mandag, desember 28, 2009

Romjulspadling


Det er så flott å ha dokumentasjon for sine aktiviteter. Fikk epost fra Stavanger om at man dro kjensel på padleren! Her er bildet, frimodig lånt fra padleforum. Takk Kvåse!

Turen var forøvrig obligatorisk for meg. Må ut å ønske god jul og takk for i år til Merdø! Gikk relativt nærme land hele veien! Møtte en padler på min vei!

Her er lenke til forumet (Skroll nedover siden)

tirsdag, desember 15, 2009

Ny skoleblogg med tema web2.0 og framtidas skole

Jeg har opprettet en egen blogg for tematikk rundt det jeg skal jobbe med i forhold til masteroppgaven i utdanningsledelse. Her er innledningen, etterhvert fyller jeg på med tanker og refleksjoner.

Dette er en blogg hvor jeg har som mål å sette søkelys på web2.0 og innovasjon i skolen.

YouTube får inn mere stoff på ett år enn fjernsynskanalen ABC har produsert på 60. Tilgjengelig og uante bruksmåter og bruksområder krever sitt innpass i skolen. Elevene tilbringer tilnærmelsesvis like mye tid foran elektroniske medier som de tilbringer tid på skolen. Utbyttet av skolelærdommen måles opp mot utbyttet av det man lærer vi elektroniske medier. Det er liten tvil om at elever ønsker å lære, men om det er lærdom i klasserommet eller lærdom i zyberspace som gir best utbytte kan diskuteres opp og ned i mente. Jeg ønsker å se på mulighetene dette fenomenet web2.0 gir i forhold til hvordan skoledagen vil se ut om en stund (noen få år) og jeg vil se på hvordan man leder skoler og læringsprosesser i framtiden.

Bli med inn i framtiden, den er her nå! http://web20iskolen.blogspot.com/

tirsdag, desember 08, 2009

IKT og læring fram mot 2020

Konferanse på Universitetet i Agder 8.desember 2009

Prosjektleder Randi Øverland [vi satt i sammen i Agder Høgskolestyre den gang (1986-87) man drøftet Sørlandets akademia sin framtid og la grunnsteinen for samskipnaden i Kristiansand]

Min refleksjon: Hva sitter så jeg igjen med etter noen timer på Universitetet i Agder. Jeg sitter igjen med at det er for stor avstand mellom Universitetet og praksisfeltet. Det blir for mye "dette skulle vi gjerne gjort, men det har vi ikke tid til, ressurser til mm". Begreper er upresise; Åke Bjørk snakker om å bli en lærende organisasjon. Han skulle vært arrestert på det, en lærende organisasjon er ikke noe man blir, det er en kontinuerlig prosess, læring er endring, lærende organisasjoner er organisasjoner som er i endringsprosesser, underveis i stadig forandring basert på refleksjon, kunnskap og innovasjon.

Lærerne må ta i bruk ny teknologi, bli kjent med den og være digitalt der barna er.

Flott tiltak av UiA, jeg ønsker Randi med flere lykke til med prosjektet og håper jeg kan bidra med noe, har da litt/mye å fare med på området! (Nå tester jeg ut google wave som vi fikk presentert i starten av konferansen)!

Stort pluss at UiA er så langt framme med filming og publisering av foredrag - den kunnskapen bør deles!

Under følger bakgrunnstoffet, noen notater fra det som ble sagt i salen.

Foredraget til Paul Chaffey (Abelia)

Chaffey ble presentert som representant for Abelia, så jeg tolker det han kom med som Abelias' og ikke hans private vyer.

Paul Chaffey begynte nærmest som har gjorde under skolelederdagene ved UiO/ILS for 1 1/2 år siden. Her er litt stikkordsmessing hva han snakket om. Det historiske rammen har jeg hoppet bukk over, jeg er interessert i det han sier om skole, politikk og samfunn.

Innovasjon skjer i alle faser! (Norge har prosessindustri, stadig færre "skaper" verdier til en billigere penge).

Norge har kompetanse!

Hvorfor finnes skolen?

  1. Nasjonsbygging og dannelse
  2. Opplæring av hver enkelt til et yrke i arbeidslivet
  3. Bygge ned sosiale skiller i samfunnet
  4. Sørge for at landet har kompetanse til å konkurrere globalt

Chaffey refererte til Clayton M. Christensen og hans bok; Disrupting Class - How Disruptive Innovation Will Change The Way Of The World Learn)

Sentralt er det da hvordan kan skolen hjelpe land til å konkurrere globalt, være verdensledende på områder.

Dette er krevende, klarer det neppe med store klasser. Ned til maks to elever for å skape enere. (vi får ikke til tilpasning til det enkelte individ)

Endringer beskrevet av Christensen

  1. Spill og simuleringsteknologi [Dette kommer inn fra siden, ikke fra skolen]
  2. Modularisering - Podcasting - (ITunes - Uni Cambridge) - Forelesinger filmes. (Har norske universiteter en kultur for dette? - Kan det være en konkurranseulempe for enkelte små universiteter? De beste universitetene i verden gjør dette - de er tunge aktører - de mister kanskje de nestbeste studentene, men ikke de bleste. Forskning viser: Studentene blir "klokere" av å se forelesningene igjen + Deling av forelesninger, god reklame.
  3. Facebook for skole - dele kunnskap - dette er framtiden, kloke hoder (forskere) er flinke, de er viktige bidragsytere!


Politiske utfordringer

Universitetene er viktige for samfunn og næringsliv! Det må investeres skikkelig i universitetene.

Hvordan lage nettverk (næringsklynger) - næringslivet trenger akademikere, de kan bringer inn noe nytt, "akademia", til næringslivet som næringslivet ikke har, men som de trenger i framtiden!

[Sidesprang: Lesebrett - nyttig, Chaffey bruker det på fly og andre steder, inneholder aviser, bøker og annet]

Spørsmål fra salen:

Trenger bedriftene universitetene? - Bedrifter trenger universitetene - man må satse langsiktig for å være god! (Norge er rettferdighetsorientert - det er ikke mange andre land som har denne tradisjonen)

Må ha "spissmiljøer" som har de beste. Universitetene er kunnskapsbedrifter - man er i nærheten av der det skjer! (Hvordan får man penger til spissmiljøene? Må vise at man kan vise til resultater).

Hvorfor finnes skolen?

Chaffey hadde fokus på læringsteknologi - dette er ikke nødvendigvis den teknologien næringslivet bruker, der er mange restriksjoner mht konkurranse mm. Det betyr mest at dem næringslivet rekrutterer kan bruke digitale medier, ikke at de kan bruke spesifikk teknologi den enkelte bedrift bruker.

Kunnskap om kunnskap bygger man videre på! Utfordringer til universitets- og høgskolemiljøene om løsninger. Dilemma, vi har for mange som ikke jobber, men de som jobber er effektive. Mange faller utenfor. Kan vi snu dette, har teknologien muligheter i seg man kan, eller har tatt i bruk enda - har man bare "skrapt overflaten".-

Velferdsstaten trenger folk med praktiske kunnskaper også.

Hvor dypt skal universitets- og høgskolemiljøene gå?

Innovasjon er ofte å sette sammen kjent kunnskap på en ny måte. (Det må gjøres vanskelige valg!)


Paneldebatten:

Kl. 14.00 Paneldebatt om ”IKT og læring fram mot 2020”:

  • Jarle Dyrdal, TTS-SENSE, lokalt næringsliv
  • Marie Føreland, skolesjef i Kristiansand
  • Carl Erik Moe, UiA, leder institutt for informasjonssystemer
  • Birgitte Wergeland, UiA lærerutdanning
4 Utfordringer til panelet og salen:
  1. Hva slags kompetanse (kompetansebehov)?
  2. Hvordan finne samarbeidsformer med våre omgivelser?
  3. Hva er status internt?
  4. Hvordan innovasjonsevne i regionen
Føreland; vi har behov for en kompetanse vi ikke har! Hjelper ikke med nok kunnskap - teknisk bit må inn pedagogisk - teknologi som pedagogisk virkemiddel
- Lærere må vite hvor barna er! Mange er på Facebook!, hvor er de unge! (Mobbing)
- Lærere må være gode klasseledere
- Kunnskap om elevene

Moe: Lærerne må være på nett. Det er ikke bare lek som skjer på nettet. Barn får nyttig kunnskap på nett. Samfunnet forventer ikt-kunnskap og prosess-kunnskap + bransjespesifikke redskaper.

Dyrdal: Dialog med ingeniørutdannelsen i Grimstad (næringsklyngen i regionen samarbeider og utarbeider fagplaner).
Dialog med skolene - teste ut evnene til studentene - langvarig jobbintervju
Samhandling - IKT - Internasjonalt samarbeid. Kommunikasjon online. Folk har hjemmekontor. Se hverandres desktop - går kjempefint

Wergeland: Digital kompetanse - kjempeutfordring.
Må skje på flere arenaer parallelt. Skolen har et ansvar for å utvikle digital kompetanse. Man må ha ferdigeheter, didaktikk mm.
Hvem kan vise hvordan?
Vi trenger et bredt kompetanseløft blant dem som underviser. Universitet må endres. Hvordan endre undervisningskulturen på universitetet - "du og jeg"! Hvordan bruke digitale verktøy som hjelper og støtter den enkelte. Man skal ikke bare gjøre det samme som i går, "bare på en annen måte ved hjelp av IKT". Det må være læringsstøttende.
Hva ønsker lærerne i fagene? Lærerne må på banen. Konstruksjon av egen læring. Forlagene må gå i dialog med universitetene.

søndag, desember 06, 2009

En alternativ eksamensbesvarelse

Den første tiden i yrket
(En liten eksamen med bakgrunn i vurdering av forskningsartikkelen «Den første tiden i yrket» av Eli Bergsvik, Gerd Grimsæth og Grete Nordvik. Publisert i Nordisk Pedagogikk, Vol.25, pp67-77. Oslo)

En vurdering av en artikkel forklart til en 3.klassing
Selv en åtteåring som går i 3.klasse skal lære å forske. Vanligvis tar vi med elevene ut i naturen og forsker på naturfenomener der, slik jeg gjorde med klassen forledendag en uke før snøen kom. Vi lette etter liv i ei tjenn og fant liv, massevis av liv i form av øyenstikkerlarver, vårfluelarver, buksvømmere og masse annet som vi samlet i en bakk. Dette var spennende syntes elevene og jeg med. På timeplanen nå før jul har vi ryddet plass for forskning. Siden jeg holder på med et forskningsstudium har jeg reflektert mye over hvordan jeg skal fortelle dem om hva jeg holder på med på en måte som selv en åtteåring forstår. De har allerede forstått at man kan forske i naturfag og matematikk, men det er litt rart at lærer Frode forsker på lærere og skole.
Jeg fortalte da at jeg hadde lest en artikkel som var skrevet av Eli, Gerd og Grete. Tre forskere som holder til i Bergen. Vel, for å finne ut hvor Bergen er så er det fram med videokanon og Google Earth og så , bingo, vi zoomer oss inn på Universitetet i Bergen fra verdensrommet. Dette var gøy, vi kan til å med studere bygningene og lure på om det er her forskerene sittter. Jeg viser elevene noen skoler, blant annet St.Paul som ligger like ved universitetet og som kanskje har nyutdannede lærere, Per og Kari, som forskerene hadde lyst å stille noen spørsmål. For forskere stiller spørsmål og er flinke til å pønske ut ting de vil stille spørsmål om akkurat som dere elever. Jeg fortalte da elevene at disse tre forskerne hadde så lyst til å vite hvordan det var å være nyutdannet på en skole og i en barnehage. Men siden forskerne hadde mange nyutdannede de ønsket å spørre om det samme hadde de en lur ide. De tenkte at Per og Kari og de andre skulle skrive logger slik dere skriver logger til meg i loggboka vi bruker. Forskerne hadde nemlig snakket mye om at de ikke syntes at nyutdannede hadde det så greit den første tiden på skolen eller hadde de det greit? Forskerne var nok mest opptatt av det som ikke var greit og som studentene ikke hadde lært noe om på Universitetet. De var redd for at lærerne og rektorene de møtte på skolen ikke ville høre på alt det fine og nye de nyutdannede ønsket å ta i bruk i sin aller første jobb som lærer.
Per og Kari skrev sine logger i løpet av oktober måned, det er bare knappe to måneder etter at de begynte som lærere. Jeg vet ikke akkurat hva de skrev, men forskerne Eli, Gerd og Grete leste loggene og systematiserte det Per og Kari hadde skrevet i sine logger. Det med å systematisere er det samme som når jeg for eksempel deler dere i 100-meterskoggruppene, bare det at her sorterte forskerne det Per og Kari hadde skrevet. Mange hadde skrevet om de samme tingene og det hjalp forskerne til å lage fine grupper av sorterte svar.
Du lurer sikkert på hva Per og Kari skrev om i loggene sine siden de kunne skrive om skoledagen sin, om det som gjorde dem glade men også slitne, triste og av og til sinna. Vet du hva, forskerne har ikke skrevet noe om det gøye Per og Kari gjorde i klassene, det får vi ikke høre noe om selv om jeg er sikker på at Per og Kari er kjempepopulære, unge som de er. Nei, det vi får høre om er hvordan de opplevde at de får vanskelige arbeidsoppgaver. De er mye aleine og jobber masse, men de føler at ingen ser det de gjør, i alle fall ikke sjefen, det er rektor. Er ikke det litt rart? Rektor Hans som vi er på fornavn med kommer ikke og ser på alt det spennende som skjer i klasserommet til Per og Kari, for det er det de skriver i loggene sine. Ikke bare er det rektor som får gjennomgå, det er også de andre lærerne. Det som er rart er at det kan virke som om de andre lærene har så høye tanker om seg selv at de ikke vil høre på alt de spennende nye som Per og Kari har lært på Universitetet. De andre lærerne er mer interessert i at Per og Kari skal lære om hvordan vi gjør ting på skolen vår. Dette synes Per og Kari er leit for de har jo så lyst til å vise seg fram og alt de kan. Akkurat slik dere roper på meg når dere får til noe. Noe annet rart er at Per og Kari får klassene med de mest rampete elevene. Det skriver de i alle fall i loggene sine. Det blir Per og Kari slitne av, dessuten synes de det er urettferdig at de må ha de klassene, de er jo ikke vant til og vet ikke helt hvordan de skal hjelpe de vanskelige og rampete elevene. Noen fortalte også at de var lærere i mange klasser i løpet av en uke. Tenk deg det på en stor skole, der er det mange elever i klassene, da blir det mange elever læreren skal bli kjent med, tenkt deg alle de navnene.

Gjelds det som Eli, Gerd og Grete finner ut?
Nå har forskerne fått loggene og de har sortert det Per og Kari har skrevet. Da skal forskeren Eli, Gerd og Grete lage en rapport på det nye de har fått vite. Før de skriver denne rapporten på akkurat samme måte som vi skriver rapport eller diktering etter at vi har gjort noe spennede må forskerne tenke seg godt om. De må finne ut om de har fått de svarene de ønsket seg. Var det sånn de tenkte det var, eller fikk de helt andre svar! Var svarene de fikk til å stole på, eller hadde noe tøyset med forskerne slik at svarene ble helt rare. Her må forskeren bruke noe rare ord, først må de validere det Per og Kari har skrevet. Validere er på en måte å spørre om det gjelds det som Per og Kari forteller. Er det gyldig, kan det brukes. Vi kan for eksempel ikke bruke utenlandske penger i Norge, for de er ikke gyldige. Det samme er det med svarene til Per og Kari, de må være gyldige, altså gjelde for at forskerne skal bry seg om dem.
Forskerne må også sjekke om svarene er reliable, et vanskelig ord som betyr nesten det samme som pålitelig. En som er pålitelig er til å stole på. Det er viktig for forskeren og for alle andre at det de skriver på universitet er pålitelig, det kan ikke komme tull fra et universitet, det ville være helt galt. Det er også viktig at forskerne Eli, Gerd og Grete skriver om det vi snakker om til vanlig, det alle bryr seg om. Det må være aktuelt, spennende og engasjerende og helst bringe med seg noe nytt som gjør at skolen kan bli enda bedre. Det må også være sånn at det må være så spennende at de som bestemmer i landet finner ut at her har vi hørt noen si oss at sånn vi har gjort det hittil, sånn kan vi ikke fortsette.
Forskerne sjekker også hvordan ting blir gjort andre steder, både her i landet men også andre steder. De finner så ut om noen har skrevet om det samme og ser om det passer med det de selv har funnet ut. Stemmer det, da er det pålitelig og til å stole på.

Jeg vil forske jeg og!
Det kan hende at de får svar som gjør at de må ut til de samme eller noen andre og stille nye spørsmål. Etter å ha lest denne teksten fikk jeg lyst til å stille noen spørsmål til noen rektorer. Jeg vil gjerne få vite litt mer om regler, hvem som er med og hvordan rektorene fordeler arbeidet som skal gjøres. Da må jeg også bestemme meg for hvordan jeg vil spørre rektorene. Jeg må ha en ide, altså en teori som jeg vil benytte i dette arbeidet. Jeg synes det er spennende med teorier og velger en som heter aktivitetsteori. Det er en ganske gammel teori som har blir endret og forbedret etterhvert. Teorien bruker en trekant som er litt mer avansert enn en vanlig trekant. Denne kan forklare meg hvordan en rektor tenker og hva som må til for å se om det skjer noe på skolen og hvorfor. Jeg bruker denne trekanten fordi jeg mener at det å snakke sammen er veldig viktig. Språket er noe vi kalle et medium, det betyr at vi forstår dem som snakker samme språk som oss og vi forstår også dem som snakker nesten likt om enn litt annerledes. Da forstår vi stort sett meningen. Akkurat som folk snakker med forskjellige dialekter, vi forstår hverandre. Jeg vil så se om vi kan bruke språket til endringer i skolen og hvordan rektor sammen med dem han jobber sammen med endrer regler, for på jobben er det spilleregler akkurat som i kortspill. Disse reglene kan bety at noen bestemmer hvem som skal jobbe med hva og hvem. Det er også viktig å legge merke til hvem som er med i disse samtalene. Kan dette snakket føre til at nyutdannede får en god start på yrkeslivet sitt. Gjør det Per og Kari til enda bedre lærere?

mandag, oktober 05, 2009

Rodos har alt

Ta turen til Rodos (Rhodos) og kos deg med alt i gangavstand. Noe kan bli dyrt, men du verden hvor mye man kan oppleve for en billig penge. Ikke la deg lure av reiseselskapenes skreddersydde opplegg, har du god reiseforsikring er det lurt å prute seg til de turer man tilbys ved en vandring bryggelangs i Rodos by, eller rett og slett fra busstasjonen like ved. Her er noen bilder fra noe av det min kone og jeg opplevde til en fornuftig pris! (klikk på bildet for flere bilder)
Rhodos09

fredag, september 18, 2009

Tour de Gudenå, en åpenbaring av padleglede

En swingende dansk helg er overstått. Dagen gikk med til å vri åra, kvelden til swingende dans i det danske "Kom og dans" miljøet i Silkeborg.

Det er godt å ha sine venner med seg på tur. Vel, vi var nok litt usosiale siden vi dro i egen bil med kajakk på taket, mens de tok bussen en ferje tidligere. Vi fant da riktignok ut at gps'en hadde funnet riktig hotell da vi ankom Silkeborg fredag kveld. Det ble rask innsjekking og deretter ut på dansegulvet. Hyggelig gjensynsglede med våre danske venner og tiden gikk raskt.

Programmet var tett, derfor en kort natt før lørdagens plan og program ble lagt. Min kone, som på klingende dansk var min "holdlederassistent" kjørte meg forbi Himmelbjerget, plasserte min kajakk på gresset, kysset meg farvel og dro sin kos like raskt som hun kom. Jeg fikk god tid til å få i meg tilstrekkelig føde og væske før jeg omsider satt meg i kajakken klar for dyst. Jeg var ei aleine, 395 andre padlere var også der, derfor ble det trangt på startstreken fram mot avfyring av startskuddet. Da hadde jeg posisjonert meg godt og kom meg raskt i marsjfart vel unna alle farer. Det gikk raskt, jeg fikk heng og hang med over Gudensøen på vei mot Ry, den første flaskehals. Mitt mål var å være tidlig i Ry siden jeg ikke er spesielt glad i kø. Jeg kom overraskende tidlig, hadde vel kun rundt 20 foran meg, så jeg fikk plass ved bryggene umiddelbart. Gleden var stor da noen heiet meg fram. Det var Julie og Trine Lise som var "holdleder og holdlederassistent" for den andre kajakken fra Arendal.

Tror neppe jeg har vært i min svigerinnes hjemby så kort tid noen gang, det var rask springmarsj over veien på vei mot brygga, raskt oppi kajakken og så var det i gang igjen. Hadde fått noen gode råd, padlet litt utover og trakk på spruttrekket der. Så bar det utover i blåsten, frisk motvind i 10 sekundmeters styrke. Jeg nærmet meg Julsø og kom meg over den. Skimtet Himmelbjerget i sør før jeg fortsatte ferden mot Silkeborg. Min "holdlederassistent" hadde forent seg med våre swing-venner og satt nå på hjulbåten på vei mot Himmelbjerget. Da den nest siste sø'en var passert hørte jeg en klassisk dampfløyte. Rundt svingen kom båten, men hvor var mine venner? De var ikke på fordekket, men bak styrhuset hørte jeg plutselig: "der er han!" Skipet la seg over mot babord samtidig som 30 mennesker haustet et heiarop som gjallet like til Silkeborg. Det var moro, gav energi og pågangsmot til en sliten kropp som fortsatt hadde 370 padlere bak seg og kun noen og tjue foran seg. Han jeg hadde heng på hadde nok litt mer energi enn meg, noe han kunne angre neste morgen, da ble han felt av startskuddet og veltet (flir).

Sjarmøretappen inn mot Silkeborg må bare oppleves. Du ser byen vokse fram, passerer en kajakklubb en kilometer fra mål, hører speakerlyden før en ser brua som markerer etappens slutt. En er i mål, trøtt sliten, noen vondter, men overrasket over hvor lett det egentlig gikk, kvalme, slit og tunnelsyn til tross.

Dag 2
Jeg turde ikke fortelle min holdlederassistent hvor tidlig vi skulle dra, til det var det for tidlig om morgenen. Men, vi kom nå oss avsted slik at jeg fikk tilstrekkelig tid på elva før start. Vår dame (gps'en) i bilen viste oss rett vei og da var det bare å karre seg oppi cockpit klar for ny dyst. Jeg la to bananer oppå spruttrekket optimistisk som jeg var. Vannforsyningen lå kablet og klar og startposisjonen var utmerket. Jeg fikk fritt vann og god fart i det startskuddet gikk. Det var ikke mange rygger foran meg, og min kone sa rett ut at jeg bare forsvant. Taktikken var å få heng. Jeg fikk heng og padlet side om side med en toer en drøy halvtime og vel så det. Da kom en Farsundstoer og forkludret opplegget slik at jeg mistet henget og ble padlene aleine en stund. Da kom en ny toer med tysktalende padlere. Den holdt jeg til det var to kilometer igjen. Dens hale klarte det jeg ikke klarte, å holde halen helt til mål. Dessverre var det en av mine konkurrenter i K1, så vel, han burde vært disket siden han ikke padlet med synlig vest dagen før.

Vi hadde passert en frivillig stopp, men hadde ikke tid til å stoppe, til det var farten for stor og lysten til tildlig målgang for stor, bananene var like hele i mål, men de hadde fått en fin tur. Jeg var ikke klar over at flere av mine konkurrenter hadde hatt som mål å komme først til hvilen, derfor var jeg heller ikke klar over at jeg mestparten av løpet må ha lagt som fjerde eller femte K1 padler. Noen kilometer før mål passerte vi en norsk K1 som hadde en tur på land. Det var en kar fra Puddefjorden som padlet en rask racer. Dessverre fikk han los, tok meg igjen og padlet noen sekunder raskere enn meg.

Målgang
Stor var overraskelsen da min kone plutselig så en blå og hvit havkajakk blandt de første kajakkene. Hun var ikke innstilt på at jeg skulle komme så tidlig. Hun hadde hørt massiv klapp og heiarop fra publikum, snudd seg og sett at den de heiet fram var meg. Det var gøy - alltid gøy med overraskelser. Det må ha blitt en 6. denne andre dagen og klatring på resultatlista. Jeg var drøye ti minutter bak vinneren den dagen og kun ti minutter bak etter 34 kilometers padling. Det må jeg si er tilfredsstillende. Totalt ble det 8.plass av oss som padlet aleine, nummer 18 når man tar med toerne, noe resultatlista sier.

Mersmak
Dessverre taler kroppens språk på vegne av meg. Jeg kan ikke si at dette var en engangsopplevelse, så det blir nok adskillige turer til Silkeborg og Tour de Gudenå kombinert med svingende dans i "Kom og dans" miljøet.

Det siste bildet viser vår toer som fosset inn til 8. plass totalt og 3. plass den dagen vannblemmet, nedsynkinger og andre problemer til tross - for ikke å snakke om at de padlet 120 mot mine 58 kilometer.

Min status: Ingen vannblemmer, ingen sittesår, ingen gnagsår, ingen ødeleggelser, litt øm, kun padleglede og en ny vest med integrert drikkesystem til neste dyst!

Refleksjon rundt intervju og følgeforskning

Inspiriert av professor Jorunn Møller og hennes forelesning "intervju og følgeforsking" for trinn3 studenter - Masterstudiet i Utdanningsledelse har jeg noen av disse tankene surrende i hodet.

Før jeg starter refleksjonsprosessen, et lite sidesprang. På bussen inn til Oslo hadde jeg følge av Jorunn Møller og Erling Lars Dale i form av to artikler jeg leste meg gjennom. Pussig nok, den første jeg møtte i døra på Blindern, var Erling. Rett etterpå kom Jorunn! Snakk om å oppsøke kildene! (inspirerende).

Hva fikk jeg så ut av forelesningen. Som vanlig er Jorunn så strukturert at det er gøy å lage tankekart av hennes forelesninger. (Dette kartet kommer under.) Det er spennende og levende å ha en så engasjert og kommunikativ foreleser som åpner for avbrytelser, spørsmål og felles refleksjon. Kan ikke annet enn å takke for den opplevelsen.

Hvilke budskap sitter jeg så igjen med. Det mest matnyttige er nok at skal man ha med en kvalitativ undersøkelse bør man ikke overanstrenge seg med en rekke intervjuer, det holder med to. Med disse to kan man så foreta en dybdeanalyse knyttet opp mot teori.

Modeller
Jorunn var opptatt av at vi skulle leke oss med modeller. Begynne med det enkle og kanskje ende opp med litt mer avansert. Men, det enkle er kanskje det beste, men må da valideres mot teori.

Teori
Vi har mange siders pensum gjennom tre år med deltidslesing. Det kan være lurt å kikke på pensum fra to første trinnene og gjøre et lite utvalg og heller gå i dybden. Jorunns bok om lederidentiterer kan framstå som en god modell, den står heldigvis i bokhylla mi.
I tilknytning til teori og "case" er det lurt å parre seg med en som skal skrive om noe av det samme, det vil kunne gi en god sparring på veien mot den ferdige oppgaven.

Intervjuet
Det kan være lurt å vente med intervjuet slik at man har lest seg godt opp i forkant. Design og spørsmålsguide er viktig og så er det igjen spørsmål om hvor åpent intervjuet skal være. Skal det være åpent, halvstrukturert eller strukturert? Skal man ta intervjuet opp på tape, i så fall kan det være lurt å skrive ned observasjoner underveis.

Transkripsjon og meningsfortetting
Det blir mye filologisk arbeid i oppgaven. Let etter mening og forståelse av det som blir sagt. Sjekk kroppspråk og "latter" som gjerne forteller litt om holdninger og dagsform. Det er kanskje ikke så lurt å sende en transkripsjon tilbake til informanten, da kan mening endres og man må lage en ny transkipsjon. I noen oppgaver kan dette være meningen, men ikke for oss som sysler med å lære oss forskerfaget, for det er det som er meningen med masteroppgaven.

Heldige som vi var, fikk vi med oss noen gode maler på hvordan vi kan jobbe med teksten/transkripsjonene og trekke ut mening fra dem.
Fire timer kan gå raskt!

Helt avslutningsvis: Har man svart på spørsmålet, eller må man reformulere det?

tirsdag, september 01, 2009

En reise i eget fylke - pickup-telt og kajakk

Følte meg som en i uærlig ærend da en drøm skulle gå i oppfyllelse, padling fra Gjeving rundt Askerøya. Selv ikke i min hjemby Arendal er det så mange betalingsplasser for å parkere sitt skarve framkomstmiddel. Etter å ha fartet på kryss og tvers og funnet avgiftsbelastede parkeringsplasser på hver eng og åker endt jeg opp med å "snikparkere" ved en lokal småbåthavn - der var i alle fall ingen skilter som forbød meg parkering.

Les resten på Frodes reiseblogg

mandag, juli 13, 2009

Tour- Thors- torsdag

Tour- Thors- torsdag


Jeg var der og så rytterne sånn cirka 20 sekunder totalt!

Stemningen var upåklagelig og det var utrolig festlig å se showet i forkant og rytterne da de noen staket sekunder suste forbi folkemengden.

At det seinere skulle vise seg at det ble en helnorsk dag satte prikken over i-en.

Opplevelsen rundt Touren
Ingenting tydet på at en verdensbegivenhet skulle fare gjennom byen knappe 100 meter fra hotellet vårt. Da vi etter frokost gikk ned til standa for å morgenbade var det kun de vanlige sjappene som var åpne. På vei tilbake hadde det skjedd noe, da var det satt opp gule sperrebukker i kryssene og noen få mennesker hadde samlet seg langs veien. Klokka var da halv ett.
Vi fikk av oss badetøyet og gikk ned igjen litt over ett. Da var det mange mennesker langs veien og noen biler med høytaleranlegg forkynte at nå var det mulighet for å kjøpe orginalartiklene til "Touren".
Så var det å stille seg opp og vente. Kvart over ett kom de første! Snakk om oppstyr - mye musikk, flotte bilkortesjer, massevis av politi som passet på at vi ikke tråkket over den hvite streken. Politimotorsykler, både spanske og franske regelrett suste forbi, det gjorde også opprørspolitiet i sine pansrede vogner. Så gikk det slag i slag og ut av bilvinduer fikk vi både sukkertøy, hatt og handlenett fra ulike sponsorer.
Vi snek oss avgårde for en kort stund og hadde en tour-rask lunch på hotellet før vi etter 20 minutter atter var tilbake og kikket etter rytterne.
Helikopterne er det sikreste indikatoren på at nå kommer de. Og like før tre, med dem støyende over hodet kom ledergruppa på tre ryttere etterfulgt av en hale med biler. Så gikk det snaue to minutter før en ny gruppe helikoptre fortalte oss at nå kom hovedfeltet. Jeg rakk å hyle "Heia Thor og Kurt Asle" tre ganger før rytterne var forbi og en baktropp med politimotorsykler smilende gestilkulerte og takket for at vi hadde holdt oss bak den hvite streken under en meter fra rytterne.
Vår Tour forsatte etter en rask forflytning opp til hotellrommet i 5 etasje hvor vi som ventet satt klistert til Thor hadde avgjort det hele!

Så jeg Thor og så jeg Kurt Asle, så jeg alle de profilerte og prominensene? Jeg så dem sikkert men kan nok aldri si med sikkerhet at det var dem jeg så. (Greit med TV-da får man rede på så mye i etterkant)

[Klikk på bildet øverst så kan du se et lysbildeshow med bilder og video fra begivenheten. Jeg har brukt stemingskameraet og da blir kvaliteten som den blir, men alle bildene er mine!]

fredag, juni 26, 2009

De siste foredragene og oppsummeringen

Det var spennende å høre Eyvind Elstad forelese om "accontability" fra ulike synsvinkler. Det brakte tankene tilbake til Canterbury og den mer utvidede seansen vi hadde om temaet der.

Morsom var den finske tilnærmingen til hva som skjer og "ikke" skjer i klasserommet. Hva er best praksis og hvordan ser det ut i klasserommet når et kamera eller tre har tre ulike fokus på hvor det skjer noe!

Avslutningsvis oppsummerte Eli Ottesen konferansen. Hennes refleksjoner er noe å tygge på videre ut i sommerferien. Det spennende er hvordan skolen endres tuftet på århundrelange tradisjoner.


Ved å klikke på bildene får man et større og mer detaljer bilde av mine tankekart. Som et studiekrav, studiekrav 1, samlet vi studentene på trinn 3 en rekke skrevne punkter fra deltakerne i en blogg, SKOLELEDERBLOGGEN.

Kunnskapsskolen - tilpasset hvem?




Professor Peder Haug; den ensomme elev får 4% oppfølging i klasserommet!

Refleksjon kommer, men klikk på bildet for å se tankekartet jeg laget under forelesningen

Kunnskapsskolen - mandat og samfunnsoppdrag


Førsteamanuensis Inga Bostad

Kommer tilbake med refleksjon, men klikk på bildet for å se mitt tankekart i forhold til forelesingen

torsdag, juni 25, 2009

Refleksjon rundt dag 1 av skolelederdagene 2009

Dag en er omme og nå er det tid for refleksjon og ettertanke.

Noe av det første som slår meg er Odd Einar Dørums engasjement for å hevde av ivrige unge jurister i Utdanningsdirektoratet bestreber seg på fin-juss for å gi både lærere og skolebyråkrater ryggdekning i forhold til Kunnskapsløftets vurderings- og måloppnåelseskrav. I svært mange lærerværelser og på mange kontorer driver man i dag en intens og målrettet syssel for å finne de rette vurderingskriterier - er det for å ha ryggen klar når foresatte stiller med advokat på foreldrekonferansene?

Hva er fanesak i dagens skole? Ved å se på norsk fanehistorikk konkretisert ned til Trondheims fanehistorie fra 1820-tallet og fram til i dag ser en i alle fall at det går fra en skole bygd på kristen kultur og nasjonsbygging til elevmedvirkning og varemerkebygging. Huseby skole har ingen slagord i skolefanen sin, kun nettadressen huseby.no

Hva preger 90-tallets mediaframstilling av skolen i Sverige. Vi fikk en god "omvisning" av postdoktor Matilda Wicklund. Vi lærte dessuten begrepene "Plugg og Flumm (koseskolen)" og det ble stilt spørsmål om det er noe som "konstuerer den gode læreren".

Jorunn Møller presenterte en etterstudie av den store undersøkelsen hun ledet for fem år siden. I dag presenterte hun funn fra Norge, Sverige og Danmark. Skolene har endret seg forskjellig i de nordiske landene. Noe kan skyldes at enkelte av skolelederne hadde vært så flinke at de hadde fått nye jobber høyere i systemet og da ble det satt inn nye ledere som skulle videreføre verket. På disse skolene drev "lærerne skolen videre" på tross av ny ledelse, en ledelse som ikke nødvendigvis fylte skoene til forrige leder. I Norge hadde karakterene gått ned på "Utstillings-skolene" - disse skolene hadde fått nye elever siden det var kjent at elevmasse ble tatt godt vare på. Det var ikke nødvendigvis de sterkeste elevene som søkte skolen, det var gjerne de svake som ble trukket til disse skolene på grunn av den gode oppfølgingen.
I Storbritania har man nettopp publisert en rapport fra en stor undersøkelse som i følge Jorunn vil ha innvirkning på skoleledelse også i Norge. Det gjelder å finne talentene i både sterke og svake elever.

Paneldebatten på slutten av dagen ble en debatt med liten spissing og noen kjepphester fra både politikkerne og skolelederen som representerte den gemene hop/forsamlingen i salen. Panelet var stort sett tverrpolitisk enige og sa "ja takk, begge deler" og da blir det lite debatt. Om panelet tok tak i virkeligehetsskolen, den reelle som sloss med tallene på bunnlinja, skal være uvisst. Det var nok mer snakk om idealskolen en ønsket seg og ikke den reelle og virkelige som stort sett framstår som en ribbet, mager burhøne.

Jorunn Møller om skoleledere som fanebærere

Skoleledere som Fanebærere? Jorunn Møller presenterte resultater fra en oppfølgingsstudie fem år etter at en komparative studien Successful School Principalship ble gjennomført. Hva fremmer et høyt læringstrykk i skoler over tid, og hva slags betydning har rektorene i denne sammenhengen?

Det ble vist til en nordisk studie 5 år etter hovedstudien. Videre ble det vist til en sylfersk britisk prosjekt hvor en bør ta resultatene til etterretning med hensyn til skoleledelse. Skoleledelse har symbolverdi og man må unngå "Window-dressing" og tilsvarende fallgruber! Skolen skal ikke ta seg flott ut fasademessig, den skal ha innhold!

Kunnskapsministeren hos sine egne


Det er aldri for seint å yte tidlig innsats!

I dag, torsdag 25.juni, trådte Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell inn hos sine egne på Universitetet i Oslos skolelederdager, ILS.

Som han selv sa, fant han raskt ut av han var hos sine egne, han kjente oss igjen og kom raskt igang med en visjoner rundt kunnskap, utvikling og fokus på god skoleledelse og gode læringsmuligheter for alle i skolen.

Over er et tankekart jeg laget ut fra foredraget, klikk på bilder for å se detaljene.

Kunnskapsministeren holdt et foredrag uten støttende lysbilder på veggen!
Fokus er med andre ord på personen Solhjell og hans visjoner for framtidens skole!

Et av fokusene var om flere "utdannede" skoleledere ville betyr mer møter i skolen! Et annet viktig moment var å rydde tid til pedagogisk ledelse for skoleledelsen. Skolelederen er en pedagogisk leder! Videre er det viktig å ha en kultur for tilbakemelding. Vi trenger en kultur for utvikling og forbedring. Den må ikke være preget av skippertakskultur, men kontinuerlig og målrettet arbeid!

mandag, april 06, 2009

Nemo tørrdrakt for padling


Mini Nemo-tørrdrakt-test
I dag kjøpte og testet jeg en Nemo-tørrdrakt og den fungerte ypperlig både i kajakken og i vann. Drakten var behagelig på, relativt slender og utmerket for min kroppsform. Den satt godt og relativt tett til kroppen, noe jeg synes var behagelig og bedre enn tørrbuksen jeg bruker fra Yak til vanlig. Jeg hadde superundertøy samt en ullgenser under drakten. Jeg padlet i to timer og hadde et lite bad etterpå! I vann var det selvsagt kaldere på beina enn på overkroppen hvor jeg hadde tykkere lag med klær. Var helt tørr i vannet. Svettet noe under padling, men ikke mer enn i den semitørre padlejakken jeg bruker til vanlig.
Det blåste til tider friskt, men jeg var varm og hadde det behagelig under hele turen.
Fint produkt som kan anbefales. Jeg likte at det var noepren på håndledd og i halsen, det var ikke ubehagelig under padling.

NB! noen hadde tydligvis hatt klokke på under prøving, så det var et lite rift i mansjetten på høyre arm - ubetydelig skavank. - så pass på at klokker er av under prøving er min konklusjon, synd at det kan ødelegge deler av produktet.

Hilsen superkunden hos Padlespesialisten på Stoa i Arendal

lørdag, april 04, 2009

Våren er her, jeg sier ikke mer!

Vårblomstene overlevde snøfallet i slutten av mars


Her blir det påske med blomster, båtpuss, husmannsarbeid og studiekrav. Blodbank, banken og lesing er også ingredienser i en uke som egentlig skulle være stille!

La oss minnes påskens budskap slik min gamle klasse gjorde det under påskegudstjenesten i Barbu kirke.

onsdag, april 01, 2009

1.april, ble du lurt?




Vi var på tur denne dagen og fanget lys, skygger og vårtegn. Da vi skulle spise ble i alle fall denne eleven
lurt av sin mor.

1.april 09

søndag, mars 29, 2009

Stemningsbilder fra Oslo og Arendal

Mens tvillingbror gikk Nordmarka fra Mylla til Songsvann, dro vi fra Oslo til Arendal. Her er noen stemninger både fra en sein marsdag i Oslo og vår etter snøfall i Arendal. (oversiktsbildet over Arendal er soveromsutsikten hjemme!)

Oslo i slutten av mars


Vårblomstene overlevde snøfallet i slutten av mars

lørdag, mars 28, 2009

Badet i Strømmen renoveres

I løpet av kort tid har mitt gamle bad i "Elvekos" blitt renovert. Badet var fra 1955 og trengte så avgjort en oppgradering. Det har blitt et bad i enkel stil. Ved å klikke på bildet under vil du se utviklingen. Noen bilder har jeg tatt og noen har byggmester Arild Sander-Nilsen tatt. Nå i starten på juni 2009 er badet ferdig. Kronen på verket blir å velge speil. Det å pusse opp en ting drar raskt på seg andre ting, det har blitt et oppussingsprosjekt som har inkludert badet, tre soverom, entreen og kjøkkenet. Vi er riktig tilfredse og gleder oss til å ta huset skikkelig i bruk. I stua har vi supplert spisestua med stoler vi kjøpte for 35 kroner stykket på et loppemarked. Der fant vi forøvrig andre fine ting som pryder vegger og rom. En annen vill ide var å finne ut hva som lå under nålefilt-teppet i gangen. Underst var det organial gulvet med smal plank som ble pusset ned og malt. Nå mangler kun rett farge i resten av entreen, men den kommer, det blir dun.

Nytt bad i Elvekos
Vi har allerede testet huset i pinsa, men da var badet uten dusj. Badet har blitt et helt annet. Vi flyttet varmtvannsberederen til kjelleren og der er den godt gjemt og har god plass. Det har vi fått på badet også, det var ikke stort fra før, og opptok den plassen det skulle ha i huset. Badekaret er borte, så nå får vi vaske oss stående.
I stua har vi listet ferdig og frisket opp en av veggene pluss døra. Hvor mye tid som har gått med vet jeg ikke, men vel investert har den vært.

fredag, mars 20, 2009

Discovery har nettopp passert Arendal

En stor opplevelse. På en tindrende klar vårhimmel fikk vi se Discovery passere Arendal like før klokka åtte i kveld! Romferga passerte like nord for Jupiter på vei mot sørøst. Den var synlig i noen minutter før den forsvant bak skydekket i sør!
(Bilde fra nettet)

Det er utrolig hva jeg kan se fra soveromsvinduet, nå også ei romferge. Først ble vi lurt av Jupiter som blinket og hadde et spekter av forskjellige farger da vi kikket på planeten gjennom kikkerten. Så passerte noen fly, men romferga har ikke synlige lanterner på en avstand av 350 kilometer. Tre fly lurte oss rett før vi fikk se attraksjonen, Den kom glidende inn fra nordvest like nord og under Jupiter. Deretter var det bare å følge det sterke lyset som var adskillig høyere oppe på himmelen enn det jeg hadde trodd. Lyset forsvant inn i skyene på vei mot sørøst.

Her er passeringstidspunktene for Arendal
Les mer på Nasa sine hjemmesider
Dette skriver Nettavisen om når romferga kan ses på nattehimmelen!
Les mer om Discovery på Wikipedia

GPS-navigasjon på land og til vanns



Som den aktive friluftmann jeg er trenger jeg noen nyttige duppeditter som turkamerater. Siden min gamle Magellan 310 druknet på en padletur, har jeg nå anskaffet en ny Magellan - Explorist 210.
Jeg fikk den billig, 600.- kroner på XXL-butikken. Alt tilbehør kostet 100 kroner. For meg er dette et varp. Tror neppe selger var klar over softwareoppgraderingen som endret bruksverdien til det optimale. Fra 4 skjermbilder til åtte. For meg helt supert! Nå ser jeg speedometeret, farten, gjennomsittsfarten, klokka og maks fart på displayet rett foran meg. Helt optimalt! Gleder meg til alle de spennende tingene jeg nå kan fikle med på turene!
(Bildene har jeg lånt fra nettet)

fredag, mars 13, 2009

Snøklokkene kommer


Snøen var fargeløs og gikk til blomstene for å få farge.
Bare snøklokkene ville dele. ...
















Foto: Frode Stiansen 2009 (Nokia 6300)

Dette er hagen i Strømmen 13.mars 2009 (11 dager
seinere en krokusen blomstret på Stintetoppen)!

Resten av sagnet finner du her

onsdag, februar 11, 2009

Tenk hva skia kan fortelle!

Tenk om skia kunne fortelle hvilken glede de har vært med på!
Hadde det ikke vært for ørene hadde smilet til jenta på de lånte skiene gått trill rundt hodet.

Jeg stod i bakken og så noen av mine elever gå sine første ustø stavtak på ski. Etterhvert kastet de stavene og boltret seg i skisporet. 
På lånte ski hørte jeg jenta snakke til seg selv: 
"Jeg klarer det, 
jeg klarer det,
jeg detter ikke, 
jeg vil ikke dette, 
jeg klarer det - jeg klarte det" 
for så å trø opp bakken igjen for å gjenta det samme nok en gang!
En pensjonist stoppet, hadde god tid og ble stående sammen med meg i bunnen av bakken. Jeg sa; vent til hun i brun dress kommer, da skal du se skiglede. 

Takk for smilet, takk for gleden og takk for at jeg fikk oppleve den sammen med dere!

tirsdag, januar 20, 2009

Morsom sak fra Lånekassen


Til kundenr: *******

Hei.

"Slik betaler du studielånet" er en brosjyre til alle som skal begynne å
betale studielånet nå.
Brosjyren inneholder informasjon og tips som kan være aktuelle for deg som er
blitt tilbakebetaler. Du finner brosjyren på www.lanekassen.no/vedlegg.

Vi håper du får nytte av informasjonen.

Vennlig hilsen
Lånekassen

Lånekassen kan ikke ta i mot svar til denne e-postadressen.
Har du spørsmål, kan du gå til www.lanekassen.no/kontakt.

Min kommentar:
Mitt poeng er at det er nest siste gang jeg betaler inn til Lånekassa - det gjenstår kun 300 kroner etter februarinnbetalingen
.
Lånekassa burde kunne filtrere meldinger!!!

torsdag, januar 01, 2009

Romjuls- og nyttårspadling


En romjuls og nyttårshelg med høytrykksverdier som på en god sommerdag gav oljeblankt hav og strålende forhold for de som liker å gjøre noe med magevolumet fra padlesetet.
Riktignok var ble det mer og mer is jo nærmere nyttår man kom, men det gjør turen mer eksotisk. Bildet viser vannspeilet i Arendal 1. nyttårsdag klokka 1410. 

Denne jula har jeg padlet rundt Gjessøya, Merdø og Havsøya. Jeg har måttet lage råk ut fra brygga og hatt fornemmelsen av at padleåra lager skistavlyder når jeg drar meg gjennom de tynne islagene man sklir gjennom !
Første nyttårsdag møtte jeg fire padlere samt en entusiastisk gjeng som hadde overnattet på Merdø.  Det ble padleprat med alle.