onsdag, desember 21, 2011

Tanker i en førjulstid

Julen 2011

Det stunder mot jul. Her i stua strømmer julemusikk ut fra nyinnkjøpt smarttelefon og musikken er lastet med fra nettet. Elevene og lærerne er sendt på nærmere fjorten dagers velfortjent ferie. Selv skal jeg benytte meg av velfortjent avspasering. Det blir nok av det med nærmere ni timer på jobb hver dag.

Hva tenker man så på etter et travelt høstsemester? Jobbmessig er det mye å tenke på. Jeg har hatt et flott semester som har gitt meg mye. Jeg har ledet en ungdomsskole og hatt sjansen til å stå bak kateteret flere timer i uka. Faglig har jeg hatt både lette og tunge stunder. Jeg har fått lov til å leke sammen med elevene i læringsprosesser som alle parter har glede av. Jeg har fått oppleve gleden av å se hva man kan få til bare man prøver og prøver og prøver, til slutt får man det til.

Det å få være med i læringsprosesser er svært inspirerende og det er ikke alltid like lett å knipe seg selv eller andre i å lære. Nå rett før jul er det nærliggende å se tilbake på hva elevene har fått i stand. 10.trinnet har arrangert juleball på skolen. Det var en stor glede å bli invitert til dette ballet. Elevene var kjempeflinke og de hadde lagt ned enorm innsats for å få til et vellykket arrangement. Det ble ikke noe tull og festen ble en suksess.
Dagen før elevene fikk sitt karakterark hadde skolen to julearrangementer. Hovedarrangementet var julegudstjenesten i skolen amfi. Her hadde elevene fra 8. planlagt og øvd på framføringer. Disse elevene fikk teknisk bistand fra elever på 10.trinnet som ordnet lyd og lys. Gjennomføringen var strålende. Jeg vil gleder meg over mestringen. Her var det elever som sto foran hele skolen og sang solo klokkerent. Juleevangeliet ble lest utennatt og det ble sunget av både en duo og en trio. Læregleden ved å framføre, høre sin egen stemme og korrigere for unoter må jeg berømme. I tillegg la jeg spesielt merke til ivige ungdommer som lærte seg lyd og lysanlegg.

Man skal skryte av andre og jeg vil spesielt skyte av elevene, den skal de ha, de fortjener det. Jeg vil også skryte av gode kolleger som er med på å skape gode læringsstunder på skolen. Jeg er blitt kjent med gamle kolleger på en ny måte. Sammen har vi prøvd å skape en god hverdag for alle. Elevene og foreldre skal være stolte av skoletilbudet de får på skolen, det ligger mye omsorg, kjærlighet, kunnskap og vitebegjærlighet i lærerkorpset. Sist, men ikke minst må jeg skryte av lærerlaget i fotball som slo elevene for første gang på mange år. Den seieren smakte.

Dette var mye skole/jobb. Året har bestått av mye annet også selv om trening har fått en særlig plass ved siden av småforskning for Universitetet i Oslo. Det har blitt et år i padlingens tegn. I den idretten har jeg nådd årets målsetting. Det blir vanskelig å matche den i året som kommer. Jeg kan nå betrakte medaljer både fra Sverige og Danmark. Noen vil nok si at det er en kjempeprestasjon å få de plasseringene jeg har fått, og ja, det har kostet. Jeg har nedlagt over 250 treningstimer. Det blir dager av sånt. Jeg har padlet over 1650 km i kajakk. For det meste i Vajda Surfskien jeg anskaffet i vår. Nå vinterstid blir det padling i Australia-båten. På sure høst- og vinterdager blir det noen timer på padlemaskinen. I vinter var vi heldige å ha flott vintervær, så det ble endel km på ski. Nå har jeg i tillegg anskaffet meg rulleskøyter slik at jeg kan variere treningen endel. Kiloene har rent av så jeg er bortimot 7 kg lettere nå enn på samme tidspunkt i fjor.

Det har blitt noen Danmarksturer. Tre av dem er gått til Silkeborg. Det startet med treningsleir like før påske. Så var det swinghelg sammen med dansevenner fra Danmark. Den siste turen til Silkeborg var Tour de Gudenå som hvor jeg endte på pallen i min klasse. Jeg må slå et slag for utmerkede opphold på Danhostel Silkeborg, eller Silkeborg vandrehjem som er kjent som. Makan til bedre mat skal man lete lenge etter. Helt topp karakter. Burde ha en stjerne i Guide Michelin.
Sommer og Frankrike kan bli et mantra. Nå ble det ikke bare Frankrike, det ble 9-10 land i alt. Vi var nesten i Spania, dvs. vi hadde Spania på den ene siden av veien og Frankrike på den andre siden. Vi jaktet Tour de France og endte på en fjelltopp i tre dager. Vi var i godt selskap. Vi var vel etter nærmere overslag flere tusen som gjorde det samme. Det var en fantastisk opplevelse å se hvordan man rigget opp og ned et av verdens største idrettsarrangementer. I tillegg var det å leve på et tilfeldig jorde fire meter fra veikanten en opplevelse jeg gjerne opplever igjen. Vi levde i vårt Pickup-telt som tjente som bolig for oss i over fjorten netter. Det gikk ut over teltstenger, så nå er det knapt en orginal tilbake og teltet er pensjonert til fordel for en Fourwheel Camper vi importerte fra Tyskland i høstferien. Kan godt skrive om den siden vi har betalt vår importskatt. Vi har fått vår lille hytte vi kan ta med oss der vi setter kursen, om det er Nord-Norge eller Rivieraen, den er laget for å tåle de fleste værtyper. Har dessuten komlettert det hele med en sammenleggbar Brompton-sykkel fra England.
Avslutningsvis vil jeg skrive litt om været vi har hatt i år. Det har vært skikkelig vær. Det har gått hardt ut over brygga i Strømmen. Der tok flommen med seg brygga til slutt. Heldigvis har vi naturskadeforsikring slik at brygga kommer opp igjen om enn i annet materiale enn tre på den nederste brygga. Øverbrygga er fra 1800-tallet og holder fortsatt. Vippa har fått seg juling den også, så der må det sveises! Huset står som det har stått i nær 300 år. Til neste år kommer det nytt tak med gamle stein. Det gleder vi oss til.
Helt til slutt vil jeg takke for all inspirasjon jeg har fått da jeg har fartet rundt sammen med professor Hauge fra Universitetet i Oslo. Jeg har bestemt meg for å ikke ligge på latsida i juleferien, så da blir det å sette seg ned med materialet og analysere seg fram til gode digitale praksiser ved svært forskjellige videregående skoler rundt forbi. Jeg gleder meg og kan røpe at jeg har tatt med meg tips jeg har fått underveis og prøvd dem ut i egen praksis. Det er bra for ånden å ha noe intellektuelt å jobbe med. Masterstudiet har ikke drept lysten til å lese og forske. Jeg leser faglitteratur og blogger. Henter bøker på Kindle og fordyper meg i temaer jeg fant interessante på studiet, men som jeg ikke rakk å gå i dybden på. Jeg må også berømme en av mine medstudenter som allerede har rukket å skrive bok; "Les mindre, forstå mere...." Jeg tar med meg tipsene både i egen praksis og når jeg selv skal sette meg inn i tekster.

Da gjenstår kun å takke for året som har vært og alle gode ønsker om året som kommer. La meg slippe å sitte med kvalmen i halsen på et ferjeleie i utlandet og etterlyse en sønn som godt kunne ha vært sammen med sine ungdomspolitikervenner da de smalt. Heldigvis var ikke mellomste der han kunne ha vært, men la oss alle slippe å ha den opplevelsen igjen.
La oss verne om hverandre og varsle om dem som avviker, bedre å melde en for mye enn en for lite. Vi må bry oss om hverandre og se til at alle har det godt og ikke lukker seg inn i egen fortreffelighet og genialitet. Vi har ikke råd til å miste noen!

mandag, desember 05, 2011

Tanker rundt nasjonale prøver i lesing i egen kommune 2011

Løft kunnskap om lesing inn i alle fag. Det leses i alle fag og alle som underviser blir også leselærere.
Resultatene fra Arendal viser at en stor andel av populasjonen som har gjennomført nasjonale prøver 2011 ligger i grenselandet mellom de ulike nivåene nasjonale prøver deles inn i. På femte trinn er det tre nivåer, mens det er fem nivåer på 8. og 9. trinn. Nasjonale prøver i kommunen viser at jentene skårer bedre enn guttene. Kan tekstene elevene blir presentert for ha noe å si, hva fenger? Er det tekster som fenger mer hos jentene enn hos guttene?(Les mer i "Lesedidaktikk" av Astri Roe) Det som likevel kommer fram er at gutta skårer dårligere enn landet ellers, så noe kan være spesielt for gutteelever i kommunen.

På femte trinn er det klare kjønnsforskjeller og det kan synes som om trenden fortsetter på 8. trinn; her er fortsatt klare kjønnsforskjeller. Jentene kommer bedre ut av det enn guttene! Høyerere opp i trinnene er det færre elever som fritas, men kommunen er flere prosent over landsgjennomsnittet i forhold til fritak og praksisene viser stor forskjell mellom skolene. På 8. og 9. trinn er det forbedring på 5% på nivå 1 og 2 i forhold til tidligere år. Dette er en klar forbedring når man ser trender gjennom flere år. Følger man et trinn fra femte til 9. ser man også klar bedring. For å bli bedre er det viktig å reflektere over egen praksis og da kan spørsmål som: Er det kultur for tilbakemeldinger fra trinn til trinn på skolene? Gis det tilbakemeldinger? Har man et system for systematisk erfaringsdeling med klassetrinnene under? Bruker man resultatene til en kartlegging av: andel lesesvake? andel gode lesere - hvor plasserer elevene seg, har man oversikt over gruppene på skolene, hvem plasserer seg hvor? Fungerer i det hele tatt denne prøven til å kategorisere elever, eller er skolene i besittelse av bedre diagnostiske verktøy?

TIPS:
Man bør hele tiden jobbe for å bli bedre. Dette er trekk innenfor teorier rundt lærende organisasjoner. Hvordan kan vi utvikle skolene til å bli en mer lærende organisasjon? Her er noen tips på nettsteder:
www.skolepraksis.no
Veiledet lesing - youtube.com (begrep;"guided reading")
udir.no - veiledninger til Kunnskapsløftet

Ved Nesheim skole i kommunen har man bygd opp spesialkompetanse og formet et eget lite lesesenter hvor Turid N. Nygård er primus motor gjennom et samarbeid med "Leseprosjektet Østre Agder". Nygård tar gjerne i mot besøk og mange har allerede benyttet seg av ekspertisen. Birkenlund skole har benyttet seg av henne flere ganger og alle trinn helt opp til videregående har nytt av ekspertisen - (Tar helst grupper på 10.)

Utfordringer for u.trinnet

- Er alle lærere på ungdomstrinnet leselærere?
- Hva med LUS på ungdomstrinnet?
- Hva med de lesesvake guttene? (jentene)
Hva med PPU/Lærerutdanning - hva ligger i studiene? Har kommunen påvirkningsmulighet i forhold til innholdet i dette studiet og hva framtidige faglærere bør lære om leseopplæring? Kan kommuene bestille innhold i studiet?

Kan dårlig syn være en mulig årsak til leseproblematikk

Et annet moment som mange har erfaring med i forhold til lesing er om synet til elevene er godt nok. Har man godt samsyn, hopper bokstaver og ord rundt omkring. Ser man skriften tydelig? Jeg vil anbefale mine kolleger å sørge for at de foresatte bes om å teste syn og samsyn. Det fins utmerket ekspertise i kommunen! Personlig kunne jeg godt utfordre politikerne til å vedta at alle 2., 3. eller 4.trinnselever screenes i forhold til disse synsrelaterte problemene. Jeg har vært rundt i de fleste klassene på skolen og snakket om resultatene og flere elever nevner at de blir svært trøtte i øynene når de tar prøvene. Flere av disse elevene viser det seg har samsynsproblemer. En ren konsekvens av synsproblematikk kan da bli at elever stemples svakere enn de egentlig er. Det er verken evner eller kunnskaper som er problemet, det er andre årsaker. I denne forbindelse må jeg referere til meg selv som tiåring da jeg var på "kjøttkontroll" hos helsesøster. Jeg hadde pugget bokstavtavlene på helsesøsters kontor og kunne alle bokstavene og deres plassering, selv de minste bokstavene. Realiteten var at jeg ikke så bokstavene, men visste utmerket godt hvilken bokstav som gjemte seg i den mørke skyggen helsesøster viste meg.

Kan elevene de grunnleggende lydene?

Flere ungdomstrinnslærere forteller at elever sliter med lyder og bokstaver. Disse ungdomstrinnslærerne opplever at de "får over" elever fra barnetrinnet som ikke skiller mellom B og D og andre kjente lydmikser. Det er da betimelig å spørre om elevene har automatisering av alle lyder! Lærere bør/må tørre å gå "ned" på nivået der lydene innlæres. Lydene må sitte! BD og annen lydproblematikk må på plass før man kan ta tak i lesingen.For de elever som sliter med diagnoser som dysleksi og liknende diagnoser kan få hjelp til å få større utbytte av lesing. Norges Blindeforbund har nyttige hjelpemidler dyslektikere har stor glede av! I Danmark (http://www.videnomlaesning.dk/) har man tilsvarende senter som Lesesenteret i Stavanger og det danske supplementet er et godt bidrag. Dansk skal være enda mindre lydrett enn norsk, så danskene har god erfaring med leseproblematikk med bakgrunn i at språket ikke er lydrett og de vansker det medfører.

Avslutningsvis er det viktig med egenvurdering og framovervurdering av egen leseferdighet! Det er viktig å innarbeide gode arbeidsrutiner hvor man legger opp til stategier rundt egen lesing. Her er egenvurderingen sentral sammen med lesestrategier som overblikkslesing, nærlesing, søkelesing, bison-blikk og andre nyttige strategier du kan lese mere om i "Les mindre, lær mere" (Gunnulfsen 2011). Dette er en bok om lesestrategier med en god teoridel og massevis av eksempler for barnetrinnet. Forfatterne er nå i gang med en bok for ungdomstrinnet, det er bare å glede seg.Jeg oppfordrer alle til å lese mere faglitteratur om emnet. Arbeidsgivere må legge til rette for tilgang til faglitteratur og det må bli kultur for læring også blant de som jobber i skolen. Da kan vi kanskje bli en "mer lærende skole" slik Peter Senge har skrevet mye om i "Den femte disiplin - kunsten å utvikle den lærende organisasjon".

Frode Stiansen
Desember 2011

Kommunen har kursøkt i lesing i januar! Her er det ønskelig at folk melder seg på kurs.

Kilder:
Astri Roe 2009
Gunnulfsen 2011
Peter Senge 2011
Møte om Nasjonale prøver i lesing, Arendal kommune/skolekontoret - desember 2011