Med bakgrunn i skoleverket både gjennom en mangeårig karriære bak kateteret samt perioder i administrative stillinger har jeg tilegnet meg en kompetanse på bruk av IKT som hadde vært vel verd å prøve ut i andre sammenhenger.
Kan bruk av såkalte læringsplattformer være velfungerende i arbeid med personer som har psykiske lidelser.
Det er viktig med noen avklaringer før jeg går videre:
Læringsplattformer - LMS:
En pedagogisk læringsplattform (LMS fra det engelske 'learning mangagement system') er et sett av digitale verktøy som brukes i passordbelagte områder på nettet. Variasjonene av plattformene er store og det er rask utvikling på området. Bare i Norge er det flere programutviklere og leverandører på markedet. Dette gjenspeiler seg i grunn- og videregående skole samt høyskoler og universiteter. De mest vanlige plattformene er: ClassFronter (Fronter), It's Learning (ITS), First Class, Skolenettet og Moodle.
De fleste av disse plattformene er utviklet av kommersielle interesser, men det fins også noen som er utviklet gjennom en global dugadsinnsats på nettet. Moodle representerer en av disse og det er den jeg vil ta utgangspunkt i videre. Før jeg gjør det vil jeg nevne at Utdanningsdirektoratet i Norge har sin egen plattform på Skolenettet.no som har et unikt verktøy; Skoleavis.
Min visjon: Digitalt arbeid skal foregå gjennom en god nettleser
Vi lever i en moderne tid og i en verden som har en digital infrastruktur hvor snart store deler av verden er knyttet til stor båndbredde og hastighet på nettet. Nå kommer kravet om enkel bruk av verdensveven til beste for: kommunikasjon, skaperglede og samhandling. Skal vi få til dette må verktøyet være tilgjengelig og anvendbart uten tanke på at en må være et teknisk geni for å bruke verktøyet. Kravet til en PC må være som kravet til en mobiltelefon; skriver jeg en sms fra en mobiltelefon så skal hvilken som helst mobiltelefon kunne motta meldingen og vise den slik den ble skrevet.
Vi er i en verden som stadig blir mindre, men også i en verden hvor frustrasjonen over utvikling med bratt stigende utviklingskurve er en realitet. Dette fører til at mange faller av lasset eller melder seg ut. Med det nye er sjansen for å gjøre feil stor tror vi! Mange av oss kommer fra en generasjon hvor vi skrev med blyant og viskelær og etterhvert med penn og blekk. Mange leverte skolearbeid nitid innført med penn og det en fikk tilbake var ark fulle av røde merknader og understrekninger. Hva dette har gjort med selvbildet til manger vet vi, skrivelysten har forsvunnet men ikke ønsket om å kommunisere.
Jeg tror at mange av de som i dag er i arbeidsfør alder nå står framfor en tid hvor en kan realisere seg på en annen måte enn det gårsdagens oppdragelse tilbød. I dag kan jeg sitte foran en PC/Mac og skrive ned mine tanker. Jeg kan få retteprogram til å rette teksten og jeg kan få synonymordboka til å variere ordbruken. Jeg kan sende en enkel SMS i sms-språk som forstås av mottaker i den andre enden.
Hvor vil jeg hen med dette? Jo, jeg vil ta med meg elementer fra dagens og morgendagens skolehverdag inn i en voksenverden hvor en trenger et 'rom' hvor en kan bygge opp selvtillit og egenverd. Jeg tror dette rommet fins og kan brukes. Det må være et rom omgitt av orden og struktur samt mulighet for nøkler som låser eller låser opp rom jeg vil inn i videre. Til å begynne med vil jeg nok være i et rom hvor det er kun jeg som har nøkkelen, men etter hvert hadde det vært deilig å kaste nøkkelen, eller i alle fall gjemme den og åpne opp rommet for andre. Vi har mange rom, Haldis Moen Vesaas sa så klokt at du kan gå gjennom mange grinder, men ikke lenger enn til den inste.
Dette bør vi ha i bakhodet når vi tenker videre. Vi må ha private digitale rom som kun er våre private, men vi må også ha rom som vi kan dele med andre.
Perspektiver og systemkrav:
Moodle er opprinnelig en læringsplattform som er utviklet av og har brukere i en rekke land. Programmet er basert på bruk via nettleseren. Skal en opprette en Moodle-LMS i et nettverk så laster en ned programmet gratis og installerer det bak brannmurer i nettverket en er i. Brannmuren kan siden åpnes for tilgang (aksess) fra internett for registrerte brukere. Hierarkiet rundt tilgang fra nettet regulerer en selv. Eksempelvis kan en vise til Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og Høgskolen i Agder (HiA) som har tatt Moodle i bruk som klasserom for studentene. Videre har befalsutdanningen til Luftforsvaret på Kjevik tatt i bruk Moodle som klasserom for sine elever både på Kjevik og i en del andre Nato-land som driver med flymekanikkerutdannelse på F-16.
Moodle kan skreddersys. Videre er Moodle ferskvare - det betyr at programmet er under stadig utvikling, feil blir rettet og verktøy lagt til. Det betyr at mulighetene er store for å ta i bruk moderne og brukertilpassede verktøy.
Jeg tror at en person som har en eller annen form for psykisk lidelse vil kunne få hjelp med sine problemer ved at en veileder kan tilpasse rommene i læringsplattformen. I skolehverdagen kaller vi det nivånivellering og tilpasset opplæring (TPO). Et senter for personer med psykiske lidelser må kunne tilby sine brukere en dataopplæring tilpasset den enkelte. Det kan være fra den som ikke vet hvor 'av og på knappen' er til den som har høgskole- og universitetsutdannelse. Deres behov må kartlegges og så må en tilrettelegge opplegget rundt den enkelte. Dette føler jeg er løst i og med at en nå har PC'er tilgjengelig nærmest overalt. Et senter eksempelvis plassert i Arendal vil kunne tilby en infrastruktur som gjør at en kan ha med seg eller låne PC'er til bruk i sin egen egenutvikling knyttet opp mot lokale ressurser og mot verdensveven.
De lokale ressursene representerer et datanettverk bak brannmurer og et internt nettverk for lokal samhandling. Målet må være å jobbe her til en er moden for å presentere sine arbeider; Radioprogram kringkastet som Podkast, egenprodusert kunst - digitale bilder, blogger, diskusjonsgrupper, online prategrupper (Chat), egenprodusert musikk, egenprodusert Quiz og annet som kan være med på å forme mennesket.
Alt dette er mulig for en billig penge. Det en trenger er allerede produsert og nærmest gratis tilgjengelig. Kan en la sjansen løpe fra seg? Skal en skremmes av Virus, dataormer, trojanske hester og annet som gjør at en skremmes vekk fra å bruke verktøyene?
'Oppdragelse'
Litt oppdragelse må til for å få bukt med fordommer og dårlig nettvett.
Rent praktisk bør en så langt det lar seg gjøre bruke andre nettlesere enn Internet Explorer (IE) så sant en ikke har et veldig godt virusprogram. Et anti-virus program kan en riktignok laste gratis ned fra nettet og dermed er maskinen godt beskyttet. Når det gjelder IE så kan dette programmet tilpasses slik at det ikke er for åpent for ødeleggende krefter som også fins på nettet. Bruker en andre nettlesere som Opera, Firefox eller Safari (Mac), da unngår en faktisk det meste.
Om epost
Epost er et stadig tilbakevendende problem. Det sendes mye søppel på nettet. Mye av denne posten kan filtreres vekk, men det er stadig et problem at dataprogram ikke ser forskjell på hva som er søppel og hva som ikke er søppel. På verdensveven fins det mange epost-program som er greie å ta i bruk. I etter min mening gode nettlesere fins det også epost-funksjoner som gjør at nettbruken blir sikrere. Det fins web-mail og popup-mail.
Jeg er tilhenger av en god webmail som gjør at jeg kan lese min epost fra hvorsomhelst og fra hvilkensomhelst datamaskin - selv fra månen om det fins internett der! Min webmailkonto kan godt ha en pop-up funksjon som gjør at jeg kan få eposten inn i et program på min lokal maskin - men da vil jeg helst unngå å få søppel eller i alle fall ha et program som varsler om at nå er det søppel i postkassa di. Alt dette fins og har eksistert i en årrekke og utviklingen har ført til at alt er enklere og mer funksjonelt i dag enn tidligere. Jeg kan godt bruke epostprogram som Microsoft sin Outlook, men da må jeg ha effektive antivirusprogram som filtrerer posten jeg får. Bruker jeg gratisprogram som Opera Mail, Thunderbird m.fl. vil jeg ha større mulighet for effektiv filtrering av søppel og et snillere program for min datamaskin.
Framtidsvyer
Jeg skal kommunisere, dele tanker og deler av livet mitt med andre. Om det er jobbrelatert eller privat velger jeg selv. Jeg må lære meg å bruke de verktøy som er allment normalt å bruke. Jeg må kunne bruke min epost. Jeg må kunne finne sider og informasjon på internett. Jeg må kunne vite hva et podkast er, hva en blogg er og hva ulike nettsteder representerer rent etisk og moralsk. Jeg må kunne min nettvett og respektere at jeg oppholder meg i et rom hvor jeg blir sett og at det da stilles krav til hvordan jeg oppfører meg og hva jeg etterlater meg i rommet. Jeg må ta med meg min gode barneoppdragelse og tilpasse den til den nye verden vi nå omgås i. Dette stiller selvsagt krav og utfordringer til oss alle. Men det gjør også verden mindre.
Arendal 20.desember 2006
Frode Stiansen
onsdag, desember 20, 2006
Den Digital dimmensjon i arbeidet med Psykisk helse
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar