Tanker rundt min master

Under følger noen tanker jeg gjorde meg i forbindelse med mitt muntlige forsvar av masteroppgaven:
Gjennomføringen av muntlig eksamen:
Tema, problemformulering og hensikt
Problemformulering: På hvilken måte bruker skoleledere web 2.0 i sitt daglige arbeid, og hvordan påvirker bruken deres lederpraksis? Verb: bruke, påvirke (endringer i ledelsespraksis) og utøvelse av ledelse (av hvem, formelle ledere eller ledede som går inn og ut av lederroller jf. Spillane).
Dette er et område som ikke er beskrevet i feltet utdanningsledelse tidligere, dermed må det brytes en del nytt land. Kun masteroppgaver innenfor informatikk (UiO) hadde beskrevet web 2.0. Jeg gikk noen runder med veileder før vi falt ned på en endelig problemstilling.
+ Dagsaktuelt tema, viser til professor Arne Krokan ved NTNU som reiser rundt til skoleeiere med foredraget ”Hvor er Platon når du trenger han” samt Interessegruppen ”IKT i utdanningen” og konferansen Kaliedo 2010 i Tromsø. Krokan er inspirert av Clayton M. Christensen.
Hensikt:
- Det kan tilsynelatende virke som ny redskapsbruk ikke tas i bruk før brukeren nærmest har garanti for at verktøyet virker og effektiviserer praksis.
+ Dersom jeg har avdekket en redskap som er rasjonell og enkel i bruk, samt framtidsrettet, kan det føre til at ledere tar redskapet i bruk som et ledelsesverktøy.
Teoretisk vinkling og sentrale begreper: - ledelse, mediering og redskapsbruk – sosiokulturelt perspektiv
- Teori om ledelse: Jeg har brukt to relativt like teoretiske begreper innenfor teori omkring ledelse; relasjonell (Sørhaug – makt og tillit og Møller) og distribuert ledelse (Spillane – man går inn og ut av lederroller). Ledelsesteoriene kan være relativt like og det er viktig for meg å få fram forskjellene. Relasjonell ledelse handler mer om avgrensning av makt i forhold til makt og tillit, mens distribuert ledelse handler om å gå inn og ut av lederfunksjoner.
Teori om mediering: Innenfor mediering og redskapsbruk har jeg også valgt to teorier, en knyttet til ”ledelse og redskapsbruk” i samspill (Vygotskys aktivitetsteori), den andre om redskapsbruk fra initiell kontakt med ukjente redskaper til aktiv samhandling (Säljö ).
Nettverkssamfunnet – arbeid i teknologiske omgivelser. (Hauge, Lund og Vestøl)
+ Teoriene har hjulpet meg i analysen av funn. Ledelsesteoriene har hjulpet meg til å presisere funnene. Det samme har teoriene om redskapsbruk, dette har gitt meg en mulighet til en triangulering som kan gi en mer presis og bedre forståelse av problemstillingen.
Metodisk tilnærming og kvalitetskriterier (troverdighet og relevans)
- Kvalitativ komparativ undersøkelse; Jeg har et lite utvalg, kun fire skoler i en relativt avgrenset geografisk region. Utvalget av informanter fra grunnskolen (fra fådelte til fulldelte), VGS er ikke berørt. Jeg har valgt et kvalitativt dybdeintervju ut fra en halvstrukturert intervjuguide. (Brekke, Ringdal, Holther og Kalleberg) Har bevist valgt vekk en kvantitativ undersøkelse. Tiangulering (Grønmo, men også Ringdal)
+ Jeg har hatt muligheten til å stille avklarende spørsmål underveis i intervjuene for å få fram nyanser og avklare eventuelle uklare svar.
- Det et lite antall informanter sier kan nok ikke generaliseres til et stort utvalg. Det dette lille utvalget forteller er kun en beskrivelse av informantenes hverdag og refleksjoner (Larsson og Holter [siterte Fog]).
+ Jeg har gitt en rik beskrivelse av skolene ut fra hvordan de beskriver seg selv og informasjon på statlige informasjonssider som GSI og Skoleporten. Jeg har avdekkes praksis som helt klart er relevant for mange andre brukere og som kan gi gode tips på hvordan man har brukt web 2.0 og tilsvarende teknologi våren 2010. Beskrivelsene av redskapsbruken er slik jeg vurderer den klart inspirerende for andre til å utnytte ressursene man finner i denne type verktøybruk. (Pr. Krokan m.fl.)
Troverdighet og relevans, sikring av reliabilitet og validitet, pålitelighet og gyldighet. (Larsson, Ringdal m.fl) - Sikring av kvalitet i alle ledd! (Larsson)
Empiri/erfaringsgrunnlag
- Ideelt sett skulle jeg gjerne ha funnet flere informanter med rike praksiser innenfor Web 2.0 i ledelse
Jeg har fått beskrevet en rekke redskaper som både er ekte web 2.0 og web 2.0 lignende redskaper en finner på læringsplattformer
De «ekte» er applikasjoner som; Dropbox, Wordle, Wikispace, Google docs, blog, forum, chat m.fl.
De web 2.0 lignende er kalenderfunksjoner i LMS, LSR (lese, skrive, redigere) tilganger i de enkelte rommene i LMS'et. Bruk og tilgang til hjemmesiden.
Drøfting og refleksjon rundt skolen i dag og skolen om ti år ut fra framtidsvisjonene til Clayton R. Christensen. Hans framtidsversjoner skremmer de fleste av informantene.
Beskrivelser/fortolkninger/analyser/drøftinger
Bruker Säljös modell på ”Direct edit”
Jeg bruker Spillanes ”Generic open school model” for å vise hvordan man kan distribuere ledelse samt analysere hvem som fungerer som leder i gitte sammenhenger, det kan være både formelle ledere og ledede. Jeg har analysert 4 ulike case for å beskrive 4 ulike praksiser og viser hvordan i form av bokser og piler.
Direct edit
Skole-hjemstandard
Kontroll på informasjon
Skolens hjemmeside

Sammendrag/konklusjon/funn
Jeg har nok funnet det jeg til en hvis grad forventet å finne, men en av informantene overrasket meg, der fant jeg en rik praksis jeg har lyst til å studere videre. Ut over det har jeg funnet eksempler på rik praksis hos enkelte, hvor de har funnet «sin» nytteverdi av redskapene de finner mest hensiktsmessig og funksjonell. Videre har jeg funnet og beskrevet en praksis hvor en leder inviterer inn mange deltakere i utvikling av styringsdokumenter.
- Beskrivelsen er nok et bilde av bruken i 2010. Om fem til ti år vil det nok være en mer nyansert bruk av redskaper og nye er nok kommet til. De enkelte informanter ønsker relativt enstemmig å kunne bruke mestparten av sin ledelsestid til direkte kontakt med de ledede øye til øye.
Aktuelle spørsmål og design for videre studier
Jeg ønsker å kunne gå mer i dybden hvor jeg vil se på praksiser, ikke bare blant et utvalg skoleledere, men også i lag under lederen. Dette kan være plangrupper eller team og deres praksis i forhold til redskapsbruk. Jeg vil her prøve å finne et lite utvalg med informanter som kan framheves som «best practice» som eksempel for andre. Utvalget bør samtidig favne hele skolen, ikke bare 1-10, men også vgs og kanskje også UH-sektor.