst på fjellkanten, og med litt høydeskrekk var det lett å innbille seg at man gikk på toppen av et stup og havet 300 meter under var nærmeste landingsplass dersom vinden tok tak i en og kastet en utfor stupet.
les mer

Telemarkspadlern 2013

søndag 22. september 2013 18:41 (artikkel skrevet på Arendal kajakklubb sin hjemmeside)

Bronseplass til en frisk og uthvilt Morten Padler Paulsen og 4.plass til Helge Olaf Bergemann, er den korte oppsummeringen av årets Telemarkspadleren 2013. For fire Arendalspadlere gikk løpet fra Notodden Industripark til Nordsjø ferieland på Akkerhaugen i Telemark. Det ble en motvindsregatta dette året i motsetning til den sterke vinden i ryggen året før. De fleste padlerne drømte nok om en rask siste-mil, men det var ikke så mye strøm som en har opplevd tidligere år.  Det ble soleklar totalseier til Mira Verås Larsen og vinnerne i herreklassen ble Tore Nilsen fra Søgne. Helge og Morten kunne lite gjøre med de to i tet, men gikk sterkt ut og hadde los på 2.plassen. Det var Helge som startet jakten på denne plassen, men mot slutten ebbet kreftene ut for kraftkaren. Da kom både Morten og karen som til slutt endte på 2.plass.  De hadde krefter mot slutten og kan styrke seg på flotte premier i form av eplesider fra Telemark. Både Frode Stiansen og Magnar Heggernes endte blant den beste tredjedelen av padlerne og fikk et flott spesial-drammeglass i premie. Dette var den fjerde utgaven av Nye Telemarkspadlern. Over 100 deltakere møtte til dyst og enkelte deltok på grilling med en flott trylleoppvisning på kvelden. Pengepremier og to uttrekks-kajakker var blandt et rikholdig premiebord hvor alle deltakerne stilte likt så lenge de hadde gjennomført. Arrangementet inngår i rekken av flotte arrangement og vi som deltok håper flere vil sette av 3. helg i september neste år til dette løpet. En lur idè å ta med seg var bruktmarkedet. Mange fikk kjøpt bruk utstyr til en eventylig billig penge. Bakt "Jople" (bakt potet) var del av bevertningen etter løpet foruten deilige epler fra Telemark. For egen del ble det et bevis på at konkurransen kom for kort tid etter Tour de Gudenå. Kroppen ville fart en stund, men så ble jeg ustødig, veltet etter 9km, kom meg raskt opp og videre, men tapte kontakten med gruppa jeg lå nær. Etter det ble det mer ustødighet og kom i må 15 min bak fjorårets tid og vet at jeg kan slå alle unntatt vinneren, han padlet racer, sprakk, men kom først likevel. Overskuddet manglet for min del!.

Medaljefangst i Danmark  (Artikkel publisert på www.arendalkajakklubb.no - skrevet av meg. Foto: Øverste har min kone tatt, de to nederste er mine)

Det ble edelt metall til to av fem AKK-padlere på Tour de Gudenå 2013. Etter 120km over to dager kunne Kristian Hermansen og Thomas Hestvold klatre opp på henholdsvis trinn 2 og 3 på pallen. Tiden til Kristian er trolig den beste en Arendalspadler har levert på det lange løpet og Thomas var ikke langt unna han heller. Drømmen om å komme under 10 timer på denne marathonen brast i motvinden over Tange Sø. Da sto kulingen rett i mot og farten sank fra nærmere 13 km/t til skarve 7. I lunt farvann gikk farten raskt opp igjen og målet i Randers nærmet seg åretak for åretak. Med base på Silkeborg Vandrehjem gikk første etappe på nærmere fem mil fra Skanderborg, over den beryktede Mossø til Ry. Der var det pålagt pause før løpet fortsatte til Silkeborg med utsikt til Himmelbjerget underveis. Det viste seg raskt at det ikke var rekordføre, men tidene var gode og AKK-padlerne lå i synsvidde fra hverandre over de siste sjøene. Etter en bedre bankett på Silkeborg vandrehjem, startet løperne, som nå var redusert til fire, i otta fra Vandrehjemmet. Oppvarmingen gikk til startstreken på Silkeborg Langsø. Der ventet 70 km og to innlagte pauser. At det ble mot- og sidevind var noe værmeldinga ikke hadde meldt. Men, slik ble det og det var deilig å ha lagt Tange Sø bak seg etter 33 km og den innlagte pausen der.  I Tange venter en 40 minutters innlagt pause. Den utnyttes godt, selv om det ble en kjøiig opplevelse for alle. Regn og blåst gjorde det surt. 23 km nærmere Randers ligge neste stopp Langå. Der er det innlagt en 20 minutters pause før de 14 siste kilometerne til målseglet i Randers. Da har den gjennomsnittlige slitt seg gjennom mellom 50 og 60 000 åretak.  Belønningen ble en god medaljefangt, en marathon-trøye og deilig dansk mat i teltet. TDG er gjerne sesongens mål for mange padlere. Noen kommer godt forberedt med over 2000km i båten, mens andre dobbler årets km-statistikk. På startstreken og underveis møter man gamle kjenninger. En opplever god sportsånd. Hjelper konkurrenter av med gress på både baug og ror og man sleper noen bak seg på hekkbølgen, eller drar nytte av andres og bytter på å dra. Det kan bli lange kilometre dersom man blir padlene aleine og det tar på psyken, den kanskje farligste fienden på slike lange og tidevis monotone løp.  Vi kunne ikke ha deltatt dersom vi ikke hadde hatt en ypperlig stab i biler på land. Vi padler 5 mil den ene dagen og 7 mil den neste. Våre lagledere må holde ut med oss der vi kommer slitne og gretne til de innlagte pausene. Været er like surt for dem som for oss og da er det godt med den oppmuntringen de gir oss. Støtten på land er uvurderlig. Likedan er klappet på skulderen fra konkurrentene og andre man har blitt kjent med gjennom årene. Nå gjenstår det å se om dette ble det siste to-dagers løpet til TDG. Sterke krefter vil ha det til et endags-løp over 9 mil. Det håper ikke vi. Vi ønsker dessuten at det kan bli en egen surfski/havracerklasse og ikke en stor Seakayak-klasse som i dag. Det er urettferdig for dem som sliter seg gjennom de 12 mila i store og tunge plastbåter.

Fang november

Kan man fange noe med et fotoapparat? Jeg tror så avgjort at man kan fange stemninger og situasjoner og dessuten formidle hvor vakkert det er rundt oss. Med hjelp av iPhone og Olympus Pen E-P3 har jeg fanget lys og stemninger i november!

Glassfat på glassbord

På glassbordet på verandaen står en glassskål. Er den vakker? Jeg vil nå så avgjort si at den er vakker og formfullendt. Dette har jeg prøvd å fange i noen bilder tatt fra verandadøren. Jeg har brukt Olympus Pen E-P3 med både 14-44mm's objektiv og 40-150mm (+ telekonverter). At man i tillegg kan teste ut noen filtre er kjempespennende. Jeg har kalt billedserien "Glassfat"!

Utsikt fra byen tak er en selvfølge når soverommet ligger på 90 meters høyde over byen. Her kan man fange lyset. Det har jeg prøvd, og det prøver jeg stadig vekk! Farger og vær skrifter fra time til time. En morgensol i november og desember kan være en vakker fargeklatt over himmelen. Tilsvarende kan det være når sola går ned. Da farges himmelen i en intes farge og jeg har stor glede av å fange stemningene gjennom kameralinsen. Her er noen eksempler! Med et rikt utvalg filtre kan man dessuten lage spennende bilder!

Byens tak

Naturen rundt oss er vakker. Jeg liker meg godt på sjøen og er der så ofte jeg kan. Da kan det lett bli til at man forsømmer seg i forhold til å nyte vår vakre sørlandsnatur. I kort gangavstand fra byen kan man finne den tetteste urskog samtidig som en hører tett trafikk på hovedveien noen hunder meter unna. Området fra Midtstøl til Granestua er min barndoms turterreng. Hit må jeg for å se naturens forvandling. Jeg blir aldri lei. I dette albumet har jeg prøvd å fange inn stemninger i naturen noen dager i november! Jeg er glad i vann og vannspeil og det er alltid spennende å se hva man har fanget inn av ting man ikke så der og da!

Stemninger

Du kan klikke på bildene for å komme til billedalbumene! Alle bildene er Copyright FS2012

Telemarkspadlern 2012

Telemarkpadlern 2012

Aldri dårligere enn nummer fem er fasiten etter tre av tre mulige i Telemarkspadlern. Deltakelsen har vært god alle år, med både olympiske mestre og ungdomseuropamestre på startstreken. Dem har jeg aldri slått, men jeg er slått av et flott arrangement som gjør at jeg tar turen til Midt-Telemark hvert år.

For tre år siden ble løpet relansert etter mange år i brakk. Dengang som i år tok jeg turen opp i slutten av september. Hver gang har vi startet fra Notodden, om enn på annet sted i år, og halvannen kilometer lengre fra målstreken. Men løpet starter ikke på startstreken, det starter måneder i forveien. Løpet er et av sesongens større mål. Kan jeg klare topp 5 også i år? Blir konkurransen hardere, eller bli det parademarsj for oss arendalsgutter som første året? Dette, samt spørsmålet om været er med på å skape respekt for et såvidt langt løp. Dessuten er det kort etter 120 kilometer på Gudenåen, så spørsmålet er hvordan kroppen svarer på nok en påkjenning høyt oppe i rød sone.

Det hele har vært planlagt lenge. Nytt av året er at avreisen skjer dagen i forveien i stedet for å stå opp i otta. Pastapartyet er et tilbakelagt stadium da jeg setter meg i bilen med sneglehuset på lasteplanet og kajakken høyt der oppe på taket. Deilig å komme fram før mørket faller på og hyggelig å møte andre med samme interesse og mål som meg selv.

Jeg får mitt startnummer, en god prat og trekker meg raskt tilbake for en god natts søvn. Vel, en god natts søvn er alltid en overdrivelse. Det blir alltid en rastløs natt og når blæra ikke har mere kapasite og en må opp på potta litt for ofte. Væskeballansen er viktig for å unngå kramper, men skal si nyrer og lever jobber på høygir allerede dagen før konkurransen. På morgenkvisten sover jeg godt og blir vekket av speakeren som annonserer at det kun er en halv time til start for de som skal padle "blodspreng" - 46 kilometer, halvparten av dem i motstrøm, og mere skulle det vise seg etterhvert. Jeg får med meg briefingen til langdistansepadlerne før jeg lager min egen havregrynsgrøt med rørte jordbær og sukker til. Det blir dessuten plass til to brødskiver og to nisteskiver blir smurt slik at jeg kan dytte i meg det siste før jeg skal ut å bruke kaloriene. Løperdrikke er laget kvelden før og drikken før løpet består av det samme jeg skal supe inn under løpet.

Helge har valgt å sove hjemme og han ringer da han nærmer seg Akkerhaugen. Han har med seg sin kolleksjon kajakker og skal laste dem av og ta med seg min før vi begir oss opp til Notodden. Vi finner det nye startstedet, kikker på alt fra solide og trauste havkajakker til de råeste surfski og racer-kajakker som sikkert vil slå oss alle sammen. Jeg er imponert over årets startområde. Eneste jeg vil kritisere er de litt for høye flytebryggene. Skulle gjerne sett en standard fra Dalsland Kanotmarathon, der var det brygger som dugde. Kan hende tilsvarende dukker opp dersom vi maser nok.

Man er alltid rastløs før start. Treffer gamlekjente og blir kjent med nye. Kikker på ulike rigginger av det meste og kjenner på kroppen om den er klar til dyst. At den føles trøtt er i grunnen et godt tegn har jeg merket, så jeg gjesper meg gjennom forberedelsene før starten. Klærne går av under briefen og like etter er jeg klar i båten. Må klatre i land på en flåte for å justere noe som ikke satt som det skulle, men er snart klar i optimal posisjon nærmest bøye på venstre banehalvdel, der det er færrest og minst mulig buet startstrek. Nedtellingen er kommet til ti sekunder til start. Klokka startes og ferdig, gå! Speakeren kommenterer at Europamesteren er i tet, men han ser ikke meg der jeg fyker avgårde i over 12 utover Heddalsvatnet. Må snart innse at jeg ligger som nummer fire og snart kjenner jeg et lite dunkt i akterstevnen. Det er Helges måte å markere at han henger på hekkbølgen min. Da er vi i gang og padler utover med god bør i ryggen, høy puls og aner skummende topper allerede rundt første nes.

På vei mot Notodden hadde vi speidet utover sjøen for å finne ut mest mulig om forholdene. Dessverre ligger veien for høyt oppe, det eneste vi kunne se var hvilken vei vindkvessene føyk over vannet der nede. Nå var jeg utpå og leste raskt at de tre foran og til høyre for meg ville få mere retursjø enn meg der jeg lå lengre ute på vannet. Vi hadde allerede truffet førstemann på "Blodspreng-distansen" og så at det var flere som kjempet seg mot bølger og motvind. Jo lengre vekk fra Notodden jeg kom, jo større utfordringer fikk jeg med sjøene. Nå var de såpass store at jeg kunne skli langsmed dem slik at jeg fikk noe surfeeffekt. Bedre ble det etterhvert og det merket jeg spesielt godt i forhold til K2en like til høyre for meg. Jeg så at Helge hadde sluppet min hekk og prøvde seg på K2-heng, men til liten nytte. På hver surf som stadig ble lengre, skled jeg ifra toern, for så å ha den tvers av meg da det stoppet litt opp. Nå var det ikke lurt å titte bakover, det var nok å lese sjøene slik at jeg kunne manuvrere meg til best mulig surfer på lik linje som jeg skulle ha seilt en laser eller to-krone i god medvindsseilas på sjøen. Ja, utfordringene er like, det gjelder å finne nedoverbakkene og dalsøkkene som leder deg raskt gjennom neste bølge uten å miste surfen. Klokka viste til tider over 14 i fart, og i enkelte øyeblikk viste den 15-tallet. Om det var i en sådan stund jeg mistet oppmerksomheten et øyeblikk, eller det rett og slett var at jeg fikk rorspinn, vet jeg ikke, men langsomt, langsomt ble kroppen og båten dratt mot babord og åra fanget luft der det skulle ha vært vann. Velten var uungåelig og dermed veltet jeg fra tredjeplassen i løpet. I ettertid viste computeren at jeg bakset i nærmere to minutter før jeg var i marsjfart igjen. Da hadde jeg entret båten to ganger før jeg lyktes å finne balansen og kunne konsentrere meg om fart og surfer igjen. Nå hadde jeg et Fenn-surfski foran meg i tillegg til toern. Jeg skimtet racerne godt foran i det fjerne og Helge lå litt foran. Neste gang jeg tittet mot høyre, etter et par raske surfer var Helge borte. Han hadde nok en av sine sedvanlige velt han også. Vi hadde jo begge gressror, så noe ekstra hjelp til ballansen var det ikke og jeg tenkte i mitt stille sinn at dette ble en større utfordring for Helge enn for meg.

Mot enden av vannet passerte jeg fotografen i noen heftige surfer. "Fikk du med deg surfen?" fikk jeg ropt til han. Ja, var svaret og bildene ligger på nettet - heftige! Nok en utfordring lå nå rett foran meg. Heksesjø i trakten inn mot elva. Nå kom sjøene bakfra og minst like store fra siden. Det ble en heksedans uten like og like langsomt følt som sistgang var jeg i vannet igjen. "Går det greit med deg" hørte jeg like etter. "Ja!" var svaret, men jeg hadde god lyst til å låne baugen hans, men det ble til at jeg klarte meg selv. Klokka viste igjen at tidstapet var det samme som sistgang og jeg hadde noen rygger foran jeg måtte nå igjen. Før jeg var i skikkelig fart igjen var nok en båt forbi. Det var en kokk fra Danmark som hadde ladet opp på gourmet-mat dagen i forveien. Han måtte da ha en god bølge å henge på tenkte jeg, og lå bak han noen hundre meter før jeg gikk opp på siden av han for å dra i lag med han. Plutselig ble det veldig grunt og da forsvant dansken.  Men for andre gang i dette løpet dunket det igjen i hekken og jeg skimtet noe oransj bak hekken. Den velkjente stemmen fra så mange løp og treningsturer var igjen å høre. Helge hadde klart seg over Heddalsvannet og skrøt på seg et velt mere enn meg til og med. I dag var han sterk og padlet raskt opp på siden av meg. Jeg svarte med å gå delvis på siden av han og delvis bak på hekksjøen. Slik dro vi igjen først den ene som hadde padlet forbi oss og snart og overaskende, den andre som lå foran oss. Var litt usikker på om det var en til, og det var det. Vi padlet han inn noen kilometer fra mål. Vi gikk opp på hver side av han. Mens Helge valgte å rykke, valgte jeg den høflige varianten og spurte om hvordan det gikk. Har jeg gress i roret kom det ut av han. Høflig som jeg er slapp jeg meg litt tilbake og kikket uten å se noe. Padlet opp og ifra han, men da var Helge allerede litt for slitsomt langt unna.
I elva var jeg lykkelig over å ha valgt gressror. Det var tjukke tjafser av gress i vannet og de kom brått på. Jeg merket aldri at de hindret meg siden roret ikke fanger opp gress, men jeg merket rykket i båten da jeg pløyde meg gjennom hindringen. Jeg startet jakten på Helge. Han har sprukket før, og kunne gjøre det igjen siden han startet langspurten så tidlig. For hver bøye vi passerte telte jeg åretak og sammenliknet frekvensen. Jeg holdt stand, men jeg nærmet meg ikke. Jeg unnlot å følge samme veivalg som han og så at jeg hadde god fart gjennom vannet. I det vi kom i i Nordsjø og skulle inn på målstrekket ble det grunnt og gressete. Vi skulle gå utenom alle gule bøyer. Det ble en ubehagelig tur. Årsaken var klar. Løypestikkeren var havpadler og ikke vant til å stikke åra dypt. For hvert tak var åra nede i sandbanken og båten ble sugt mot underlaget. Ganske ubehagelig etter nærmere 23 kilometer. Min teknikk har et åreisett svært nær min smale skuteside og åra settes tilnærmet loddrett ned i vannet. Det var en dårlig kombinasjon på grunnt vann. Heldigvis ble det dypere igjen og jeg spurtet inn i underkant minuttet bak Helge på en fjerdeplass med vinneren 20 minutter foran og andreplassen to velt og ti minutter unna.

Løpet var gjort unna på i overkant av to timer og fem minutter. Det gav en snittfart på mer enn 11,1 km/t. Hadde en bare tatt med tid i bevegelse, ville snittfarten vært opp mot den jeg hadde på flatt vann året før.

Vel ønsket i mål av en utmerket speaker, ble båten båret opp av velvillige slitere fra den lokale kajakklubben. Nydelig epler og eplesider ventet og det samme gjorde den varme dusjen. Måtte bare innom bilen for å hente tørre klær og det man ellers trenger i dusjen.
Varm, rein og godt kledd var det trivelig å valse rundt i målområdet. Bakt "Paddlerpotet" til alle padlere sto på menuen og erfaringsutveksling er selvsagt etter en tur som den man nettopp hadde gått igjennom.

Det jeg sitter igjen med etter årets løp i forhold til tidligere løp er at denne gangen hadde jeg ingen vondter uten den jeg pådro meg da jeg entret båten under røffe forhold. Da fikk jeg nok en strekk som reduserte kapasiteten endel. Den sitter i enda, nå noen dager etter løpet. Men vondter har jeg hatt under Telemarkspadlern tidligere. Første året padlet jeg Australiabåten min. En håndlaget dekket sak i karbon og glassfiber  (Time Traveller) og med en sits som er svært vrien å venne seg til. Jeg husker jeg måtte strekke meg i båten en rekke ganger mens beina dovna vekk og det stakk i foten av blodmangel. Slike vondter hadde jeg ikke denne gangen. Jeg hadde heller ikke vondtene jeg hadde i underarmene under Dalsland Kanotmarathon i august. Hadde ikke antydning engang. Her tror jeg på plaseboeffekt og Ringer og andre salter i vannet allerede etpar dager før løpet. Verken under Tour de Gudenå eller Telemarkspadlern i år har jeg hatt antyding til kramper i føtter eller sitteknuter. Helt pussig.

Teknisk brukte jeg tiden etter Gudenå til å jobbe teknisk. Burde nok sitte litt mer rett og framover i båten. Åra er justert til 216 og det passer veldig godt med grepet jeg har på åra. Nå sklir ikke høyrehånda ned på årebladet, men holder seg på tape-merket jeg har limt på åra. Jeg jobber aktivt med åreisett og frekvens og prøver å bruke de store musklene gjennom hele åretaket fra tå, gjennomlår og mage til bryst-, skulder- og ryggmuskulatur. Dette gir god og jevn fart i båten. Jeg har dessuten blitt bedre til å padle medsjø og medsjøpadlingen er ikke lenge så energikrevende som tidligere. Det som blir utfordringen er trimmingen av båten før løpet. Hvilken årelengre og vridning på bladet. Hvilket ror jeg velger og hvordan jeg legger opp løpet basert på min reduserte lungekapasitet støttet av astmamedisinen jeg må ha for å kunne gjennomføre på det nivået jeg er på. Har heldigvis legeerklæring, så ingen kan ta meg for doping. Men en gubbe som nærmer seg 50 klarer seg godt og klarer målsettingen år etter år om å være blant de fem beste i Telemarkspadlern.

Tour de Gudenå marathon for tredje gang

Tour de Gudenå 2012
En plass ned, en plass opp

Årets lengste mål er gjennomført. 120 km på danske åer og søer er gjennomført i tildels vindfulle omgivelser. Jeg vil i alle fall kalle lørdagen for vindlørdag.

At det lå an til å bli blest merket vi allerede få kilometer sør for Hirtshals dagen før. Et vindkast røsket i bilen og i et glimt skimtet jeg noe som flagret bak bilen. At det var en vest og et cockpit-trekk oppdaget vi noen kilometer seinere da vi stoppet for å tanke. Så synd tenkte jeg, strammet reimene på kajakken med den tapte vesten og trekket, og kjørte videre. At vesten ble gjenfunnet av den rettmessige eieren 12 timer seinere var et lite under. Saken var nemlig den at eieren satt på neste ferje og visste at vesten var tapt. Bilens eier ringte meg opp like etter at de hadde tatt fatt på motorveien. Jeg spurte om hvor de var og om de hadde sett vesten. Var den grønn og svart kom det fra baksetet. Svaret var selvsagt ja! Den kjørte vi forbi for 100 meter siden. Seinere tikket det inn en melding om at vesten var gjenforent med en lykkelig eier.

Dette skjedde mens vi hadde pastaparty på Silkeborg vandrehjem. En av våre holdledere hadde laget sausen hjemme og kjøpt dansk pasta på veien. Det var deilig og man var mett og lykkelig og klar for hvilen før de neste dagers dyst.

Arendalsgjengen før start

Rommene vi hadde fått på Silkeborg Vandrehjem var utrolig fine. Det var et seksmannsrom og et firemannsrom med en ekstra seng i hvert rom. Så fine at de allerede er bestilt til vårens treningsleir. Høy standard og i elvekanten like før mål.

Spenningsnivået var høyt og vi kjørte mot Skanderborg for de siste startforberedelsene. Vi dro til samme plass som året før og hilste på gamle kjente som om vi så dem i går. Det var konkurrenter vi hadde møtt sist år, og det var konkurrenter vi hadde møtt i Dalsland. Hyggelig var det uansett å møte dem. Båtene kom på vannet og man hilste på fordårets kamphaner. En nybakt dansk mester i havpadling var der i sin Isbjørn. Godt kjent fra året før og i kampslag. Fylkir er en islands kraftkar det er vrient å måle krefter mot, men bølgen etter båten hans er deilig å ligge på dersom man er heldig å få heng, noe både Thomas og jeg erfarte hver våre dager. Det ante meg raskt hvem som var vinnerkandidaten, jeg vil vel si at Fylkir var den symbolske vinneren i fjor i og med at han hadde et havari i starten av fjorårets løp, andre dagen og tapte med det en sikker seier.

Det bar avsted. Litt roligere i år enn året før, eller er jeg bare i bedre form? Følgebåtene var der også og de viser vei denne gangen, i motsetning til året før. Vi gjorde oss ferdige med Skanderborgsøen og passerte under både jernbane og motorvei, lite ante vi hvilke prøvelser vi stod overfor. Vi som hamg noen meter bak Thomas skjønte ingenting da han plutselig stopper helt opp. Han hadde gått i "grøden" og hadde massevis av gress i roret. Med mitt modifiserte Citus gressror, padler tvers igjennom uten å merke noen. De andre henger fast og er nær ved å gi opp. Jeg padler opp til Thomas og frir han for gress. Vi padler inn i elva og Thomas forsvinner bak meg, ryggende for å fri seg fra nytt gress. Jeg kommer til første overbæring som nummer tre. Etter overbæring er det på med leashen og ut på en forblåst Mossø.

Helge og Thomas med restene av ror

Etter noen hundre meter, går det bokstavlig talt rundt for meg. Jeg sklir sakte og sikkert mot styrbord og får meg en badetur i de kappe, snaue metern høye sjøene. Tre ganger må jeg entre før jeg kommer meg i gang igjen. Nå er forspranget på de andre tapt. Thomas er mer enn hundre meter foran meg og jeg stamper meg mot bølgene. Har nok tapt rundt to minutter, noe pulsklokka bekrefter etter turen. kartet viser et åttetall av min drift. Halveis over sjøen sklir Helge forbi i flott driv. Han ligger litt nærmere land og det virker som han har mindre sjø. Han feier forbi og er nærmere to til tre minutter foran meg ved enden av sjøen. Der fikk jeg den. Heldigvis kjenner jeg en snarvei og den vet ikke Helge om, så jeg kan knipe litt inn på han. Han padler sammen med en annen Thomas fra Danmark og sammen siger de nedover Gudenåen. Det er mange svinger nedover og jeg taper dem stadig av syne. På den lille Gudensøen ser jeg ryggene og prøver å finne ut hvor langt de er foran meg. Avstanden har ikke økt, og jeg ser lysere på det, især når Thomas slipper Helge et par kilometer før Ry. I den samme byen er jeg rundt tre minutter bak Helge og kun minuttet bak Thomas. Vår Thomas er da rundt syv minutter foran.

Det er deilig med hvilen. Fruen kommer med alt vi trenger og jeg er klar for motvindspadling til Silkeborg. Før Julsø har jeg nådd igjen Thomas dansken. Vi ligger side ved side. Jeg håper og tror at Kristian kan nå oss igjen slik at vi kan være tre om å jakte Helge. Det viste seg i ettertid at Kristian var på det korteste 30 meter bak meg, men så kom Julsø og utfordringene der og det sammen med forspilt energi for å nå oss igjen, førte til at Kristian måtte nøye seg med blikkontakt på samme måte som vi måtte nøye oss med blikkontakt med Helge. Faktisk økte Helge med ytterligere to minutter, mens vi økte med tre til Kristian. Thomas og jeg avtalte fells målgang i Silkeborg og holdt oss til planen selv om det ble et par showoff-spurter til ære for fansen like før mål.

Thomas bruker baugfila og sikrer medalje

Status etter målgang var at det var rundt 17 minutter opp til Fylkir og 14 til Thomas. Jeg hadde padlet 25 minutter seinere enn  året før og tidsplanen sprakk. Helge lå fem minutter foran meg og spenningen var om han eller jeg hadde brent opp for mye krutt allerede første dagen. Til min store glede hadde jeg ingen kramper eller vondter. Jeg hadde vann blandet med "Ringer" fram til Ry. Vil nok ha sportsdrikke neste gang allerede fra start.



Dag 2
Med friskt mot og en dose lovlig astmamedisin mot min astma, var jeg klar for neste dag. Dagen i forveien hadde jeg glemt å lade opp med medisin i Ry, det måtte jeg ikke glemme denne dagen. Med 70% lungekapasitet er det viktig å ha alle alveoler klare for innsats.
Det startet friskt, men ikke for friskt. Jeg fikk en god bølge av Fylkir og fulgte den noen kilometer, forbi den nye motorvei-broen og et stykke videre. Valgte å padle mitt eget løp da det ble tilløp til ujevn padling, noe som jeg vet av erfaring tapper krefter i lengda.

Det ble til at jeg ble liggene aleine og så de tre i ledelsen gli sakte fra, men de hadde ikke mye større fart enn meg. Etter nærmere en time hørte jeg den klassiske hvislingen fra en båt som nærmet seg bakfra. Nå kommer de første toerne, men du verden så tidlig denne gangen. Men så kjente jeg igjen båten til Kristian og han hadde Helge på slep. Kristian var godt forberedt på Gudenåen og hadde gressror. Helge hadde kuttet roret kvelden før og hadde ikke problemer med gress lengre, men kajakken var mer ustødig.

Mitt orginale ror mot uorginalt gressror

Vi holdt sammen en times tid. De tre første toerne passerte like før vi kom inn i deltaet til Tange sø. Vi skimtet fortsatt de tre i ledelsen og så at Thomas padlet aleine. Det kom noen  toere til og da jeg oppfattet at Helge ville legge seg på en bølge, la jeg meg tett på ved siden av bakerste padler i en toer. Jeg fikk godt heng et stykke og hadde plutselig god avstand til både Kristian og Helge. Helge badet dessuten kort tid etter og avstanden økte. Jeg fulgte samme taktikk og hang på sidebølgen så lenge jeg følte det var forsvarlig i forhold til pulsen. Slik holdt jeg det gående over Tange sø. Jeg var nærmere tre minutter foran klubbkameratene ved denne overbæringen og følte meg jaget.

Det var deilig med hvilen. Thomas var ikke mer enn tre minutter foran meg og jeg var pigg.  Neste legg ned til Langå visste jeg var et stykke på i underkant av to timer alt avhengig av hvor mye medstrøm vi hadde. Jeg ble padlene aleine, de som passerte var for raske og jeg hadde god fart. Like før den velkjente jernbanebrua før Langå ble jeg passert av de tre første elitepadlerne. Noen minutter seinere kom neste pulje. Dette var padlere i verdensklasse og de seg fra meg i tilsvarende tempo som toerne.
I Langå var verken Fylkir eller Thomas reist. Thomas hadde økt litt i forhold til meg, og Kristian holdt samme farten. Helge hadde falt av og nå var vi likt tidsmessig. Sluttspurten var det som skilte meg fra fjerdeplassen.

Jeg startet friskt, satt lueskyggen bak og fulgte en mix toer noen kilometer nedover før kroppen sa at dette gikk for fort. Det seg noen få toere forbi og kun en K1. Det var båten til Rene Olsen, men han hadde lånt den bort til en lagkamerat og vekk var han også. Jeg holdt da 11.9-12 km og var svært tilfreds med farten. Ved motorvei-brua hadde jeg los på to toere som seg lagsomt i fra. Jeg prøvde å holde avstanden og klarte å gli under målseilet i over 12 i fart. 120 (115)K Var gjennomført. Albuen hadde vondter, men jeg hadde ikke sittet vondt, eller hat kramper i det hele tatt. Kjente anstrengelsen i høyre håndledd og venstre albue. Dette tror jeg skriver seg fra et krampeaktig grep dagen før.

Kristian kom i mål i godt driv og hadde gjennomført en flott løp. Helge var sein og for sein til å slå meg. Fjerdeplassen var sikret og klubben gjorde beslag på plassene fra tre til seks.
Landcrewet hadde gjort en fabelaktig jobb og etterhvert kunne alle syv fra klubben hente sin velfortjente marathon-trøye årgang 2012.

Statistikk:
Ry: 2010 - 3:00, 2011 - 2:40, 2012 - 2:50
Silkeborg: 2010 - 4:43, 2011 - 4:20, 2012 - 4:46
Tange: 2010 - 2:56, 2011 - 3:10, 2012 - 2:10
Langå: 2010 - 2:00, 2011 - 1:50, 2012 - 1:56
Randers: 2010 - 11:03 (1:15), 2011 - 10:29 (1:10), 2012 10:46 (1:11)
2.dag: 2010 - 6:21, 2011 - 6:08 og 2012 - 6:02

Via Polar Personal Trainer har jeg løpsloggen fra løpet (puls, fart, kart mm):
Dag 1
Dag 2

Preikestolrock 2012 og reisen hjem

Her er noen opplevelsesbilder fra årets Preikestolrock 2012 i Figgjo-Hallen og Kom og Dans miljøet i Sandnes. Fra Preikestolen kjørte vi via Brokke-Suleskarveien og dersom du kjenner igjen doningen så var det altså oss. Vi overnattet i vann/iskanten på 850 moh.

2012Preikestolrock

Mere kommer!

Kuling ut av sekken

Nytteverdien av sikkerhetsutstyr i surfski og kajakk generelt kan ikke understrekes sterkt nok. Riktig bekledning, Leach, åresnor og VHF er det som duger for røffe forhold. Greit å ha alt samlet når man først går i vannet. Det er ingen garanti for at den vanntette mobiltelefonposen er tett nok!
 
Årets førte konkurranse var lagt til Jeløy rundt i Moss. Camperen var montert på hekken av bilen og en ekstra kajakk fikk låne plass på taket før nesen vendte mot Moss. Vel framme var det en til som hadde samme tanke som meg og hadde parkert sin camper så nær stranda som mulig. En hyggelig kar og konkurrent fra Sandnes. Han hadde for anledningen lånt en rå karbonutgave av et Nordic kayaks surfski. Fiskekajakken ble hentet av karen jeg hadde sagt et selvsagt ja til å hjelpe, og natta stod for døra.

Fra Wildcat Pickupcamper

Litt urolig søvn blir det dagen før en konkurranse. Jeg hadde litt bange anelser om at været kunne bli røft uansett værmelding.

Fra Wildcat Pickupcamper

Morgenen opprant med strålende sol og det var bare å innta frokosten på verdandaen ute i det fri. SUP (Standup-padlerne) gjorde seg klare til sin start kl. 09:00. De hadde følgebåt og 150 boller til de tre som dro avgårde.

Fra Wildcat Pickupcamper

Ferja med Helge og Hans Jørgen kom over en speilblank Oslofjord kl. 09:30, med dem kom vinden. Den kom i kjølvannet til ferga. Den økte gradevis og under skippermøtet kom de første hvite skumtoppene og det ble stadig flere. Vindbølgene kom samtidig. Skijakka ble skiftet ut til fordel for en varmere og tykkere padlejakke, klokt valg skulle det vise seg. Jeg var i kajakken 10 minutter før start og holdt meg for det meste innenfor molen for bølgene utenfor var i grunnen mer enn jeg likte. Minuttet før start var jeg klar på linja, da ble det knuffet i meg og samtidig som hornsignalet sendt de andre avgårde, lå jeg i vannet og sprella. Kjedelig! Var raskt oppe igjen og i gang. Jeg fikk ryggen til Hans Jørgen like foran og til le for meg. Jeg valgte å gå i en litt drøy bue for å ikke få slagsjøen nær land. Den kursen valgte ikke Helge og det skulle vise seg at det ikke gikk så greit med han nærmere land, men det får han fortelle selv, fasiten kommer seinere. Ved den andre røde staken over en båe ble jeg slengt ut av kajakken igjen. Klokka vise at jeg var 20 minutter ute i konkurransen. Kom meg greit opp igjen og i fart igjen. Nå beregnet jeg at jeg snart kunne vende med bølgene og ikke ha dem inn fornom tvers. Prøvde meg medsjø en gang, men kursen var ikke ideell, så jeg gikk skrått mot igjen. Ved neste forsøk var kursen korrekt. Jeg skimtet Hans Jørgen framfor meg kl. ett. Samtidig startet de første fabelaktige surfene og det gikk unna. Farten steg raskt til 14-16 km/t og jeg sklei avgårde. Nærmet meg HJ og det raskeste dekkede kajakkene. Var snart på siden av dem og da Gullholmen var passert hadde jeg god los på HJ. Han gikk svært nærme land mens jeg hadde fordelen av større bølger og flere surfer enn han og var snart forbi. Ved bøye en var han bak og jakten på de fire foran var i gang. De gikk rett på mens jeg gikk ut mot fjorden igjen for å fange bølger. Selvsikkerheten var god, det gikk jo også glitrende i Vajdaen. Surfene var effektive og jeg rant gjennom bølge etter bølge. Puffa litt på bølgetoppene, fikk cockpiten full av vann, men det rant ut med en gang det var nedoverbakke, og det ble det fort. Slik gikk det legget i hundre og jeg kom nærmere og nærmere nordsida av øya og sundet jeg regelrett grua meg skikkelig til. Husker fra fjordåret at det var riktig guffent og planla best mulig rute gjennom sundet. Jeg hadde en Fenn surfski like om styrbord baug. Av og til fikk han surf og rant ifra, andre ganger fikk jeg gode surfer og rant fra han. Jeg fikk han på babord side og kunne velge ideell kurs. I motsetning til fjoråret gikk det nærmest som smurt gjennom sundet. Litt anydning til at hekksjøer gjorde forsøk på å snu meg, men etter nærmere 45 minutter med medsjø taklet jeg det greit og kom meg inn i le. Endelig kunne jeg få litt drikke, det hadde vært vrient før det. I førstningen hadde jeg kun fått en hånd inn i de tynne muffene, men det fikk jeg ordenet etter bad nummer to. Nå var jeg glad for at jeg hadde valgt muffer. Vinden som nå sto imot gjorde at farten gikk fra 11-12km/t i snitt til under 9, for så å synke til under 8. Snart sank den til mellom 6 og 7, for så å vise 4-5. På nordenden av Jeløya var det mye tang og det føltes om om det var tang på roret, men tror neppe det var det for jeg gikk fra karen jeg vendte sammen med og jeg nærmet meg karen foran meg. Prøvde å gå i le av land, og det hjalp enkelte steder, men ikke på det siste strekket av mitt race. Jeg nærmet meg ei fyrlykt med bratt fjell ned mot sjøen. Foran meg skimtet jeg naboen på overnattingsplassen. Han hadde veltet og var på vei opp igjen. Nå var framdriften på 3 km/t og enten sto baugen i lufta, eller så var roret helt klar av vannet. Vinden fikk tak i baug og åra og jeg ble vrengt rundt på samme sted som sandneskaren. Prøvde meg på en selvredning, var oppi kajakken og så uti igjen. Neste forsøk gikk samme vei. Da kom karen jeg hadde padlet forbi og gav meg baugen sin. Han gav god støtte og rolige råd. Litt brysom for en som kan alt, men etter nærmere refleksjon, svært gode råd. Han tilbød til og med padlehansker, men jeg hadde muffer samt bestemt meg for å gå til stranda like under fyrlykta. Det gikk veldig greit og snart hadde jeg fast grunn under sålene. Jeg hentet fram min medbrakte VHF og kalte opp følgebåtene via kanal 8. Etter to oppkall fikk jeg svar. De hadde sett meg, ventet telefon og var svært overrasket over at de fikk en av deltakerne på VHF´en. Jeg sender en stor takk til KP-teknikk i Arendal som skaffet meg nye batterier på fredagen, de var verdt hver krone i denne situasjonen. Etter kort tid kom en svær ribb. Den ville ha meg ut i vannet og jeg måtte ut til jeg stod med vann til livet. Båten trakk seg imidlertid unna og bad meg dra over til et bryggeanlegg på den andre sida av neset. Dit dro jeg. Oppdagen en fantaskisk fauna og blomster jeg ikke ser hjemme. Det varmet i en kropp som nå var på ristepunktet av frost. Fire ganger i vannet gjorde at jeg var relativt kulsken. Ved bryggeanlegget lå en padler og hang i brygga. Han ville også gi seg og vi fikk hans kajakk på land. Etterhvert kom vi ombord i ribben samtidig som en ny deltaker takket for seg. Vi ble sendt ombord i en større overbygd og varm følgebåt og ble der den neste timen. Ullteppe, varm kaffi og kanelboller gjorde godt. At det var Garmin sin demobåt trigget en gadget geek. Her var mye snadder og jeg skjulte min Polarklokke. Nå fikk vi oppleve livet i følgebåt. De var flinke til å følge med på padlerne som forstatt stanget seg framover. 5 km gikk unna på en time. Vi ble først satt i land da karen jeg fikk hjelp av på vannet kom seg i mål. Da hadde den nedfrosne pdleren kommet seg såpass at han oppdaget at han var sjøsyk. Siden de ikke ville ha spying ombord valgte de å sette oss i land og der ventet dusjen.

Fra Wildcat Pickupcamper

Der var også Helge, men ingen kajakk til HJ. Helge hadde veltet etter noen minutter og vendt tilbake til start. Han endte opp i kanalen og hentet kajakken der. HJ ble hentet av en gammel losbåt og kun 13 fullførte. Naboen min fortalte at han hadde veltet syv ganger. De siste fire på vei fra kanalen til mål. Hva har man så lært av dette. Min klare anbefaling er to alternative løp. Det ene er hele runden, den andre er tidtaking på nordsiden av øya med alternativ målgang der. Der vil man kunne legge kajakkene i en trygg hav og hentes av følgebåter eller biler. Å stange seg i motvind av kulings styrke har ingen mening. Det er null framdrift. Stevnet får dårlig omtale og jeg tror jeg snakker for de fleste, det blir unfair å padle på ren trass tilbake til utgangspunktet. Alternativ nummer to er å starte to timer tidligere. Da vil man ha mulighet for å komme hele runden rundt. og dårlig vær/solgangsbrisen vil ikke hemme nevneverdig. Gufne områder blir langt snillere og de fleste blir happy. Ved tidlig start har man også mulighet for å legge en annen bane om forholdene ikke tillater runden rundt øya, eller at man eksempelvis kan ha en medsjøregatta til Son. Jeg ville nok foretrekke en medsjøregatta i mai og heller velge Jeløy rundt i september. Nok en gang konka mobilen til Helge. Det er bærbar VHF som duger, mobil i poser er en løsning som ikke alltid duger.. Jeg anbefaler alle å ha med en VHF for sikkerhetens skyld. Det koster ikke allverden og sertifikatet er til nytte. Lenke til puls og kart: http://www.polarpersonaltrainer.com/

Treningleir i Silkeborg

Høyt ambisjonsnivå, gode erfaringer og magnetisk tiltrekningskraft til padlesportens danske Mekka, førte 10 treningsvillige padlere til treningsleir i Silkeborg rett før påsken 2012.

Er man på treningsleir, er det itto knussel. Et strengt regime regjerer og to daglige økter er obligatoriske. Silkeborg er valgt både fordi byen er Arendals danske vennskapsby og har samtidig et av skandinavias største padlemiljøer. En morgen kan man treffe 70 padlere på de danske åer.

Vi reiste nedover torsdags i middagstid for å rekke ferja som denne gangen gikk fra Larvik. Seint om aftenen ankom vi Danhostel Vandrehjem (Silkeborg vandrehjem) og rommene stod klare for oss. Neste morgen var morgenmaten bestilt og den er i særklasse, ingen over, og ingen ved siden av. Etter morgenmad (frokost) var det i båtene for å kjenne på følelsen. Det ble raskt en tur ned til Himmelbjerget på de raskeste av oss. Ettermiddagsøkta ble en rundtur langsetter sivkantene på jakt etter et yrende fugleliv og vakre opplevelser.
Vidar R. hadde ordnet i stand en kjøttgryte som vi alle nød denne fredagen.

Gressplenen foran oss og langs elva var dekket av 13 kajakker fra Arendal. Da vi kom tilbake etter økt nummer to på fredagen så vi til vår store glede at det var langt flere kajakker på plenen. Det viste seg at fire kajakklubber fra Århus hadde sin vårsamling denne helga og vi kunne oppsummere med over 50 kajakker til sammen. Endel av dem var toere. Vandrehjemmet var fyllt opp av padlere i alle aldre, ferdighetsnivå og farsonger.

Morgenmaten på lørdagen var matsalen fullsatt av padlere i alt fra tørrdrakter til ullundertøy. Man var klar for dyst og nye svette turer i egen båt, eller en av testbåtene vi hadde med oss. Flere valgte den siste varianten og alle fikk prøve båter de fikk utfordringer i.

Lørdagskvelden ble det bankett med den nydeligste hjemmelagede maten og 60 padlere benket rundt bordene. Danskene overrasket oss ved at de var ihuga brettspillere og tilbakte resten av kvelden foran ulike spillbrett. Litt tidligere hadde Helge stått for litt underholdning da han prøvde seg på noe han viste han ville ha problemer med å klare, men han har badetradisjoner i Silkeborg, så han fornekta seg ikke og fikk noen turer i vannet etter sekunder i altfor smale båter.

Søndag var satt av til langturdag. Det ble en tur etter ruta til "Tour de Fiss" (Fra filmen Klovn the Movie). Vi padlet til Rye, pauset der, før vi padlet tilbake til den idylliske Ålekroa hvor vi hadde utendørsmåltid i solsteika. De fleste nøt kjølig drikke og bedre kan man ikke ha det når man er tørst etter 25 km padling.

Da kajakkene seinere på kvelden var lastet på hengeren gjorde man opp status. Den med flest km hadde mer enn 120km, selv hadde jeg 110 og der lå brorparten av oss.
Vi hadde opplevd Silkeborg i nydelig vårvær og nesten ikke motvind i det hele tatt.
I ettertid har kroppen hatt godt av langkjøret. Pulsen ligger der den skal på langøkter i motsetning til før treningsleiren.

Fil med mine treningsresultater med puls og kart kan du skue her

treningsleir2012

Tanker i en førjulstid

Julen 2011

Det stunder mot jul. Her i stua strømmer julemusikk ut fra nyinnkjøpt smarttelefon og musikken er lastet med fra nettet. Elevene og lærerne er sendt på nærmere fjorten dagers velfortjent ferie. Selv skal jeg benytte meg av velfortjent avspasering. Det blir nok av det med nærmere ni timer på jobb hver dag.

Hva tenker man så på etter et travelt høstsemester? Jobbmessig er det mye å tenke på. Jeg har hatt et flott semester som har gitt meg mye. Jeg har ledet en ungdomsskole og hatt sjansen til å stå bak kateteret flere timer i uka. Faglig har jeg hatt både lette og tunge stunder. Jeg har fått lov til å leke sammen med elevene i læringsprosesser som alle parter har glede av. Jeg har fått oppleve gleden av å se hva man kan få til bare man prøver og prøver og prøver, til slutt får man det til.

Det å få være med i læringsprosesser er svært inspirerende og det er ikke alltid like lett å knipe seg selv eller andre i å lære. Nå rett før jul er det nærliggende å se tilbake på hva elevene har fått i stand. 10.trinnet har arrangert juleball på skolen. Det var en stor glede å bli invitert til dette ballet. Elevene var kjempeflinke og de hadde lagt ned enorm innsats for å få til et vellykket arrangement. Det ble ikke noe tull og festen ble en suksess.

Dagen før elevene fikk sitt karakterark hadde skolen to julearrangementer. Hovedarrangementet var julegudstjenesten i skolen amfi. Her hadde elevene fra 8. planlagt og øvd på framføringer. Disse elevene fikk teknisk bistand fra elever på 10.trinnet som ordnet lyd og lys. Gjennomføringen var strålende. Jeg vil gleder meg over mestringen. Her var det elever som sto foran hele skolen og sang solo klokkerent. Juleevangeliet ble lest utennatt og det ble sunget av både en duo og en trio. Læregleden ved å framføre, høre sin egen stemme og korrigere for unoter må jeg berømme. I tillegg la jeg spesielt merke til ivige ungdommer som lærte seg lyd og lysanlegg.

Man skal skryte av andre og jeg vil spesielt skyte av elevene, den skal de ha, de fortjener det. Jeg vil også skryte av gode kolleger som er med på å skape gode læringsstunder på skolen. Jeg er blitt kjent med gamle kolleger på en ny måte. Sammen har vi prøvd å skape en god hverdag for alle. Elevene og foreldre skal være stolte av skoletilbudet de får på skolen, det ligger mye omsorg, kjærlighet, kunnskap og vitebegjærlighet i lærerkorpset. Sist, men ikke minst må jeg skryte av lærerlaget i fotball som slo elevene for første gang på mange år. Den seieren smakte.

Dette var mye skole/jobb. Året har bestått av mye annet også selv om trening har fått en særlig plass ved siden av småforskning for Universitetet i Oslo. Det har blitt et år i padlingens tegn. I den idretten har jeg nådd årets målsetting. Det blir vanskelig å matche den i året som kommer. Jeg kan nå betrakte medaljer både fra Sverige og Danmark. Noen vil nok si at det er en kjempeprestasjon å få de plasseringene jeg har fått, og ja, det har kostet. Jeg har nedlagt over 250 treningstimer. Det blir dager av sånt. Jeg har padlet over 1650 km i kajakk. For det meste i Vajda Surfskien jeg anskaffet i vår. Nå vinterstid blir det padling i Australia-båten. På sure høst- og vinterdager blir det noen timer på padlemaskinen. I vinter var vi heldige å ha flott vintervær, så det ble endel km på ski. Nå har jeg i tillegg anskaffet meg rulleskøyter slik at jeg kan variere treningen endel. Kiloene har rent av så jeg er bortimot 7 kg lettere nå enn på samme tidspunkt i fjor.

Det har blitt noen Danmarksturer. Tre av dem er gått til Silkeborg. Det startet med treningsleir like før påske. Så var det swinghelg sammen med dansevenner fra Danmark. Den siste turen til Silkeborg var Tour de Gudenå som hvor jeg endte på pallen i min klasse. Jeg må slå et slag for utmerkede opphold på Danhostel Silkeborg, eller Silkeborg vandrehjem som er kjent som. Makan til bedre mat skal man lete lenge etter. Helt topp karakter. Burde ha en stjerne i Guide Michelin.

2011 TDG

Sommer og Frankrike kan bli et mantra. Nå ble det ikke bare Frankrike, det ble 9-10 land i alt. Vi var nesten i Spania, dvs. vi hadde Spania på den ene siden av veien og Frankrike på den andre siden. Vi jaktet Tour de France og endte på en fjelltopp i tre dager. Vi var i godt selskap. Vi var vel etter nærmere overslag flere tusen som gjorde det samme. Det var en fantastisk opplevelse å se hvordan man rigget opp og ned et av verdens største idrettsarrangementer. I tillegg var det å leve på et tilfeldig jorde fire meter fra veikanten en opplevelse jeg gjerne opplever igjen. Vi levde i vårt Pickup-telt som tjente som bolig for oss i over fjorten netter. Det gikk ut over teltstenger, så nå er det knapt en orginal tilbake og teltet er pensjonert til fordel for en Fourwheel Camper vi importerte fra Tyskland i høstferien. Kan godt skrive om den siden vi har betalt vår importskatt. Vi har fått vår lille hytte vi kan ta med oss der vi setter kursen, om det er Nord-Norge eller Rivieraen, den er laget for å tåle de fleste værtyper. Har dessuten komlettert det hele med en sammenleggbar Brompton-sykkel fra England.

TDF-2011

Avslutningsvis vil jeg skrive litt om været vi har hatt i år. Det har vært skikkelig vær. Det har gått hardt ut over brygga i Strømmen. Der tok flommen med seg brygga til slutt. Heldigvis har vi naturskadeforsikring slik at brygga kommer opp igjen om enn i annet materiale enn tre på den nederste brygga. Øverbrygga er fra 1800-tallet og holder fortsatt. Vippa har fått seg juling den også, så der må det sveises! Huset står som det har stått i nær 300 år. Til neste år kommer det nytt tak med gamle stein. Det gleder vi oss til.

Wildcat Pickupcamper

Helt til slutt vil jeg takke for all inspirasjon jeg har fått da jeg har fartet rundt sammen med professor Hauge fra Universitetet i Oslo. Jeg har bestemt meg for å ikke ligge på latsida i juleferien, så da blir det å sette seg ned med materialet og analysere seg fram til gode digitale praksiser ved svært forskjellige videregående skoler rundt forbi. Jeg gleder meg og kan røpe at jeg har tatt med meg tips jeg har fått underveis og prøvd dem ut i egen praksis. Det er bra for ånden å ha noe intellektuelt å jobbe med. Masterstudiet har ikke drept lysten til å lese og forske. Jeg leser faglitteratur og blogger. Henter bøker på Kindle og fordyper meg i temaer jeg fant interessante på studiet, men som jeg ikke rakk å gå i dybden på. Jeg må også berømme en av mine medstudenter som allerede har rukket å skrive bok; "Les mindre, forstå mere...." Jeg tar med meg tipsene både i egen praksis og når jeg selv skal sette meg inn i tekster.

Da gjenstår kun å takke for året som har vært og alle gode ønsker om året som kommer. La meg slippe å sitte med kvalmen i halsen på et ferjeleie i utlandet og etterlyse en sønn som godt kunne ha vært sammen med sine ungdomspolitikervenner da de smalt. Heldigvis var ikke mellomste der han kunne ha vært, men la oss alle slippe å ha den opplevelsen igjen.

La oss verne om hverandre og varsle om dem som avviker, bedre å melde en for mye enn en for lite. Vi må bry oss om hverandre og se til at alle har det godt og ikke lukker seg inn i egen fortreffelighet og genialitet. Vi har ikke råd til å miste noen!

Tanker rundt nasjonale prøver i lesing i egen kommune 2011

Løft kunnskap om lesing inn i alle fag. Det leses i alle fag og alle som underviser blir også leselærere.
Resultatene fra Arendal viser at en stor andel av populasjonen som har gjennomført nasjonale prøver 2011 ligger i grenselandet mellom de ulike nivåene nasjonale prøver deles inn i. På femte trinn er det tre nivåer, mens det er fem nivåer på 8. og 9. trinn. Nasjonale prøver i kommunen viser at jentene skårer bedre enn guttene. Kan tekstene elevene blir presentert for ha noe å si, hva fenger? Er det tekster som fenger mer hos jentene enn hos guttene?(Les mer i "Lesedidaktikk" av Astri Roe) Det som likevel kommer fram er at gutta skårer dårligere enn landet ellers, så noe kan være spesielt for gutteelever i kommunen.

På femte trinn er det klare kjønnsforskjeller og det kan synes som om trenden fortsetter på 8. trinn; her er fortsatt klare kjønnsforskjeller. Jentene kommer bedre ut av det enn guttene! Høyerere opp i trinnene er det færre elever som fritas, men kommunen er flere prosent over landsgjennomsnittet i forhold til fritak og praksisene viser stor forskjell mellom skolene. På 8. og 9. trinn er det forbedring på 5% på nivå 1 og 2 i forhold til tidligere år. Dette er en klar forbedring når man ser trender gjennom flere år. Følger man et trinn fra femte til 9. ser man også klar bedring. For å bli bedre er det viktig å reflektere over egen praksis og da kan spørsmål som: Er det kultur for tilbakemeldinger fra trinn til trinn på skolene? Gis det tilbakemeldinger? Har man et system for systematisk erfaringsdeling med klassetrinnene under? Bruker man resultatene til en kartlegging av: andel lesesvake? andel gode lesere - hvor plasserer elevene seg, har man oversikt over gruppene på skolene, hvem plasserer seg hvor? Fungerer i det hele tatt denne prøven til å kategorisere elever, eller er skolene i besittelse av bedre diagnostiske verktøy?

TIPS:
Man bør hele tiden jobbe for å bli bedre. Dette er trekk innenfor teorier rundt lærende organisasjoner. Hvordan kan vi utvikle skolene til å bli en mer lærende organisasjon? Her er noen tips på nettsteder:
www.skolepraksis.no
Veiledet lesing - youtube.com (begrep;"guided reading")
udir.no - veiledninger til Kunnskapsløftet

Ved Nesheim skole i kommunen har man bygd opp spesialkompetanse og formet et eget lite lesesenter hvor Turid N. Nygård er primus motor gjennom et samarbeid med "Leseprosjektet Østre Agder". Nygård tar gjerne i mot besøk og mange har allerede benyttet seg av ekspertisen. Birkenlund skole har benyttet seg av henne flere ganger og alle trinn helt opp til videregående har nytt av ekspertisen - (Tar helst grupper på 10.)

Utfordringer for u.trinnet
- Er alle lærere på ungdomstrinnet leselærere?
- Hva med LUS på ungdomstrinnet?
- Hva med de lesesvake guttene? (jentene)
Hva med PPU/Lærerutdanning - hva ligger i studiene? Har kommunen påvirkningsmulighet i forhold til innholdet i dette studiet og hva framtidige faglærere bør lære om leseopplæring? Kan kommuene bestille innhold i studiet?

Kan dårlig syn være en mulig årsak til leseproblematikk
Et annet moment som mange har erfaring med i forhold til lesing er om synet til elevene er godt nok. Har man godt samsyn, hopper bokstaver og ord rundt omkring. Ser man skriften tydelig? Jeg vil anbefale mine kolleger å sørge for at de foresatte bes om å teste syn og samsyn. Det fins utmerket ekspertise i kommunen! Personlig kunne jeg godt utfordre politikerne til å vedta at alle 2., 3. eller 4.trinnselever screenes i forhold til disse synsrelaterte problemene. Jeg har vært rundt i de fleste klassene på skolen og snakket om resultatene og flere elever nevner at de blir svært trøtte i øynene når de tar prøvene. Flere av disse elevene viser det seg har samsynsproblemer. En ren konsekvens av synsproblematikk kan da bli at elever stemples svakere enn de egentlig er. Det er verken evner eller kunnskaper som er problemet, det er andre årsaker. I denne forbindelse må jeg referere til meg selv som tiåring da jeg var på "kjøttkontroll" hos helsesøster. Jeg hadde pugget bokstavtavlene på helsesøsters kontor og kunne alle bokstavene og deres plassering, selv de minste bokstavene. Realiteten var at jeg ikke så bokstavene, men visste utmerket godt hvilken bokstav som gjemte seg i den mørke skyggen helsesøster viste meg.

Kan elevene de grunnleggende lydene?
Flere ungdomstrinnslærere forteller at elever sliter med lyder og bokstaver. Disse ungdomstrinnslærerne opplever at de "får over" elever fra barnetrinnet som ikke skiller mellom B og D og andre kjente lydmikser. Det er da betimelig å spørre om elevene har automatisering av alle lyder! Lærere bør/må tørre å gå "ned" på nivået der lydene innlæres. Lydene må sitte! BD og annen lydproblematikk må på plass før man kan ta tak i lesingen.For de elever som sliter med diagnoser som dysleksi og liknende diagnoser kan få hjelp til å få større utbytte av lesing. Norges Blindeforbund har nyttige hjelpemidler dyslektikere har stor glede av! I Danmark (http://www.videnomlaesning.dk/) har man tilsvarende senter som Lesesenteret i Stavanger og det danske supplementet er et godt bidrag. Dansk skal være enda mindre lydrett enn norsk, så danskene har god erfaring med leseproblematikk med bakgrunn i at språket ikke er lydrett og de vansker det medfører.

Avslutningsvis er det viktig med egenvurdering og framovervurdering av egen leseferdighet! Det er viktig å innarbeide gode arbeidsrutiner hvor man legger opp til stategier rundt egen lesing. Her er egenvurderingen sentral sammen med lesestrategier som overblikkslesing, nærlesing, søkelesing, bison-blikk og andre nyttige strategier du kan lese mere om i "Les mindre, lær mere" (Gunnulfsen 2011). Dette er en bok om lesestrategier med en god teoridel og massevis av eksempler for barnetrinnet. Forfatterne er nå i gang med en bok for ungdomstrinnet, det er bare å glede seg.Jeg oppfordrer alle til å lese mere faglitteratur om emnet. Arbeidsgivere må legge til rette for tilgang til faglitteratur og det må bli kultur for læring også blant de som jobber i skolen. Da kan vi kanskje bli en "mer lærende skole" slik Peter Senge har skrevet mye om i "Den femte disiplin - kunsten å utvikle den lærende organisasjon".

Frode Stiansen
Desember 2011

Kommunen har kursøkt i lesing i januar! Her er det ønskelig at folk melder seg på kurs.

Kilder:
Astri Roe 2009
Gunnulfsen 2011
Peter Senge 2011
Møte om Nasjonale prøver i lesing, Arendal kommune/skolekontoret - desember 2011