Dalsland Canot Marathon 2011

Min korte beretning er at jeg ble blant de 10% beste i k1h og det er jeg utrolig fornøyd med siden jeg var novise i denne sammenhengen, Båt, start, kramper i armene mellom 35 og 40 km er glemt når man har noe å mase på med de siste 8 km. Da glei surfskien utmerket i nærmest optimale forhold for denne kajakken. Vindsjø fra fornom tvers var nærmest en lek.

Min oppvarming bestod i å spise opp resten av grøten 20 min før start. Båten var på vannet 10 minutter før og jeg fant raskt startposisjonen jeg ville ha. En gammel seiler vet at startlinjen blir buet og legger seg da midt på buen og foran de andre. Det funka og jeg kom godt avgårde. På alle overbæringene lå jeg 5-10 minutter foran skjema, det var før motvinden på siste sjøen. Helge så jeg ingenting til før etter første overbæring. Da spurte jeg den pratsomme karen ved siden av meg hva slags båt som lå på bølgen min. Svaret kom fra båten bak: Den båden kjennå du godt! Og da skjønte jeg at det ville ble et race mellom Helge og meg.

Vi prøvde oss begge på å henge på forskjellige grupper. Jeg slapp først mellom andre og tredje overbæring. Fikk en sprut energi i kjeften før jeg ble innhentet av neste gruppe som jeg så hang meg på. Da så jeg at Helge også hadde sluppet de foran. Da vi hentet han inn valgte jeg å padle sammen med Helge siden han klaget over krampe i armene. Likevel slapp han og jeg var noen båtlengder foran han ved siste overbæring. Vi hadde avtalt en liten rast på denne overbæringen og det gjorde godt med de minuttene. På sjøen igjen etter noen brødskiver, banan og drikke meldte krampen seg i overarmene slik at jeg ikke turde dra på mere enn turfart noen kilometer. Til styrbord så jeg en gruppe komme opp, det var Helge og en med surfski i front. Jeg sluttet med til gruppa og fulgte den en halvtimes tid før jeg dro fra i front. Da var det 8 km igjen og velteføre dersom Helge hadde padlet sin nye. Mitt surfski tok motbølger og sidesjø på en flott måte, så det var bare å gi på.

Slik fortsatte det til mål og jeg var vel etter tida å dømme rundt 400 meter før Helge i mål. Først i dag ble jeg klar over plasseringen. Husker fra i fjor at vi var imponert over 29 plassen til Rune T. Jeg har med andre ord grunn til å være imponert over meg selv og min 29plass som da teller blant de 10% beste i klassen. Det er viktig å delta, men det er deiligere å slå Helge,

Når en ser hvor mange 2ere som er bak er det desto gledeligere at både Helge og jeg fikk plassering bak hverandre.

Til Ragnar er det bare å si at det ikke er lurt å padle ny båt, den erfaringen har jeg gjort og den gjør jeg ikke igjen.

Til gjengen på land er det bare å takke og bukke for tålmodighet, oppmuntring, utholdenhet og gode tilrop. De gjør alt for at det skal fungere ombord.

Jeg gikk ikke tom selv om jeg fikk lite utover drikke i meg underveis. Havregrøt gjør susen sammen med rikelig drikke dager i forveien.

Badetur i Oslofjorden

Jeg har vært på badetur i Oslofjorden.

Det har vært en tur man kan dra mye lærdom ut av. Badetemperaturen var god. En manger trøst var at crewet på land ikke hadde gjort det bedre uansett meritter.

Først må jeg berømme vinneren som padlet distansen (15,6 gps målt) på 1time 3 minutter. Det var rett og slett utrolig. Han kan noe jeg ikke kan, og vet ikke om det er behagelig å gå gjennom fasen for å lære den type padling, det er nemlig vått.

Først det herlige, så det våte. Å endelig kunne oppleve at surfskiet løp/fløy nedover bølgene, rant igjennom neste sjø og fortsatte videre til det ikke var nedoverbakke igjen var rett og slett utrolig, "heilt fantastisk". Den gleden hadde jeg like mange ganger som jeg hadde antall bad.

Det må sies om bølgene at det var vindbølger med kuling i ryggen slik at det brøt skikkelig på toppene. Av og til havnet vannet i i sittebrønnen, og da ble den full! Med andre ord korte vindbølger opp mot 2 meter. I tillegg gammel sjø kastet på tvers av hovedsjøene gjorde det ganske humpete til tider.

De første par kilometrene gikk nå greit, eller var det bare den første. Så var det uten varsel vått. Den nyanskaffede "Leachen" - lenka mellom skiet og meg fungerte ypperlig og jeg kunne enkelt dra meg bort til båten og etter et par forsøk var jeg i farta igjen. Jeg hadde ikke åresnor, men så at åra ikke er den som blåser bort i kulingkasta, det gjør derimot surfskiet.

Andre gang jeg gikk rundt var en liten stund etter. Da var baugen til en havkajakk god å ta tak i, Vedkommende i båten hadde gjort det før og satt baugen der jeg trengte støtte, så var det bare å fortsette. Nå gikk det greit en god stund, fire fem kilometer, så var det rundt igjen. Saken var den at man måtte padle med sidesjø, litt aktenfor, da hendte det ikke rent sjelden at jeg stoppet helt opp i bråttsjøene, gjenvant ballanse og karret meg videre.

Følgebåten var like i nærheten hele tida. Da jeg gjorde tre entringsforsøk ved neste vannkjenning, holdt følgebåten seg i nærheten uten at jeg trengte assistanse.

Halvveis i løpet startet skliturene. Da kunne jeg ta sjøen rett aktenifra uten å komme faretruende nærme land og nå var det ekstatisk ombord. For en fart, for et kick, må bare oppleves. Det var som å stå rett ned et brattheng på slalomski.

Jeg klarte meg gjennom den verste og høyeste sjøen og nærmet meg mål. Det ble etpar entringsforsøk i Lysakerfjorden før jeg fikk stille vann bak bryggeanlegget hundre meter fra mål.

Lesson learnt: Sikkerhetsutstyr er viktig. En leach med elastisk bånd er verd sin pris under ekstreme forhold. Entring i stor sjø går nesten helt greit, det er alltid mindre bølger etter de største, så det er tid til å komme seg i fart igjen. Pulsbelte trengs ikke de første gangene man prøver seg i stor sjø, jeg mista brikka, så den ligger der ute et sted. Klokkas plassering er på håndleddet, det er ikke sjans til å kikke på den når det er kuling. Dataene fra GPSen kan sjekkes i ettertid. Jeg fikk ødelagt reima og det er et under at jeg fortsatt har pulskolkka. Den er nesten like hel, men skulle ikke vært plassert på vesten. (Polar har ikke sterk nok sender til at jeg kan feste klokka på fotreima).

Skulle jeg blitt hjemme? Nei, det var gøy og det gikk bra. Jeg fikk se de skikkelig gode og jeg fikk med meg uvurderlige erfaringer. Tidtaking hadde vært unødvendig. Værmeldinga meldte om silkeføre helt til jeg satt i bilen. Da kom kulingvarslene. Kun to personer ble meldt savnet, men Politiet meldte raskt at de var i gode hender i Politibåten. Det var to damer i en dekket toer. En uegnet båt for dagens forhold

Maratonveien til medalje

Tour de Gudenå 2011

Man vet ikke helt om en skal ha en flau smak i munnen eller om en skal ta innsatsen som god og tolke resultatet som svært tilfredstillende. Jeg begynner med slutten. Det ble bronse i havklassen. Jeg nådde to mål, det første var å komme på pallen, det andre var å tyne rekorden til under 10 timer og 30 minutter. Jeg nådde begge målene.

For begynne med starten. Plutselig gikk startskuddet og man var i gang. Etter et par kilometer padlet teten helt feil. Den besto da av to. De var utenfor praiehold siden de holdt en annen kurs lengre fra land en meg. Dermed var jeg i teten og den som skulle finne trange innseilinger i dansk skov. Med god stedsans klarte jeg det, og klarte å holde teten nesten fram til første overbæring. Da hadde de to som var på villveier tettet luken og en av dem smatt forbi like ved brygga. Nå stod Mossø for tur, en åtte kilometer lang sjø som ofte er lunefull. Siden det var litt sidevind valgte jeg å holde en buet kurs som gav meg litt landskygge. De to i tet gled litt fra meg mens jeg kjørte mitt eget løp. Emborg bro nådde jeg etter knappe to timer. Broen er starten på Classicen. Nå kjente jeg resten av ruta godt. Jeg hadde elva og sjøene inn mot Ry for meg selv. Farten var god og overraskelsen stor da jeg etter 2 timer og 40 minutter var framme til første pause. Det var over 20 minutter raskere enn året før. Hittil hadde ingen tatt meg igjen og det tok fortsatt noen minutter før første dametoer nådde pausen.

Så var det påan igjen. Julsø, Himmelbjerget og andre sjøer stod for tur. Nå gikk det litt tregere. På Julsø var det kappe sidesjøer og mye slagsjø som gjorde det vanskelig å henge på dametoeren som tok meg igjen. Det var en båt fra Oslo, så jeg heiet dem fram. De var gode. Å finne veien videre var ikke vanskelig, det var mengder av båter fra Classicen som viste den. Jeg for forbi dem på vei mot Silkeborg. Med meg på turen hadde jeg forøvrig hodepine og en kvalmende mage. Tror noe av årsaken var vesten som presset på halsen, årsak, tung vest på ryggen full av drikke. 3 kilometer fra mål ble jeg tatt igjen av beste K2-mix. Det var en toer fra Tyskland med tyske landslagspadlere. De skar forbi og ble raskt borte. Like før mål ble jeg nådd igjen av neste båt. Det var lederne av K2 senior. De var tydligvis slitne for jeg klarte nesten å henge på dem inn til mål. Det viste seg at de bodde på vandrehjemmet de også, så vi hadde en prat før vi halte kajakkene på land og en bedre dusj ventet. Padletid Ry-Silkeborg var ca 2 minutter bedre enn året før, rundt 1.42 på de 17 kilometerne. Jeg er tilfredsstillende fornøyd med det legget.

Litt om innkvarteringen
Vi var så heldige at vi fikk rom og full pakke på Silkeborg Vandrehjem. Helt knall. Da jeg kom opp på rommet hadde jeg utsikt til målgangen og fulgte Rene Olsen på jakten etter ny rekord. Så var det deilig dusj, vandretur i målområdet og tilbake til husets risbuffet. Topp mat og deilig hjemmelaget is.
Etterhvert som padlerne fant hjem kom det opp tørkesnorer overalt så det var rimlig fargerikt på utsiden. Kvelden ble tatt tidlig og lite hørte jeg til uværet som satt inn over natta.

Neste morgen var det opp i otta. Starten skulle gå klokka syv og da var det igang. Raskt ble vi to i teten. Rorvaieren røk på han som lå på andreplass og han måtte inn for rask mekking. Jeg valgte å padle mitt eget løp og gled nedover elva i godt driv. Da det nærmet seg Tange sø ble det mer og mer grøde i elva og plutselig ble farten en helt annen enn den jeg hadde hatt tidligere. Det ble tyngre å padle og jeg måtte inn til land. Der ble en stor klase fjernet fra roret og det gikk raskere igjen. Men akk, ikke så lenge, så var det på land i igjen. Nå hadde han med rorproblemer allerede passert meg. Han skal ha takk for at han tilbød å hjelpe meg, men så var han borte. Tredje gang jeg måtte på land ble jeg tatt igjen av fjerdemann. Han hjalp meg to ganger på Tange Sø, og han skal ha mange takk. Akkurat da angret jeg på at jeg ikke hadde vipperor. Rett før bro over Tange sø, helt ut av intet padlet jeg inn i et teppe av grøde. Det var som å få full stopp. Det ble styrketrening et par hundre meter før jeg måtte på land igjen. Da smatt fjerdemann forbi og jeg hadde et svare strev med å ta han igjen. Mer enn midtveis over Tange sø, så jeg noen "danske flyvepapp" som nærmest fløy over søen. Det var Rene Olsen og hans tyske konkurrent som lå langt til le for meg. De føyk forbi og det var bare å nyte synet og vinden i ryggen inn mot første hvile. Flyvepappen tok meg med to minutter på de to siste kilometerne, men jeg var heldig å bli kalt opp til neste start samtidig. Like før målgang på første legg, ble jeg tatt igjen av en K2mix som jeg hadde glede av den neste timen og vel så det på vannet.
Tallenes klare tale ble 33 padlede kilometre, 4 ganger på land, to stopp for å renske roret og 10 minutter lengre tid enn året før. Hvilen var like god som alltid og jeg fikk i meg masse drikke og næring.

Starten på 2.legg ble spesiell. Jeg ble kalt opp sammen med verdens beste maratonpadlere og det var "gildt". Plasserte meg rett bak Rene Olsen og gjorde et lite nummer av at vi begge padlet Vajda.
Jeg fikk "go" like etter at toeren var gått ut og padlet raskt opp på hekkesjøen. Den hang jeg på i mer enn en time. Slapp etter drøye en time og ti minutter. På den tiden var vi sjelden under 13 km i timen. Stor var overraskelsen over at jeg nådde fram til to etterlengtede broer betydlig tidligere enn forventer. Rett etter bropassering ble jeg riktignok tatt igjen av en firerbande hvor sistemann som hang på "gullbølgen" var Einar Rassmussen. Som vanlig heiet jeg fram de norske. Det gikk ikke superraskt med denne firerbanden, eller var det det at jeg hadde godt driv selv, så jeg så ryggene deres da de passerte mållinja i Langå. Dette legget på 22,5 km hadde jeg padlet på 1 time og 50 minutter. Det gjorde noe med hodet mitt. Det gikk raskt og det var bare 14-15 km igjen.

Langå
På land var det en god norsk koloni. Det var oppmuntrende. Jeg var kommet betydlig innpå toeren i klassen og det gjorde godt med drikke og tørr topp. Like før min start, da jeg tviholdt meg fast i en sjekte, lå den nevnte Rassmussen og ventet på sitt "Go". Vi vekslet noen ord og jeg satt pris på at han beklaget at han ikke hadde hørt heiinga. Hans ord var omtrent: - "Hei, var det deg vi padlet forbi. Jeg var så forferdelig sliten på slutten", noe jeg selvsagt hadde lagt merke til. Han ble ønsket lykke til videre og de fikk sitt go. Så fikk jeg mitt og kunne følge ryggene deres nedover elva. På dette siste strekket ble jeg tatt igjen av flere av elitepadlerne. Noen slang positive kommentarer til Surfskiet og kun en mente den ikke hørte hjemme på elva. Da inviterte jeg han til padling i mine hjemtrakter. Om det gav han energi eller hva, det er det bare å spekulere i, jeg klarte ikke å få heng. Nå gled det nedover elva med 5 minutter pr. kilometer. Det gikk som på skinner og jeg nådde det første gule skiltet; 6km igjen nøyaktig etter 40 minutter. Motorveibroen passerte jeg etter 55 minutter og det var tre kilometer igjen. Så kom en kilometer og den blå jernbanebrua var i sikte. Oppløpet var foran meg og speakeren oppdaget meg. "Nu kommer lige nr.9. Frode Stiansen fra Arendal". Maratondistansen var tilbakelagt. Siste legg gikk unna på 1t og 10 minutter og sluttid på hele distansen på 10 timer og 29 et eller annet.

Etter målgang
Det ble ingen endringer i toppen av lista. Det var bare å vente på premieseremonien. Jeg hentet min velfortjente trøye. Fikk drikke og salt mat innabords. Hilste på Tine fra Telemarkpadlern og koste meg i utstyrsteltene. Buffeten var veldig god. Det var koldtbord med masse forskjellige grønnsaker og svinekjøtt. Maten gled langsom ned, men den ble der. Etter å ha hyllet de raskeste og beste i deres seremoni, var det vår tur. Vi ble kalt opp sammen med tre andre klasser, blant annet den Einar Rassmussen var i. Gilt å kunne si at jeg har stått på pallen sammen med han i en padlekonkurranse. Rett før vi marsjerte inn i teltet hadde vi en sammenlikning av hender og vannblemmer. Jeg kom godt utav det. I skrivende stund et døgn seinere er hendene nærmest normale.

Spørsmål til slutt
Må bronsemedaljen forsvares? Kan tiden forbedres? Kan jeg padle med mindre ror i et surfski. Jeg sier ja til alle tre spørsmål. Fikk tips om hva jeg kan gjøre og skal ikke se bort fra at jeg gjør det i forhold til ror.
Egner et surfski seg på Gudenå? Til det vil jeg svare ja, det hører like mye hjemme som en fullblods racer. Bør klasseglene endres? Ja, det bør være en grense i forhold til bredden på en havkajakk. Alt smalere enn 53 går under surfski/havracer, resten går i havklassen.
Kommer jeg til å padle distansen igjen. Jeg stiller selvsagt og oppfordrer mine konkurrenter til å høste medaljer til neste år!

Klikk på bildet under for massevis av selvdigg!

2011 TDG

Test av Vajda Orca Training Surfski

Vajda Orca Training Surfski, førsteinntrykk

Kjærlighet ved første blikk! Er det snakk om det verdslige begrepet "god kjemi", eller er det rett og slett et paradigmeskifte innenfor padling.

Tenk deg å sette seg ned i noe så smalt som 43 (42,8) smale centimeter og så kunne sitte der med åra over hodet og føle deg trygg og i god ballanse. Det er mitt førsteinntrykk av kajakken. Setet var som skapt for min rumpe og mine 90 kilo pluss. Jeg har riktignok alltid padlet, men aldri racere - mest til og fra seilbåten/brettet eller ut til skjæra.

Vajda orca training

Klikk på bildet over for flere bilder av surfskiet

En annen kar som har like refleksjoner som meg rundt kajakken er Jonathan Sanders, tidligere Australsk mester i padling. Han har skrevet denne bloggen om Orca Surfski; http://www.surfski.info/reviews/item/1287-review-a-paddlers-opinion-of-the-vajda-orca.html Riktignok viser han en lettere utgave, men jeg har presis like erfaring i båten som han. På Facebook er det en fin billedlenke som viser prototypen av min versjon: http://www.facebook.com/media/set/?set=a.455270563934.243624.35862673934

Kort fortalt testet jeg kajakken og sammenliknet den med en Stellar Surfski. Jeg satt meg ned i Stellaren, padlet en kort runde og gikk tilbake til Orca'en. I Orca'en satt jeg som i en sofa, det opplevde jeg ikke i Stellaren. Det var bare å 'gi på' i Orca'en, ny åre for anledningen i tillegg, ingen heft.

Den første testen
Avtalte med selger Gorm i Gullpadleren at jeg skulle hente kajakken i forbindelse med NM i Maraton og de samtidige mosjonsløpene Nesøya Rundt og Vestfjordløpet. Det endte med at jeg ble utfordret til å padle Nesøya rundt på 9 km. Det gikk nå greit til tross for ekle side bølger på den første leggen. Snittfarten ble på rundt 11km/t og det er jeg fornøyd med i en ny kajakk på jomfrutur. Et annet pluss var at jeg ikke sovna i beina slik jeg har for vane i havraceren min. Der har jeg slitt med setet/sitsen hele tida og bein som dovner når jeg gir gass.

Vel hjemme i Arendal har jeg hatt snittfart på 12,4 over 2,5 km. Jeg har padlet meg rundt Hisøya og jeg har padlet på Elva (Nidelva) nesten opp til Rykenefossen. Alt går greit, også vind fra ulike kanter. Kan man bedre ha det? Mine treningskamerater foretar små testturer og en av dem er ekspert på entring av båten fra vannet. Han gjør det på sekunder. Pulsen er nok fortsatt litt høyere enn normalt på mine turer, men jeg har nå hatt langtur i 10kms fart med puls i 70-80%-sonen. Båten glir så lett at det ikke kreves mye energi i fremdriften.

Litt om båt, utstyr og forbedringspotensiale
Jeg liker utrolig godt roret, sparkebrett og pedaler. Båten styres utrolig presist uten at man krenger slik jeg har opplevd det i både Think og Stellar surfski. Roret er utrolig presist og båten går utrolig beint framover. En drøm for dem som liker å henge på bølgen slik vinneren av kvinneklassen i Nesøya rundt gjorde, jeg padlet forbi og hun slapp aldri.
Finshen på båten er førsteklasses. Solid håndverk tvers igjennom.

Hvor ligger så utfordringene? Jeg hadde sett at man hadde et selvlensingssystem slik man har i laserjoller. Siden det er en slags brønn under der lensehullet kommer ut, skulle det la seg ordne å lage et effektivt lensesystem som holder brønnen tom for vann selv ved relativt beskjedne hastigheter.
En annen utfordring er vann i sittebrønnen. Der fins dreneringsløsninger som har vært utprøvd med hell i andre båter. Ellers er jeg fornøyd med fotstroppene, fungerer utmerket og sparkebrettet gjør jobben og vel så det.
Sist men ikke minst er det en utfordring å unngå gress og tang i roret. Har sett at det lages såkalte "Weed deflector" som man limer fast rett i forkant av roret. Dette burde forøvrig være standardutstyr i padlebutikker.

Båten selges av gullpadleren.no og det hadde vært gøy med flere på sjøen.

Tanker rundt min master

Under følger noen tanker jeg gjorde meg i forbindelse med mitt muntlige forsvar av masteroppgaven:
Gjennomføringen av muntlig eksamen:
Tema, problemformulering og hensikt
Problemformulering: På hvilken måte bruker skoleledere web 2.0 i sitt daglige arbeid, og hvordan påvirker bruken deres lederpraksis? Verb: bruke, påvirke (endringer i ledelsespraksis) og utøvelse av ledelse (av hvem, formelle ledere eller ledede som går inn og ut av lederroller jf. Spillane).
Dette er et område som ikke er beskrevet i feltet utdanningsledelse tidligere, dermed må det brytes en del nytt land. Kun masteroppgaver innenfor informatikk (UiO) hadde beskrevet web 2.0. Jeg gikk noen runder med veileder før vi falt ned på en endelig problemstilling.
+ Dagsaktuelt tema, viser til professor Arne Krokan ved NTNU som reiser rundt til skoleeiere med foredraget ”Hvor er Platon når du trenger han” samt Interessegruppen ”IKT i utdanningen” og konferansen Kaliedo 2010 i Tromsø. Krokan er inspirert av Clayton M. Christensen.
Hensikt:
- Det kan tilsynelatende virke som ny redskapsbruk ikke tas i bruk før brukeren nærmest har garanti for at verktøyet virker og effektiviserer praksis.
+ Dersom jeg har avdekket en redskap som er rasjonell og enkel i bruk, samt framtidsrettet, kan det føre til at ledere tar redskapet i bruk som et ledelsesverktøy.
Teoretisk vinkling og sentrale begreper: - ledelse, mediering og redskapsbruk – sosiokulturelt perspektiv
- Teori om ledelse: Jeg har brukt to relativt like teoretiske begreper innenfor teori omkring ledelse; relasjonell (Sørhaug – makt og tillit og Møller) og distribuert ledelse (Spillane – man går inn og ut av lederroller). Ledelsesteoriene kan være relativt like og det er viktig for meg å få fram forskjellene. Relasjonell ledelse handler mer om avgrensning av makt i forhold til makt og tillit, mens distribuert ledelse handler om å gå inn og ut av lederfunksjoner.
Teori om mediering: Innenfor mediering og redskapsbruk har jeg også valgt to teorier, en knyttet til ”ledelse og redskapsbruk” i samspill (Vygotskys aktivitetsteori), den andre om redskapsbruk fra initiell kontakt med ukjente redskaper til aktiv samhandling (Säljö ).
Nettverkssamfunnet – arbeid i teknologiske omgivelser. (Hauge, Lund og Vestøl)
+ Teoriene har hjulpet meg i analysen av funn. Ledelsesteoriene har hjulpet meg til å presisere funnene. Det samme har teoriene om redskapsbruk, dette har gitt meg en mulighet til en triangulering som kan gi en mer presis og bedre forståelse av problemstillingen.
Metodisk tilnærming og kvalitetskriterier (troverdighet og relevans)
- Kvalitativ komparativ undersøkelse; Jeg har et lite utvalg, kun fire skoler i en relativt avgrenset geografisk region. Utvalget av informanter fra grunnskolen (fra fådelte til fulldelte), VGS er ikke berørt. Jeg har valgt et kvalitativt dybdeintervju ut fra en halvstrukturert intervjuguide. (Brekke, Ringdal, Holther og Kalleberg) Har bevist valgt vekk en kvantitativ undersøkelse. Tiangulering (Grønmo, men også Ringdal)
+ Jeg har hatt muligheten til å stille avklarende spørsmål underveis i intervjuene for å få fram nyanser og avklare eventuelle uklare svar.
- Det et lite antall informanter sier kan nok ikke generaliseres til et stort utvalg. Det dette lille utvalget forteller er kun en beskrivelse av informantenes hverdag og refleksjoner (Larsson og Holter [siterte Fog]).
+ Jeg har gitt en rik beskrivelse av skolene ut fra hvordan de beskriver seg selv og informasjon på statlige informasjonssider som GSI og Skoleporten. Jeg har avdekkes praksis som helt klart er relevant for mange andre brukere og som kan gi gode tips på hvordan man har brukt web 2.0 og tilsvarende teknologi våren 2010. Beskrivelsene av redskapsbruken er slik jeg vurderer den klart inspirerende for andre til å utnytte ressursene man finner i denne type verktøybruk. (Pr. Krokan m.fl.)
Troverdighet og relevans, sikring av reliabilitet og validitet, pålitelighet og gyldighet. (Larsson, Ringdal m.fl) - Sikring av kvalitet i alle ledd! (Larsson)
Empiri/erfaringsgrunnlag
- Ideelt sett skulle jeg gjerne ha funnet flere informanter med rike praksiser innenfor Web 2.0 i ledelse
Jeg har fått beskrevet en rekke redskaper som både er ekte web 2.0 og web 2.0 lignende redskaper en finner på læringsplattformer
De «ekte» er applikasjoner som; Dropbox, Wordle, Wikispace, Google docs, blog, forum, chat m.fl.
De web 2.0 lignende er kalenderfunksjoner i LMS, LSR (lese, skrive, redigere) tilganger i de enkelte rommene i LMS'et. Bruk og tilgang til hjemmesiden.
Drøfting og refleksjon rundt skolen i dag og skolen om ti år ut fra framtidsvisjonene til Clayton R. Christensen. Hans framtidsversjoner skremmer de fleste av informantene.
Beskrivelser/fortolkninger/analyser/drøftinger
Bruker Säljös modell på ”Direct edit”
Jeg bruker Spillanes ”Generic open school model” for å vise hvordan man kan distribuere ledelse samt analysere hvem som fungerer som leder i gitte sammenhenger, det kan være både formelle ledere og ledede. Jeg har analysert 4 ulike case for å beskrive 4 ulike praksiser og viser hvordan i form av bokser og piler.
Direct edit
Skole-hjemstandard
Kontroll på informasjon
Skolens hjemmeside

Sammendrag/konklusjon/funn
Jeg har nok funnet det jeg til en hvis grad forventet å finne, men en av informantene overrasket meg, der fant jeg en rik praksis jeg har lyst til å studere videre. Ut over det har jeg funnet eksempler på rik praksis hos enkelte, hvor de har funnet «sin» nytteverdi av redskapene de finner mest hensiktsmessig og funksjonell. Videre har jeg funnet og beskrevet en praksis hvor en leder inviterer inn mange deltakere i utvikling av styringsdokumenter.
- Beskrivelsen er nok et bilde av bruken i 2010. Om fem til ti år vil det nok være en mer nyansert bruk av redskaper og nye er nok kommet til. De enkelte informanter ønsker relativt enstemmig å kunne bruke mestparten av sin ledelsestid til direkte kontakt med de ledede øye til øye.
Aktuelle spørsmål og design for videre studier
Jeg ønsker å kunne gå mer i dybden hvor jeg vil se på praksiser, ikke bare blant et utvalg skoleledere, men også i lag under lederen. Dette kan være plangrupper eller team og deres praksis i forhold til redskapsbruk. Jeg vil her prøve å finne et lite utvalg med informanter som kan framheves som «best practice» som eksempel for andre. Utvalget bør samtidig favne hele skolen, ikke bare 1-10, men også vgs og kanskje også UH-sektor.

Frodes Tour de Gudenå 2010 - Maraton

Her er noen tekniske kommentarer til kroppens monitorering gjennom en av mine største og mest krevende konkurranser! Utgangspunktet er pulsbelte og Polar RS300 med GPS



Jeg har brukt trenings-loggen www.shapelink.com til å føre treningsdagbok, her er utdrag fra denne loggen med mine kommentarer:


Først en stemningsrapport sett fra supporten.

Kajakk » 4h 43 min

Tid: 4h 43 min Total distanse: 48.00 km Hastighet: 10.0 km/h Kilometertid: 6 min 00 sec/km Intensitet: Høy Forbrenning: 4514 kcal

Tour de Gudenå 2010
1. legg: Skanderborg - Ry - Distanse 30 km, delt i distansene:
Skanderborg - 1.overbæring
51 min, maks 96%, snitt 92
8,5 km - snittfart 10 km/t
1. overbæring - Ry via Mossø:
2t 7 min - maks 93% - snitt 84%
18, 6 km - snittfart 9,2 (motvind fra sørvest - vanskelig å få heng - tungt)

2. legg: Ry - Silkeborg:
1t 44 min, maks 89% - snitt 83%
15 km (17 i programmet) - snittfart 9,2 på klokka

Totalt for hele 1. dag, etter programmet: Snittfart på 10km/t, tid 4,43 (15 plass i +45 klassen, men det hadde holdt til 3 plass i hav)
Puls: Maks 96%, snitt 84%, 30 min i 70%-sonen, 3t 30 min i 80-sonen og ca 1t i 90%-sonen.

Sleit mest over Mossø og følte at det var lite å svare med den siste timen av 1.legg. Tilsvarende vardet lite å hente etter en time på legg 2. Hadde riktignok krefter til en tre km spurt godt hjulpet av bølgene til hjulbåten, som jeg riktignok padlet ifra. Det begynte å kneppe i venstre skulder!

DAG 2

Kajakk » 2h 57 min

Tid: 2h 57 min Total distanse: 33.00 km Hastighet: 11.19 km/h Kilometertid: 5 min 22 sec/km Intensitet: Høy Forbrenning: 2537 kcal

3.legg dag 2 i Tour de Gudenå; Silkeborg - Tange
Maks 88%, snitt 82.
De to første timene gikk raskt, med høy snittfart, men den siste timen over Tange-sjøene var til tider tunge, uten krefter til å holde oppe farten, selv om det av og til gikk greit. Ble dessuten overrasket over at det tidvis var svært grunt og da sugde det skikkelig!
Maks fart var 14,3
Deilig med rast i Tange. Kjente knepping i venstre skulder, beinet dovnet etter 50 min, men det løsnet og beina var fine de to siste timene av dette legget. Kjente også slitasje i høyre håndledd, ved leddet til underarmsbeinet.

Det finnes ikke kommentarer til denne treningsøkta.

Kajakk » 3h 23 min

Tid: 3h 23 min Total distanse: 40.00 km Hastighet: 11.82 km/h Kilometertid: 5 min 5 sec/km Intensitet: Høy Forbrenning: 2634 kcal

Legg 3 og 4; Tange-Langå 24 km og Langå-Mål 16km (14,2 på klokka)

Legg 4: 2 t 5 min på 24 km.
Hadde godt samløp de 10 første km, men slapp for å kjøre eget løp da jeg opplevde å bruke mye krefter og måtte slakke. Det koster krefter å holde bølgen når man blir sliten, det er lett å gli litt for langt bak.
Maks første del av legget; 85% og snitt på 79%
Andre del av legget: maks 79%, snitt 73%

5.Legg: Langå-Mål i Randers
Maks 85%, snitt 77%, hadde krefter til langspurt på drøye 3km, da var farten over 11 med maks på 12,7, snittfarten var 10,8 på klokka, men ettersom klokka viste 14,2km og programmet viste 16, så er den offisielle farten høyere. Måtte slippe båter fra meg da kroppen ville padle i sitt eget tempo. Mye knepping i venstre skulder

Totaltid og palssering: 11,04 - 14 plass i +45 (hadde tilsvart 3 plass i Hav) Godt fornøyd og lå hele tiden på forhåndestimerte tider.

Det finnes ikke kommentarer til denne treningsøkta.

har holdt planlagt tidsskjema, men ser at jeg har mer å hente i time 3 på de lengste øktene. Etter hvile er time 2 der jeg har potensiale for å hente fram mere. Jeg var tilfredsstillende uthvilt til dag 2, men likte ikke kneppingen i venstre skulder samt at beinet dovner etter en time for så å komme seg igjen (heldigvis). Jeg har holdt meg til skjema og vet til neste gang hvor jeg sovner og bør gjøre noe der! Planlegger allerede neste år, enten i master +45, kanskje i maratonbåt, eller i dobbel! Ellers frister havklassen i nåværende båt, dog med nytt sete! Jeg er ikke skremt! Skrevet av frode_s, I dag 21:37 Kommer tilbake med bilder fra eget billedalbum!

Australsk padleåre

Hva er best, en god Jantex Beta Large eller nyvinningen MAKO POWER SPEED - Medium?
Hva med årelengde, er kort bedre enn lang åre?

Jeg har gjort en test av Mako'en.

Åra er en vingåre som er skikkelig vridd. Filosofien er at det skal være korte raske tak med kraft tidlig i draget.
Jeg prøvepadlet først en tur i en TT575. En utfordring som var spennende og artig. Mest spenning var det å padle med et åreskaft glatt av olje (delt åre som vi måtte olje litt for å få justert lengda. Det kan bli søl ut av slik).

Åra er klart annerledes å padle med. Jeg sammenligner da med Jantex Beta som jeg padler med til vanlig. Etter å ha padlet med Mako'en en stund og så gå tilbake til Jantexen opplever en at Jantexen vrir seg mer i hånda enn Makoen. Slippet er også annerledes og det oppleves som om Jantexen er tyngdre å dra i vannet enn Makoen. Farten er den samme.

For skikkelig å teste tok jeg turen to ganger rundt Hisøya, rundet øya begge veier. Denne gangen padlet jeg min egen kajakk, en Ruahine Swallow - multisportkajakk. Det blåste sterk fra sør-vest og det var mye strøm. Jeg ble overrasket over hvor god fart jeg hadde på første runde før motstrømmen tok skikkelig tak i meg. Etter mer enn halvveis i runden (Havsøya, hadde jeg satelittmålt gjennomsnittsfart på 10,5. Den sank til 10.0 da jeg var tilbake på utgangspunktet. Jeg hadde da tilbakelagt en distanse på 13km med snitt på 10km/t motstrøm og motvind til tross. Tiden på den runden ble da 1.20 som er bra forholdene tatt i betraktning, men 7 minutter bak persen med Jantexåra (dog helt andre forhold, tidevann, strøm og vind tatt i betraktning).

Vel, så prajet Oddbjørn meg, og da slo jeg følge med han runden rundt motsatt vei. Den rundet tok et minutt lengre tid. Altså tilbakela jeg 26 km på 2 timer og 41 minutter. Klarte å holde jevn fart hele veien og hadde aldri pustebesvær eller lignende. Pulsen lå rundt 85% og på andrerunden var jeg aldri over 89% av maks og det kan være en indikasjon på at åras virkning kommer godt fram under lange løp. Jeg hadde prøvd å dra godt på i førsterunden siden jeg ikke hadde planlagt to runder, når jeg så startet på runde nummer to, så gikk det greit og raskt . Vi logget til tider over 12km/t og lå ofte i marsjfart godt over 10.

Konklusjon
Den åra kan jeg godt kjøpe, den var god, føltes ikke tung sine 910 gram til tross. Jantex'en er neste 200 (en mobiltelefon) lettere. Makoen var en delt åre, og det gjør den nok nærmere 100 gram tynge.
Det at jeg satt lengden til 212cm virket helt greit, faktisk behagelig. Åra ble satt tett inntil skroget og effekten virket tilsynelatende god. Merket nok at man bør lene seg godt fram for å unngå en slurpelyd jeg ikke hører i Jantexen.

Du kan lese mer om åra og importør på denne lenka:
www.aisport.no

Tak til AIsport som lot meg låne åra for testing før et år sesongens mål; Nøtterø rundt!

Actionkamera

Mye vil ha mer, og sannelig sitter man plutselig med nye gadget mellom hendene.

Etter nøye overtalelse fra min kones yngste sønn gikk jeg til anskaffelse av et hjelmkamera. Jeg fikk et Oregon ATC2K action kamera til halv pris i en G-sportforetning. Så var det på med slalomhjelm og ut i kajakken. Har allerede laget etpar videosnutter som ligger på Youtube samt et tidligere innlegg i denne bloggen.
Kameraet tar helt greie bilder. Mikrofonen er dempet og bildet er helt greit, men ingen HD-kvalitet. Egner seg best til små klipp og korte avstander. Jeg har funnet ut at det lønner seg med høyest oppløsning og heller skru av og på kameraet etterhvert som man beveger seg framover, da spesielt på sjøen. Prinsippet om å redigere i kameraet er nyttig å ha med seg. Har man kameraet på hodet skal man være forsiktig med hodebevegelsene. Foreløpig har jeg dessuten ikke fått til tiltingen av kameraet slik at horisonten blir skjeiv. Dette finner jeg nok ut av slik at vannet ligger vannrett og ikke heller mot venstre.


Håper jeg får vist litt av hvordan det er å ferdes på sjøen både med liten båttrafikk og konsekvenser av hvordan det er å sitte å vri åra når det er mye uvettig kjøring på sjøen!

Påskepadling 2010

Jeg har kjøpt en ny gadget, et hjelmkamera. Nå har jeg padlet med slalomhjelm på hodet og dokumentert med levende bilder steder jeg har passert på min vei. Første tur gikk fra Elvekos under Strømbrua opp på Hølen. Der lå isen og hindret videre ferd. Da bar det ned byfjorden og ut Galtesund. Ytterst lå tåka tykk og da var det ingen skam å snu.

Neste dag, Palmesøndag var det nydelig vær, om enn endel vind der fjord og sund møter hav. Gøyal bølgesurf blir det av slikt og håper det kommer tydlig fram av videoen under.

Romjulspadling

Det er så flott å ha dokumentasjon for sine aktiviteter. Fikk epost fra Stavanger om at man dro kjensel på padleren! Her er bildet, frimodig lånt fra padleforum. Takk Kvåse!

Turen var forøvrig obligatorisk for meg. Må ut å ønske god jul og takk for i år til Merdø! Gikk relativt nærme land hele veien! Møtte en padler på min vei!

Her er lenke til forumet (Skroll nedover siden)

Ny skoleblogg med tema web2.0 og framtidas skole

Jeg har opprettet en egen blogg for tematikk rundt det jeg skal jobbe med i forhold til masteroppgaven i utdanningsledelse. Her er innledningen, etterhvert fyller jeg på med tanker og refleksjoner.

Dette er en blogg hvor jeg har som mål å sette søkelys på web2.0 og innovasjon i skolen.

YouTube får inn mere stoff på ett år enn fjernsynskanalen ABC har produsert på 60. Tilgjengelig og uante bruksmåter og bruksområder krever sitt innpass i skolen. Elevene tilbringer tilnærmelsesvis like mye tid foran elektroniske medier som de tilbringer tid på skolen. Utbyttet av skolelærdommen måles opp mot utbyttet av det man lærer vi elektroniske medier. Det er liten tvil om at elever ønsker å lære, men om det er lærdom i klasserommet eller lærdom i zyberspace som gir best utbytte kan diskuteres opp og ned i mente. Jeg ønsker å se på mulighetene dette fenomenet web2.0 gir i forhold til hvordan skoledagen vil se ut om en stund (noen få år) og jeg vil se på hvordan man leder skoler og læringsprosesser i framtiden.

Bli med inn i framtiden, den er her nå! http://web20iskolen.blogspot.com/

IKT og læring fram mot 2020

Konferanse på Universitetet i Agder 8.desember 2009

Prosjektleder Randi Øverland [vi satt i sammen i Agder Høgskolestyre den gang (1986-87) man drøftet Sørlandets akademia sin framtid og la grunnsteinen for samskipnaden i Kristiansand]

Min refleksjon: Hva sitter så jeg igjen med etter noen timer på Universitetet i Agder. Jeg sitter igjen med at det er for stor avstand mellom Universitetet og praksisfeltet. Det blir for mye "dette skulle vi gjerne gjort, men det har vi ikke tid til, ressurser til mm". Begreper er upresise; Åke Bjørk snakker om å bli en lærende organisasjon. Han skulle vært arrestert på det, en lærende organisasjon er ikke noe man blir, det er en kontinuerlig prosess, læring er endring, lærende organisasjoner er organisasjoner som er i endringsprosesser, underveis i stadig forandring basert på refleksjon, kunnskap og innovasjon.

Lærerne må ta i bruk ny teknologi, bli kjent med den og være digitalt der barna er.

Flott tiltak av UiA, jeg ønsker Randi med flere lykke til med prosjektet og håper jeg kan bidra med noe, har da litt/mye å fare med på området! (Nå tester jeg ut google wave som vi fikk presentert i starten av konferansen)!

Stort pluss at UiA er så langt framme med filming og publisering av foredrag - den kunnskapen bør deles!

Under følger bakgrunnstoffet, noen notater fra det som ble sagt i salen.

Foredraget til Paul Chaffey (Abelia)

Chaffey ble presentert som representant for Abelia, så jeg tolker det han kom med som Abelias' og ikke hans private vyer.

Paul Chaffey begynte nærmest som har gjorde under skolelederdagene ved UiO/ILS for 1 1/2 år siden. Her er litt stikkordsmessing hva han snakket om. Det historiske rammen har jeg hoppet bukk over, jeg er interessert i det han sier om skole, politikk og samfunn.

Innovasjon skjer i alle faser! (Norge har prosessindustri, stadig færre "skaper" verdier til en billigere penge).

Norge har kompetanse!

Hvorfor finnes skolen?

1. Nasjonsbygging og dannelse
2. Opplæring av hver enkelt til et yrke i arbeidslivet
3. Bygge ned sosiale skiller i samfunnet
4. Sørge for at landet har kompetanse til å konkurrere globalt

Chaffey refererte til Clayton M. Christensen og hans bok; Disrupting Class - How Disruptive Innovation Will Change The Way Of The World Learn)

Sentralt er det da hvordan kan skolen hjelpe land til å konkurrere globalt, være verdensledende på områder.

Dette er krevende, klarer det neppe med store klasser. Ned til maks to elever for å skape enere. (vi får ikke til tilpasning til det enkelte individ)

Endringer beskrevet av Christensen

1. Spill og simuleringsteknologi [Dette kommer inn fra siden, ikke fra skolen]
   
2. Modularisering - Podcasting - (ITunes - Uni Cambridge) - Forelesinger filmes. (Har norske universiteter en kultur for dette? - Kan det være en konkurranseulempe for enkelte små universiteter? De beste universitetene i verden gjør dette - de er tunge aktører - de mister kanskje de nestbeste studentene, men ikke de bleste. Forskning viser: Studentene blir "klokere" av å se forelesningene igjen + Deling av forelesninger, god reklame.
   
3. Facebook for skole - dele kunnskap - dette er framtiden, kloke hoder (forskere) er flinke, de er viktige bidragsytere!

Politiske utfordringer

Universitetene er viktige for samfunn og næringsliv! Det må investeres skikkelig i universitetene.

Hvordan lage nettverk (næringsklynger) - næringslivet trenger akademikere, de kan bringer inn noe nytt, "akademia", til næringslivet som næringslivet ikke har, men som de trenger i framtiden!

[Sidesprang: Lesebrett - nyttig, Chaffey bruker det på fly og andre steder, inneholder aviser, bøker og annet]

Spørsmål fra salen:

Trenger bedriftene universitetene? - Bedrifter trenger universitetene - man må satse langsiktig for å være god! (Norge er rettferdighetsorientert - det er ikke mange andre land som har denne tradisjonen)

Må ha "spissmiljøer" som har de beste. Universitetene er kunnskapsbedrifter - man er i nærheten av der det skjer! (Hvordan får man penger til spissmiljøene? Må vise at man kan vise til resultater).

Hvorfor finnes skolen?

Chaffey hadde fokus på læringsteknologi - dette er ikke nødvendigvis den teknologien næringslivet bruker, der er mange restriksjoner mht konkurranse mm. Det betyr mest at dem næringslivet rekrutterer kan bruke digitale medier, ikke at de kan bruke spesifikk teknologi den enkelte bedrift bruker.

Kunnskap om kunnskap bygger man videre på! Utfordringer til universitets- og høgskolemiljøene om løsninger. Dilemma, vi har for mange som ikke jobber, men de som jobber er effektive. Mange faller utenfor. Kan vi snu dette, har teknologien muligheter i seg man kan, eller har tatt i bruk enda - har man bare "skrapt overflaten".-

Velferdsstaten trenger folk med praktiske kunnskaper også.

Hvor dypt skal universitets- og høgskolemiljøene gå?

Innovasjon er ofte å sette sammen kjent kunnskap på en ny måte. (Det må gjøres vanskelige valg!)

Paneldebatten:

Kl. 14.00 Paneldebatt om ”IKT og læring fram mot 2020”:

• Jarle Dyrdal, TTS-SENSE, lokalt næringsliv
• Marie Føreland, skolesjef i Kristiansand
• Carl Erik Moe, UiA, leder institutt for informasjonssystemer
• Birgitte Wergeland, UiA lærerutdanning

4 Utfordringer til panelet og salen:

1. Hva slags kompetanse (kompetansebehov)?
2. Hvordan finne samarbeidsformer med våre omgivelser?
3. Hva er status internt?
4. Hvordan innovasjonsevne i regionen

Føreland; vi har behov for en kompetanse vi ikke har! Hjelper ikke med nok kunnskap - teknisk bit må inn pedagogisk - teknologi som pedagogisk virkemiddel
- Lærere må vite hvor barna er! Mange er på Facebook!, hvor er de unge! (Mobbing)
- Lærere må være gode klasseledere
- Kunnskap om elevene

Moe: Lærerne må være på nett. Det er ikke bare lek som skjer på nettet. Barn får nyttig kunnskap på nett. Samfunnet forventer ikt-kunnskap og prosess-kunnskap + bransjespesifikke redskaper.

Dyrdal: Dialog med ingeniørutdannelsen i Grimstad (næringsklyngen i regionen samarbeider og utarbeider fagplaner).
Dialog med skolene - teste ut evnene til studentene - langvarig jobbintervju
Samhandling - IKT - Internasjonalt samarbeid. Kommunikasjon online. Folk har hjemmekontor. Se hverandres desktop - går kjempefint

Wergeland: Digital kompetanse - kjempeutfordring.
Må skje på flere arenaer parallelt. Skolen har et ansvar for å utvikle digital kompetanse. Man må ha ferdigeheter, didaktikk mm.
Hvem kan vise hvordan?
Vi trenger et bredt kompetanseløft blant dem som underviser. Universitet må endres. Hvordan endre undervisningskulturen på universitetet - "du og jeg"! Hvordan bruke digitale verktøy som hjelper og støtter den enkelte. Man skal ikke bare gjøre det samme som i går, "bare på en annen måte ved hjelp av IKT". Det må være læringsstøttende.
Hva ønsker lærerne i fagene? Lærerne må på banen. Konstruksjon av egen læring. Forlagene må gå i dialog med universitetene.

En alternativ eksamensbesvarelse

Den første tiden i yrket
(En liten eksamen med bakgrunn i vurdering av forskningsartikkelen «Den første tiden i yrket» av Eli Bergsvik, Gerd Grimsæth og Grete Nordvik. Publisert i Nordisk Pedagogikk, Vol.25, pp67-77. Oslo)

En vurdering av en artikkel forklart til en 3.klassing
Selv en åtteåring som går i 3.klasse skal lære å forske. Vanligvis tar vi med elevene ut i naturen og forsker på naturfenomener der, slik jeg gjorde med klassen forledendag en uke før snøen kom. Vi lette etter liv i ei tjenn og fant liv, massevis av liv i form av øyenstikkerlarver, vårfluelarver, buksvømmere og masse annet som vi samlet i en bakk. Dette var spennende syntes elevene og jeg med. På timeplanen nå før jul har vi ryddet plass for forskning. Siden jeg holder på med et forskningsstudium har jeg reflektert mye over hvordan jeg skal fortelle dem om hva jeg holder på med på en måte som selv en åtteåring forstår. De har allerede forstått at man kan forske i naturfag og matematikk, men det er litt rart at lærer Frode forsker på lærere og skole.
Jeg fortalte da at jeg hadde lest en artikkel som var skrevet av Eli, Gerd og Grete. Tre forskere som holder til i Bergen. Vel, for å finne ut hvor Bergen er så er det fram med videokanon og Google Earth og så , bingo, vi zoomer oss inn på Universitetet i Bergen fra verdensrommet. Dette var gøy, vi kan til å med studere bygningene og lure på om det er her forskerene sittter. Jeg viser elevene noen skoler, blant annet St.Paul som ligger like ved universitetet og som kanskje har nyutdannede lærere, Per og Kari, som forskerene hadde lyst å stille noen spørsmål. For forskere stiller spørsmål og er flinke til å pønske ut ting de vil stille spørsmål om akkurat som dere elever. Jeg fortalte da elevene at disse tre forskerne hadde så lyst til å vite hvordan det var å være nyutdannet på en skole og i en barnehage. Men siden forskerne hadde mange nyutdannede de ønsket å spørre om det samme hadde de en lur ide. De tenkte at Per og Kari og de andre skulle skrive logger slik dere skriver logger til meg i loggboka vi bruker. Forskerne hadde nemlig snakket mye om at de ikke syntes at nyutdannede hadde det så greit den første tiden på skolen eller hadde de det greit? Forskerne var nok mest opptatt av det som ikke var greit og som studentene ikke hadde lært noe om på Universitetet. De var redd for at lærerne og rektorene de møtte på skolen ikke ville høre på alt det fine og nye de nyutdannede ønsket å ta i bruk i sin aller første jobb som lærer.
Per og Kari skrev sine logger i løpet av oktober måned, det er bare knappe to måneder etter at de begynte som lærere. Jeg vet ikke akkurat hva de skrev, men forskerne Eli, Gerd og Grete leste loggene og systematiserte det Per og Kari hadde skrevet i sine logger. Det med å systematisere er det samme som når jeg for eksempel deler dere i 100-meterskoggruppene, bare det at her sorterte forskerne det Per og Kari hadde skrevet. Mange hadde skrevet om de samme tingene og det hjalp forskerne til å lage fine grupper av sorterte svar.
Du lurer sikkert på hva Per og Kari skrev om i loggene sine siden de kunne skrive om skoledagen sin, om det som gjorde dem glade men også slitne, triste og av og til sinna. Vet du hva, forskerne har ikke skrevet noe om det gøye Per og Kari gjorde i klassene, det får vi ikke høre noe om selv om jeg er sikker på at Per og Kari er kjempepopulære, unge som de er. Nei, det vi får høre om er hvordan de opplevde at de får vanskelige arbeidsoppgaver. De er mye aleine og jobber masse, men de føler at ingen ser det de gjør, i alle fall ikke sjefen, det er rektor. Er ikke det litt rart? Rektor Hans som vi er på fornavn med kommer ikke og ser på alt det spennende som skjer i klasserommet til Per og Kari, for det er det de skriver i loggene sine. Ikke bare er det rektor som får gjennomgå, det er også de andre lærerne. Det som er rart er at det kan virke som om de andre lærene har så høye tanker om seg selv at de ikke vil høre på alt de spennende nye som Per og Kari har lært på Universitetet. De andre lærerne er mer interessert i at Per og Kari skal lære om hvordan vi gjør ting på skolen vår. Dette synes Per og Kari er leit for de har jo så lyst til å vise seg fram og alt de kan. Akkurat slik dere roper på meg når dere får til noe. Noe annet rart er at Per og Kari får klassene med de mest rampete elevene. Det skriver de i alle fall i loggene sine. Det blir Per og Kari slitne av, dessuten synes de det er urettferdig at de må ha de klassene, de er jo ikke vant til og vet ikke helt hvordan de skal hjelpe de vanskelige og rampete elevene. Noen fortalte også at de var lærere i mange klasser i løpet av en uke. Tenk deg det på en stor skole, der er det mange elever i klassene, da blir det mange elever læreren skal bli kjent med, tenkt deg alle de navnene.

Gjelds det som Eli, Gerd og Grete finner ut?
Nå har forskerne fått loggene og de har sortert det Per og Kari har skrevet. Da skal forskeren Eli, Gerd og Grete lage en rapport på det nye de har fått vite. Før de skriver denne rapporten på akkurat samme måte som vi skriver rapport eller diktering etter at vi har gjort noe spennede må forskerne tenke seg godt om. De må finne ut om de har fått de svarene de ønsket seg. Var det sånn de tenkte det var, eller fikk de helt andre svar! Var svarene de fikk til å stole på, eller hadde noe tøyset med forskerne slik at svarene ble helt rare. Her må forskeren bruke noe rare ord, først må de validere det Per og Kari har skrevet. Validere er på en måte å spørre om det gjelds det som Per og Kari forteller. Er det gyldig, kan det brukes. Vi kan for eksempel ikke bruke utenlandske penger i Norge, for de er ikke gyldige. Det samme er det med svarene til Per og Kari, de må være gyldige, altså gjelde for at forskerne skal bry seg om dem.
Forskerne må også sjekke om svarene er reliable, et vanskelig ord som betyr nesten det samme som pålitelig. En som er pålitelig er til å stole på. Det er viktig for forskeren og for alle andre at det de skriver på universitet er pålitelig, det kan ikke komme tull fra et universitet, det ville være helt galt. Det er også viktig at forskerne Eli, Gerd og Grete skriver om det vi snakker om til vanlig, det alle bryr seg om. Det må være aktuelt, spennende og engasjerende og helst bringe med seg noe nytt som gjør at skolen kan bli enda bedre. Det må også være sånn at det må være så spennende at de som bestemmer i landet finner ut at her har vi hørt noen si oss at sånn vi har gjort det hittil, sånn kan vi ikke fortsette.
Forskerne sjekker også hvordan ting blir gjort andre steder, både her i landet men også andre steder. De finner så ut om noen har skrevet om det samme og ser om det passer med det de selv har funnet ut. Stemmer det, da er det pålitelig og til å stole på.

Jeg vil forske jeg og!
Det kan hende at de får svar som gjør at de må ut til de samme eller noen andre og stille nye spørsmål. Etter å ha lest denne teksten fikk jeg lyst til å stille noen spørsmål til noen rektorer. Jeg vil gjerne få vite litt mer om regler, hvem som er med og hvordan rektorene fordeler arbeidet som skal gjøres. Da må jeg også bestemme meg for hvordan jeg vil spørre rektorene. Jeg må ha en ide, altså en teori som jeg vil benytte i dette arbeidet. Jeg synes det er spennende med teorier og velger en som heter aktivitetsteori. Det er en ganske gammel teori som har blir endret og forbedret etterhvert. Teorien bruker en trekant som er litt mer avansert enn en vanlig trekant. Denne kan forklare meg hvordan en rektor tenker og hva som må til for å se om det skjer noe på skolen og hvorfor. Jeg bruker denne trekanten fordi jeg mener at det å snakke sammen er veldig viktig. Språket er noe vi kalle et medium, det betyr at vi forstår dem som snakker samme språk som oss og vi forstår også dem som snakker nesten likt om enn litt annerledes. Da forstår vi stort sett meningen. Akkurat som folk snakker med forskjellige dialekter, vi forstår hverandre. Jeg vil så se om vi kan bruke språket til endringer i skolen og hvordan rektor sammen med dem han jobber sammen med endrer regler, for på jobben er det spilleregler akkurat som i kortspill. Disse reglene kan bety at noen bestemmer hvem som skal jobbe med hva og hvem. Det er også viktig å legge merke til hvem som er med i disse samtalene. Kan dette snakket føre til at nyutdannede får en god start på yrkeslivet sitt. Gjør det Per og Kari til enda bedre lærere?

Rodos har alt

Ta turen til Rodos (Rhodos) og kos deg med alt i gangavstand. Noe kan bli dyrt, men du verden hvor mye man kan oppleve for en billig penge. Ikke la deg lure av reiseselskapenes skreddersydde opplegg, har du god reiseforsikring er det lurt å prute seg til de turer man tilbys ved en vandring bryggelangs i Rodos by, eller rett og slett fra busstasjonen like ved. Her er noen bilder fra noe av det min kone og jeg opplevde til en fornuftig pris! (klikk på bildet for flere bilder)

Rhodos09

Tour de Gudenå, en åpenbaring av padleglede

En swingende dansk helg er overstått. Dagen gikk med til å vri åra, kvelden til swingende dans i det danske "Kom og dans" miljøet i Silkeborg.

Det er godt å ha sine venner med seg på tur. Vel, vi var nok litt usosiale siden vi dro i egen bil med kajakk på taket, mens de tok bussen en ferje tidligere. Vi fant da riktignok ut at gps'en hadde funnet riktig hotell da vi ankom Silkeborg fredag kveld. Det ble rask innsjekking og deretter ut på dansegulvet. Hyggelig gjensynsglede med våre danske venner og tiden gikk raskt.

Programmet var tett, derfor en kort natt før lørdagens plan og program ble lagt. Min kone, som på klingende dansk var min "holdlederassistent" kjørte meg forbi Himmelbjerget, plasserte min kajakk på gresset, kysset meg farvel og dro sin kos like raskt som hun kom. Jeg fikk god tid til å få i meg tilstrekkelig føde og væske før jeg omsider satt meg i kajakken klar for dyst. Jeg var ei aleine, 395 andre padlere var også der, derfor ble det trangt på startstreken fram mot avfyring av startskuddet. Da hadde jeg posisjonert meg godt og kom meg raskt i marsjfart vel unna alle farer. Det gikk raskt, jeg fikk heng og hang med over Gudensøen på vei mot Ry, den første flaskehals. Mitt mål var å være tidlig i Ry siden jeg ikke er spesielt glad i kø. Jeg kom overraskende tidlig, hadde vel kun rundt 20 foran meg, så jeg fikk plass ved bryggene umiddelbart. Gleden var stor da noen heiet meg fram. Det var Julie og Trine Lise som var "holdleder og holdlederassistent" for den andre kajakken fra Arendal.

Tror neppe jeg har vært i min svigerinnes hjemby så kort tid noen gang, det var rask springmarsj over veien på vei mot brygga, raskt oppi kajakken og så var det i gang igjen. Hadde fått noen gode råd, padlet litt utover og trakk på spruttrekket der. Så bar det utover i blåsten, frisk motvind i 10 sekundmeters styrke. Jeg nærmet meg Julsø og kom meg over den. Skimtet Himmelbjerget i sør før jeg fortsatte ferden mot Silkeborg. Min "holdlederassistent" hadde forent seg med våre swing-venner og satt nå på hjulbåten på vei mot Himmelbjerget. Da den nest siste sø'en var passert hørte jeg en klassisk dampfløyte. Rundt svingen kom båten, men hvor var mine venner? De var ikke på fordekket, men bak styrhuset hørte jeg plutselig: "der er han!" Skipet la seg over mot babord samtidig som 30 mennesker haustet et heiarop som gjallet like til Silkeborg. Det var moro, gav energi og pågangsmot til en sliten kropp som fortsatt hadde 370 padlere bak seg og kun noen og tjue foran seg. Han jeg hadde heng på hadde nok litt mer energi enn meg, noe han kunne angre neste morgen, da ble han felt av startskuddet og veltet (flir).

Sjarmøretappen inn mot Silkeborg må bare oppleves. Du ser byen vokse fram, passerer en kajakklubb en kilometer fra mål, hører speakerlyden før en ser brua som markerer etappens slutt. En er i mål, trøtt sliten, noen vondter, men overrasket over hvor lett det egentlig gikk, kvalme, slit og tunnelsyn til tross.

Dag 2
Jeg turde ikke fortelle min holdlederassistent hvor tidlig vi skulle dra, til det var det for tidlig om morgenen. Men, vi kom nå oss avsted slik at jeg fikk tilstrekkelig tid på elva før start. Vår dame (gps'en) i bilen viste oss rett vei og da var det bare å karre seg oppi cockpit klar for ny dyst. Jeg la to bananer oppå spruttrekket optimistisk som jeg var. Vannforsyningen lå kablet og klar og startposisjonen var utmerket. Jeg fikk fritt vann og god fart i det startskuddet gikk. Det var ikke mange rygger foran meg, og min kone sa rett ut at jeg bare forsvant. Taktikken var å få heng. Jeg fikk heng og padlet side om side med en toer en drøy halvtime og vel så det. Da kom en Farsundstoer og forkludret opplegget slik at jeg mistet henget og ble padlene aleine en stund. Da kom en ny toer med tysktalende padlere. Den holdt jeg til det var to kilometer igjen. Dens hale klarte det jeg ikke klarte, å holde halen helt til mål. Dessverre var det en av mine konkurrenter i K1, så vel, han burde vært disket siden han ikke padlet med synlig vest dagen før.

Vi hadde passert en frivillig stopp, men hadde ikke tid til å stoppe, til det var farten for stor og lysten til tildlig målgang for stor, bananene var like hele i mål, men de hadde fått en fin tur. Jeg var ikke klar over at flere av mine konkurrenter hadde hatt som mål å komme først til hvilen, derfor var jeg heller ikke klar over at jeg mestparten av løpet må ha lagt som fjerde eller femte K1 padler. Noen kilometer før mål passerte vi en norsk K1 som hadde en tur på land. Det var en kar fra Puddefjorden som padlet en rask racer. Dessverre fikk han los, tok meg igjen og padlet noen sekunder raskere enn meg.

Målgang
Stor var overraskelsen da min kone plutselig så en blå og hvit havkajakk blandt de første kajakkene. Hun var ikke innstilt på at jeg skulle komme så tidlig. Hun hadde hørt massiv klapp og heiarop fra publikum, snudd seg og sett at den de heiet fram var meg. Det var gøy - alltid gøy med overraskelser. Det må ha blitt en 6. denne andre dagen og klatring på resultatlista. Jeg var drøye ti minutter bak vinneren den dagen og kun ti minutter bak etter 34 kilometers padling. Det må jeg si er tilfredsstillende. Totalt ble det 8.plass av oss som padlet aleine, nummer 18 når man tar med toerne, noe resultatlista sier.

Mersmak
Dessverre taler kroppens språk på vegne av meg. Jeg kan ikke si at dette var en engangsopplevelse, så det blir nok adskillige turer til Silkeborg og Tour de Gudenå kombinert med svingende dans i "Kom og dans" miljøet.

Det siste bildet viser vår toer som fosset inn til 8. plass totalt og 3. plass den dagen vannblemmet, nedsynkinger og andre problemer til tross - for ikke å snakke om at de padlet 120 mot mine 58 kilometer.

Min status: Ingen vannblemmer, ingen sittesår, ingen gnagsår, ingen ødeleggelser, litt øm, kun padleglede og en ny vest med integrert drikkesystem til neste dyst!

Refleksjon rundt intervju og følgeforskning

Inspiriert av professor Jorunn Møller og hennes forelesning "intervju og følgeforsking" for trinn3 studenter - Masterstudiet i Utdanningsledelse har jeg noen av disse tankene surrende i hodet.

Før jeg starter refleksjonsprosessen, et lite sidesprang. På bussen inn til Oslo hadde jeg følge av Jorunn Møller og Erling Lars Dale i form av to artikler jeg leste meg gjennom. Pussig nok, den første jeg møtte i døra på Blindern, var Erling. Rett etterpå kom Jorunn! Snakk om å oppsøke kildene! (inspirerende).

Hva fikk jeg så ut av forelesningen. Som vanlig er Jorunn så strukturert at det er gøy å lage tankekart av hennes forelesninger. (Dette kartet kommer under.) Det er spennende og levende å ha en så engasjert og kommunikativ foreleser som åpner for avbrytelser, spørsmål og felles refleksjon. Kan ikke annet enn å takke for den opplevelsen.

Hvilke budskap sitter jeg så igjen med. Det mest matnyttige er nok at skal man ha med en kvalitativ undersøkelse bør man ikke overanstrenge seg med en rekke intervjuer, det holder med to. Med disse to kan man så foreta en dybdeanalyse knyttet opp mot teori.

Modeller
Jorunn var opptatt av at vi skulle leke oss med modeller. Begynne med det enkle og kanskje ende opp med litt mer avansert. Men, det enkle er kanskje det beste, men må da valideres mot teori.

Teori
Vi har mange siders pensum gjennom tre år med deltidslesing. Det kan være lurt å kikke på pensum fra to første trinnene og gjøre et lite utvalg og heller gå i dybden. Jorunns bok om lederidentiterer kan framstå som en god modell, den står heldigvis i bokhylla mi.
I tilknytning til teori og "case" er det lurt å parre seg med en som skal skrive om noe av det samme, det vil kunne gi en god sparring på veien mot den ferdige oppgaven.

Intervjuet
Det kan være lurt å vente med intervjuet slik at man har lest seg godt opp i forkant. Design og spørsmålsguide er viktig og så er det igjen spørsmål om hvor åpent intervjuet skal være. Skal det være åpent, halvstrukturert eller strukturert? Skal man ta intervjuet opp på tape, i så fall kan det være lurt å skrive ned observasjoner underveis.

Transkripsjon og meningsfortetting
Det blir mye filologisk arbeid i oppgaven. Let etter mening og forståelse av det som blir sagt. Sjekk kroppspråk og "latter" som gjerne forteller litt om holdninger og dagsform. Det er kanskje ikke så lurt å sende en transkripsjon tilbake til informanten, da kan mening endres og man må lage en ny transkipsjon. I noen oppgaver kan dette være meningen, men ikke for oss som sysler med å lære oss forskerfaget, for det er det som er meningen med masteroppgaven.

Heldige som vi var, fikk vi med oss noen gode maler på hvordan vi kan jobbe med teksten/transkripsjonene og trekke ut mening fra dem.
Fire timer kan gå raskt!

Helt avslutningsvis: Har man svart på spørsmålet, eller må man reformulere det?

En reise i eget fylke - pickup-telt og kajakk

Følte meg som en i uærlig ærend da en drøm skulle gå i oppfyllelse, padling fra Gjeving rundt Askerøya. Selv ikke i min hjemby Arendal er det så mange betalingsplasser for å parkere sitt skarve framkomstmiddel. Etter å ha fartet på kryss og tvers og funnet avgiftsbelastede parkeringsplasser på hver eng og åker endt jeg opp med å "snikparkere" ved en lokal småbåthavn - der var i alle fall ingen skilter som forbød meg parkering.

Les resten på Frodes reiseblogg

Tour- Thors- torsdag

Tour- Thors- torsdag

Jeg var der og så rytterne sånn cirka 20 sekunder totalt!

Stemningen var upåklagelig og det var utrolig festlig å se showet i forkant og rytterne da de noen staket sekunder suste forbi folkemengden.

At det seinere skulle vise seg at det ble en helnorsk dag satte prikken over i-en.

Opplevelsen rundt Touren
Ingenting tydet på at en verdensbegivenhet skulle fare gjennom byen knappe 100 meter fra hotellet vårt. Da vi etter frokost gikk ned til standa for å morgenbade var det kun de vanlige sjappene som var åpne. På vei tilbake hadde det skjedd noe, da var det satt opp gule sperrebukker i kryssene og noen få mennesker hadde samlet seg langs veien. Klokka var da halv ett.
Vi fikk av oss badetøyet og gikk ned igjen litt over ett. Da var det mange mennesker langs veien og noen biler med høytaleranlegg forkynte at nå var det mulighet for å kjøpe orginalartiklene til "Touren".
Så var det å stille seg opp og vente. Kvart over ett kom de første! Snakk om oppstyr - mye musikk, flotte bilkortesjer, massevis av politi som passet på at vi ikke tråkket over den hvite streken. Politimotorsykler, både spanske og franske regelrett suste forbi, det gjorde også opprørspolitiet i sine pansrede vogner. Så gikk det slag i slag og ut av bilvinduer fikk vi både sukkertøy, hatt og handlenett fra ulike sponsorer.
Vi snek oss avgårde for en kort stund og hadde en tour-rask lunch på hotellet før vi etter 20 minutter atter var tilbake og kikket etter rytterne.
Helikopterne er det sikreste indikatoren på at nå kommer de. Og like før tre, med dem støyende over hodet kom ledergruppa på tre ryttere etterfulgt av en hale med biler. Så gikk det snaue to minutter før en ny gruppe helikoptre fortalte oss at nå kom hovedfeltet. Jeg rakk å hyle "Heia Thor og Kurt Asle" tre ganger før rytterne var forbi og en baktropp med politimotorsykler smilende gestilkulerte og takket for at vi hadde holdt oss bak den hvite streken under en meter fra rytterne.
Vår Tour forsatte etter en rask forflytning opp til hotellrommet i 5 etasje hvor vi som ventet satt klistert til Thor hadde avgjort det hele!

Så jeg Thor og så jeg Kurt Asle, så jeg alle de profilerte og prominensene? Jeg så dem sikkert men kan nok aldri si med sikkerhet at det var dem jeg så. (Greit med TV-da får man rede på så mye i etterkant)

[Klikk på bildet øverst så kan du se et lysbildeshow med bilder og video fra begivenheten. Jeg har brukt stemingskameraet og da blir kvaliteten som den blir, men alle bildene er mine!]

De siste foredragene og oppsummeringen

Det var spennende å høre Eyvind Elstad forelese om "accontability" fra ulike synsvinkler. Det brakte tankene tilbake til Canterbury og den mer utvidede seansen vi hadde om temaet der.

Morsom var den finske tilnærmingen til hva som skjer og "ikke" skjer i klasserommet. Hva er best praksis og hvordan ser det ut i klasserommet når et kamera eller tre har tre ulike fokus på hvor det skjer noe!

Avslutningsvis oppsummerte Eli Ottesen konferansen. Hennes refleksjoner er noe å tygge på videre ut i sommerferien. Det spennende er hvordan skolen endres tuftet på århundrelange tradisjoner.


Ved å klikke på bildene får man et større og mer detaljer bilde av mine tankekart. Som et studiekrav, studiekrav 1, samlet vi studentene på trinn 3 en rekke skrevne punkter fra deltakerne i en blogg, SKOLELEDERBLOGGEN.