Romjulspadling

Det er så flott å ha dokumentasjon for sine aktiviteter. Fikk epost fra Stavanger om at man dro kjensel på padleren! Her er bildet, frimodig lånt fra padleforum. Takk Kvåse!

Turen var forøvrig obligatorisk for meg. Må ut å ønske god jul og takk for i år til Merdø! Gikk relativt nærme land hele veien! Møtte en padler på min vei!

Her er lenke til forumet (Skroll nedover siden)

Ny skoleblogg med tema web2.0 og framtidas skole

Jeg har opprettet en egen blogg for tematikk rundt det jeg skal jobbe med i forhold til masteroppgaven i utdanningsledelse. Her er innledningen, etterhvert fyller jeg på med tanker og refleksjoner.

Dette er en blogg hvor jeg har som mål å sette søkelys på web2.0 og innovasjon i skolen.

YouTube får inn mere stoff på ett år enn fjernsynskanalen ABC har produsert på 60. Tilgjengelig og uante bruksmåter og bruksområder krever sitt innpass i skolen. Elevene tilbringer tilnærmelsesvis like mye tid foran elektroniske medier som de tilbringer tid på skolen. Utbyttet av skolelærdommen måles opp mot utbyttet av det man lærer vi elektroniske medier. Det er liten tvil om at elever ønsker å lære, men om det er lærdom i klasserommet eller lærdom i zyberspace som gir best utbytte kan diskuteres opp og ned i mente. Jeg ønsker å se på mulighetene dette fenomenet web2.0 gir i forhold til hvordan skoledagen vil se ut om en stund (noen få år) og jeg vil se på hvordan man leder skoler og læringsprosesser i framtiden.

Bli med inn i framtiden, den er her nå! http://web20iskolen.blogspot.com/

IKT og læring fram mot 2020

Konferanse på Universitetet i Agder 8.desember 2009

Prosjektleder Randi Øverland [vi satt i sammen i Agder Høgskolestyre den gang (1986-87) man drøftet Sørlandets akademia sin framtid og la grunnsteinen for samskipnaden i Kristiansand]

Min refleksjon: Hva sitter så jeg igjen med etter noen timer på Universitetet i Agder. Jeg sitter igjen med at det er for stor avstand mellom Universitetet og praksisfeltet. Det blir for mye "dette skulle vi gjerne gjort, men det har vi ikke tid til, ressurser til mm". Begreper er upresise; Åke Bjørk snakker om å bli en lærende organisasjon. Han skulle vært arrestert på det, en lærende organisasjon er ikke noe man blir, det er en kontinuerlig prosess, læring er endring, lærende organisasjoner er organisasjoner som er i endringsprosesser, underveis i stadig forandring basert på refleksjon, kunnskap og innovasjon.

Lærerne må ta i bruk ny teknologi, bli kjent med den og være digitalt der barna er.

Flott tiltak av UiA, jeg ønsker Randi med flere lykke til med prosjektet og håper jeg kan bidra med noe, har da litt/mye å fare med på området! (Nå tester jeg ut google wave som vi fikk presentert i starten av konferansen)!

Stort pluss at UiA er så langt framme med filming og publisering av foredrag - den kunnskapen bør deles!

Under følger bakgrunnstoffet, noen notater fra det som ble sagt i salen.

Foredraget til Paul Chaffey (Abelia)

Chaffey ble presentert som representant for Abelia, så jeg tolker det han kom med som Abelias' og ikke hans private vyer.

Paul Chaffey begynte nærmest som har gjorde under skolelederdagene ved UiO/ILS for 1 1/2 år siden. Her er litt stikkordsmessing hva han snakket om. Det historiske rammen har jeg hoppet bukk over, jeg er interessert i det han sier om skole, politikk og samfunn.

Innovasjon skjer i alle faser! (Norge har prosessindustri, stadig færre "skaper" verdier til en billigere penge).

Norge har kompetanse!

Hvorfor finnes skolen?

1. Nasjonsbygging og dannelse
2. Opplæring av hver enkelt til et yrke i arbeidslivet
3. Bygge ned sosiale skiller i samfunnet
4. Sørge for at landet har kompetanse til å konkurrere globalt

Chaffey refererte til Clayton M. Christensen og hans bok; Disrupting Class - How Disruptive Innovation Will Change The Way Of The World Learn)

Sentralt er det da hvordan kan skolen hjelpe land til å konkurrere globalt, være verdensledende på områder.

Dette er krevende, klarer det neppe med store klasser. Ned til maks to elever for å skape enere. (vi får ikke til tilpasning til det enkelte individ)

Endringer beskrevet av Christensen

1. Spill og simuleringsteknologi [Dette kommer inn fra siden, ikke fra skolen]
   
2. Modularisering - Podcasting - (ITunes - Uni Cambridge) - Forelesinger filmes. (Har norske universiteter en kultur for dette? - Kan det være en konkurranseulempe for enkelte små universiteter? De beste universitetene i verden gjør dette - de er tunge aktører - de mister kanskje de nestbeste studentene, men ikke de bleste. Forskning viser: Studentene blir "klokere" av å se forelesningene igjen + Deling av forelesninger, god reklame.
   
3. Facebook for skole - dele kunnskap - dette er framtiden, kloke hoder (forskere) er flinke, de er viktige bidragsytere!

Politiske utfordringer

Universitetene er viktige for samfunn og næringsliv! Det må investeres skikkelig i universitetene.

Hvordan lage nettverk (næringsklynger) - næringslivet trenger akademikere, de kan bringer inn noe nytt, "akademia", til næringslivet som næringslivet ikke har, men som de trenger i framtiden!

[Sidesprang: Lesebrett - nyttig, Chaffey bruker det på fly og andre steder, inneholder aviser, bøker og annet]

Spørsmål fra salen:

Trenger bedriftene universitetene? - Bedrifter trenger universitetene - man må satse langsiktig for å være god! (Norge er rettferdighetsorientert - det er ikke mange andre land som har denne tradisjonen)

Må ha "spissmiljøer" som har de beste. Universitetene er kunnskapsbedrifter - man er i nærheten av der det skjer! (Hvordan får man penger til spissmiljøene? Må vise at man kan vise til resultater).

Hvorfor finnes skolen?

Chaffey hadde fokus på læringsteknologi - dette er ikke nødvendigvis den teknologien næringslivet bruker, der er mange restriksjoner mht konkurranse mm. Det betyr mest at dem næringslivet rekrutterer kan bruke digitale medier, ikke at de kan bruke spesifikk teknologi den enkelte bedrift bruker.

Kunnskap om kunnskap bygger man videre på! Utfordringer til universitets- og høgskolemiljøene om løsninger. Dilemma, vi har for mange som ikke jobber, men de som jobber er effektive. Mange faller utenfor. Kan vi snu dette, har teknologien muligheter i seg man kan, eller har tatt i bruk enda - har man bare "skrapt overflaten".-

Velferdsstaten trenger folk med praktiske kunnskaper også.

Hvor dypt skal universitets- og høgskolemiljøene gå?

Innovasjon er ofte å sette sammen kjent kunnskap på en ny måte. (Det må gjøres vanskelige valg!)

Paneldebatten:

Kl. 14.00 Paneldebatt om ”IKT og læring fram mot 2020”:

• Jarle Dyrdal, TTS-SENSE, lokalt næringsliv
• Marie Føreland, skolesjef i Kristiansand
• Carl Erik Moe, UiA, leder institutt for informasjonssystemer
• Birgitte Wergeland, UiA lærerutdanning

4 Utfordringer til panelet og salen:

1. Hva slags kompetanse (kompetansebehov)?
2. Hvordan finne samarbeidsformer med våre omgivelser?
3. Hva er status internt?
4. Hvordan innovasjonsevne i regionen

Føreland; vi har behov for en kompetanse vi ikke har! Hjelper ikke med nok kunnskap - teknisk bit må inn pedagogisk - teknologi som pedagogisk virkemiddel
- Lærere må vite hvor barna er! Mange er på Facebook!, hvor er de unge! (Mobbing)
- Lærere må være gode klasseledere
- Kunnskap om elevene

Moe: Lærerne må være på nett. Det er ikke bare lek som skjer på nettet. Barn får nyttig kunnskap på nett. Samfunnet forventer ikt-kunnskap og prosess-kunnskap + bransjespesifikke redskaper.

Dyrdal: Dialog med ingeniørutdannelsen i Grimstad (næringsklyngen i regionen samarbeider og utarbeider fagplaner).
Dialog med skolene - teste ut evnene til studentene - langvarig jobbintervju
Samhandling - IKT - Internasjonalt samarbeid. Kommunikasjon online. Folk har hjemmekontor. Se hverandres desktop - går kjempefint

Wergeland: Digital kompetanse - kjempeutfordring.
Må skje på flere arenaer parallelt. Skolen har et ansvar for å utvikle digital kompetanse. Man må ha ferdigeheter, didaktikk mm.
Hvem kan vise hvordan?
Vi trenger et bredt kompetanseløft blant dem som underviser. Universitet må endres. Hvordan endre undervisningskulturen på universitetet - "du og jeg"! Hvordan bruke digitale verktøy som hjelper og støtter den enkelte. Man skal ikke bare gjøre det samme som i går, "bare på en annen måte ved hjelp av IKT". Det må være læringsstøttende.
Hva ønsker lærerne i fagene? Lærerne må på banen. Konstruksjon av egen læring. Forlagene må gå i dialog med universitetene.

En alternativ eksamensbesvarelse

Den første tiden i yrket
(En liten eksamen med bakgrunn i vurdering av forskningsartikkelen «Den første tiden i yrket» av Eli Bergsvik, Gerd Grimsæth og Grete Nordvik. Publisert i Nordisk Pedagogikk, Vol.25, pp67-77. Oslo)

En vurdering av en artikkel forklart til en 3.klassing
Selv en åtteåring som går i 3.klasse skal lære å forske. Vanligvis tar vi med elevene ut i naturen og forsker på naturfenomener der, slik jeg gjorde med klassen forledendag en uke før snøen kom. Vi lette etter liv i ei tjenn og fant liv, massevis av liv i form av øyenstikkerlarver, vårfluelarver, buksvømmere og masse annet som vi samlet i en bakk. Dette var spennende syntes elevene og jeg med. På timeplanen nå før jul har vi ryddet plass for forskning. Siden jeg holder på med et forskningsstudium har jeg reflektert mye over hvordan jeg skal fortelle dem om hva jeg holder på med på en måte som selv en åtteåring forstår. De har allerede forstått at man kan forske i naturfag og matematikk, men det er litt rart at lærer Frode forsker på lærere og skole.
Jeg fortalte da at jeg hadde lest en artikkel som var skrevet av Eli, Gerd og Grete. Tre forskere som holder til i Bergen. Vel, for å finne ut hvor Bergen er så er det fram med videokanon og Google Earth og så , bingo, vi zoomer oss inn på Universitetet i Bergen fra verdensrommet. Dette var gøy, vi kan til å med studere bygningene og lure på om det er her forskerene sittter. Jeg viser elevene noen skoler, blant annet St.Paul som ligger like ved universitetet og som kanskje har nyutdannede lærere, Per og Kari, som forskerene hadde lyst å stille noen spørsmål. For forskere stiller spørsmål og er flinke til å pønske ut ting de vil stille spørsmål om akkurat som dere elever. Jeg fortalte da elevene at disse tre forskerne hadde så lyst til å vite hvordan det var å være nyutdannet på en skole og i en barnehage. Men siden forskerne hadde mange nyutdannede de ønsket å spørre om det samme hadde de en lur ide. De tenkte at Per og Kari og de andre skulle skrive logger slik dere skriver logger til meg i loggboka vi bruker. Forskerne hadde nemlig snakket mye om at de ikke syntes at nyutdannede hadde det så greit den første tiden på skolen eller hadde de det greit? Forskerne var nok mest opptatt av det som ikke var greit og som studentene ikke hadde lært noe om på Universitetet. De var redd for at lærerne og rektorene de møtte på skolen ikke ville høre på alt det fine og nye de nyutdannede ønsket å ta i bruk i sin aller første jobb som lærer.
Per og Kari skrev sine logger i løpet av oktober måned, det er bare knappe to måneder etter at de begynte som lærere. Jeg vet ikke akkurat hva de skrev, men forskerne Eli, Gerd og Grete leste loggene og systematiserte det Per og Kari hadde skrevet i sine logger. Det med å systematisere er det samme som når jeg for eksempel deler dere i 100-meterskoggruppene, bare det at her sorterte forskerne det Per og Kari hadde skrevet. Mange hadde skrevet om de samme tingene og det hjalp forskerne til å lage fine grupper av sorterte svar.
Du lurer sikkert på hva Per og Kari skrev om i loggene sine siden de kunne skrive om skoledagen sin, om det som gjorde dem glade men også slitne, triste og av og til sinna. Vet du hva, forskerne har ikke skrevet noe om det gøye Per og Kari gjorde i klassene, det får vi ikke høre noe om selv om jeg er sikker på at Per og Kari er kjempepopulære, unge som de er. Nei, det vi får høre om er hvordan de opplevde at de får vanskelige arbeidsoppgaver. De er mye aleine og jobber masse, men de føler at ingen ser det de gjør, i alle fall ikke sjefen, det er rektor. Er ikke det litt rart? Rektor Hans som vi er på fornavn med kommer ikke og ser på alt det spennende som skjer i klasserommet til Per og Kari, for det er det de skriver i loggene sine. Ikke bare er det rektor som får gjennomgå, det er også de andre lærerne. Det som er rart er at det kan virke som om de andre lærene har så høye tanker om seg selv at de ikke vil høre på alt de spennende nye som Per og Kari har lært på Universitetet. De andre lærerne er mer interessert i at Per og Kari skal lære om hvordan vi gjør ting på skolen vår. Dette synes Per og Kari er leit for de har jo så lyst til å vise seg fram og alt de kan. Akkurat slik dere roper på meg når dere får til noe. Noe annet rart er at Per og Kari får klassene med de mest rampete elevene. Det skriver de i alle fall i loggene sine. Det blir Per og Kari slitne av, dessuten synes de det er urettferdig at de må ha de klassene, de er jo ikke vant til og vet ikke helt hvordan de skal hjelpe de vanskelige og rampete elevene. Noen fortalte også at de var lærere i mange klasser i løpet av en uke. Tenk deg det på en stor skole, der er det mange elever i klassene, da blir det mange elever læreren skal bli kjent med, tenkt deg alle de navnene.

Gjelds det som Eli, Gerd og Grete finner ut?
Nå har forskerne fått loggene og de har sortert det Per og Kari har skrevet. Da skal forskeren Eli, Gerd og Grete lage en rapport på det nye de har fått vite. Før de skriver denne rapporten på akkurat samme måte som vi skriver rapport eller diktering etter at vi har gjort noe spennede må forskerne tenke seg godt om. De må finne ut om de har fått de svarene de ønsket seg. Var det sånn de tenkte det var, eller fikk de helt andre svar! Var svarene de fikk til å stole på, eller hadde noe tøyset med forskerne slik at svarene ble helt rare. Her må forskeren bruke noe rare ord, først må de validere det Per og Kari har skrevet. Validere er på en måte å spørre om det gjelds det som Per og Kari forteller. Er det gyldig, kan det brukes. Vi kan for eksempel ikke bruke utenlandske penger i Norge, for de er ikke gyldige. Det samme er det med svarene til Per og Kari, de må være gyldige, altså gjelde for at forskerne skal bry seg om dem.
Forskerne må også sjekke om svarene er reliable, et vanskelig ord som betyr nesten det samme som pålitelig. En som er pålitelig er til å stole på. Det er viktig for forskeren og for alle andre at det de skriver på universitet er pålitelig, det kan ikke komme tull fra et universitet, det ville være helt galt. Det er også viktig at forskerne Eli, Gerd og Grete skriver om det vi snakker om til vanlig, det alle bryr seg om. Det må være aktuelt, spennende og engasjerende og helst bringe med seg noe nytt som gjør at skolen kan bli enda bedre. Det må også være sånn at det må være så spennende at de som bestemmer i landet finner ut at her har vi hørt noen si oss at sånn vi har gjort det hittil, sånn kan vi ikke fortsette.
Forskerne sjekker også hvordan ting blir gjort andre steder, både her i landet men også andre steder. De finner så ut om noen har skrevet om det samme og ser om det passer med det de selv har funnet ut. Stemmer det, da er det pålitelig og til å stole på.

Jeg vil forske jeg og!
Det kan hende at de får svar som gjør at de må ut til de samme eller noen andre og stille nye spørsmål. Etter å ha lest denne teksten fikk jeg lyst til å stille noen spørsmål til noen rektorer. Jeg vil gjerne få vite litt mer om regler, hvem som er med og hvordan rektorene fordeler arbeidet som skal gjøres. Da må jeg også bestemme meg for hvordan jeg vil spørre rektorene. Jeg må ha en ide, altså en teori som jeg vil benytte i dette arbeidet. Jeg synes det er spennende med teorier og velger en som heter aktivitetsteori. Det er en ganske gammel teori som har blir endret og forbedret etterhvert. Teorien bruker en trekant som er litt mer avansert enn en vanlig trekant. Denne kan forklare meg hvordan en rektor tenker og hva som må til for å se om det skjer noe på skolen og hvorfor. Jeg bruker denne trekanten fordi jeg mener at det å snakke sammen er veldig viktig. Språket er noe vi kalle et medium, det betyr at vi forstår dem som snakker samme språk som oss og vi forstår også dem som snakker nesten likt om enn litt annerledes. Da forstår vi stort sett meningen. Akkurat som folk snakker med forskjellige dialekter, vi forstår hverandre. Jeg vil så se om vi kan bruke språket til endringer i skolen og hvordan rektor sammen med dem han jobber sammen med endrer regler, for på jobben er det spilleregler akkurat som i kortspill. Disse reglene kan bety at noen bestemmer hvem som skal jobbe med hva og hvem. Det er også viktig å legge merke til hvem som er med i disse samtalene. Kan dette snakket føre til at nyutdannede får en god start på yrkeslivet sitt. Gjør det Per og Kari til enda bedre lærere?