Gjennom Tyskland, Danmark, Sverige og Norge i Oktober 2011 med framtidens feriehjem på lasteplanet.Etter lang og omfattende tenkerunde kom jeg fram til
at teltlivet kunne oppgraderes til litt bedre komfort enn den man har slått seg til tåls med de siste 40 åra.
Vi har prøvd det meste. Selv har jeg hatt uendelig mange netter i posen i alt fra snøhuler, iglooer, lavvoer, båter og telt. Opplevelsen av å nøre opp glør i ildgropa og tenne primusen for å lage kaffi står for meg som optimale friluftsopplevelser. Flere primuser er slitt ut, og jeg blir aldri lei av å bruke dem. Men, jeg er nå en gang laget slik at jeg alltid kunne tenke meg litt bedre komfort og litt enklere campingliv når jeg er på tur. Våte soveposer og våte dammer inni teltet har jeg opplevd litt for ofte. Teltstenger som knekker under bruk var en ny opplevelse nå i sommer, da smalt det rundt oss flere netter før vi fikk nye stenger. Det å leve på oppblåsbare liggeunderlag som har det med å punktere i løpet av natta kan man også bli lei av. Da blir det sånn at tanker formes i hodet og de tar slik plass at de ikke finner veien ut av hodet.
I sommer klarte vi oss riktig nok veldig godt rundt forbi i Sør-Europa i telt på Pickup-lasteplanet. Underveis kjøpte vi likevel to telt og brukte det største siste natta. Det var av fransk type og slo seg selv opp bare vi løsnet på en stor. Plass til bord og stol var det også inni teltet, men... grillene i hodet ønsket noe annet i forhold til framtidig ferieliv.
I min søken etter det lille og kompakte kom jeg etterhvert over nettsiden til den amerikanske fabrikken Four Wheel Campers som gjennom nærmere 30 år har produsert campere til Pickupers lasteplan. Halvparten av fabrikkens produksjon går ut på å oppgradere og restaurere gamle campere som trenger en midtlivs-oppgradering.
Det lille og kompakte er nevnt. Jeg vil kunne kjøre overalt uten for mye luftmotstand og montering av ekstra speil og tung bakende på bilen. 4WC hadde alt. Vekt på litt over 300 kg er akseptablet på lasteplanet. At det blir 100 kg ekstra med vann og bagasje er også akseptabelt. At lasten bygger kun 25 cm over taket og gjør bilen 30 cm bredere er også akseptabelt. Hittil har jeg målt 0,15 i økt drivstofforbruk og det på motorveier. Det likte jeg.
Så er det hvordan en 4WC fikk plass på lasteplanet vårt. Det startet med at jeg fikk øye på en rekke forskjellige høye versjoner under vår europa-turne i sommer. Bilen vår er som skreddersydd for campere og lysten til å ha det adskillig mer komfortabelt ble større og større. Etter å ha fått gode råd hos lokale campingvognselgere, tok vi turen til camping- og bobilmessa på Lillestrøm i september. Her fant vi kun en camper, men det var dyr og høy. Den hadde riktignok det meste, men den var stor og forholdvis tung. Jeg ble riktignok inspirert, men fant ikke det jeg søkte. Inspirasjonen hang fast og jeg skrev noen eposter til tre produsenter. Hittil har jeg kun fått svar fra 4WC-distributøren i Europa. Han holdt til i Gevelsberg i Tyskland. Det er snaue 1000 km fra heimen, men akseptabelt i forhold til å bruke deler av høstferien til et kjøpe-camper-prosjekt. Jens i
Wohnkabinensenter hadde en Wildcat igjen. Den var riktignok laget spesielt for han, men han kunne selge den, bestille seg en eksakt lik og vente 3 måneder på den nye. Jeg ble for frista da pristilbudet kom og etter samråd med fruen, ble det kjøp.
Bestillingen var gjort, hvordan går man så videre? Rent praktisk var det mye penger som skulle skifte hender. Det var dessuten en EU-barriære å ta hensyn til. Etter litt fram og tilbake skrev jeg til Jens at det beste for meg hadde vært å kjøpe camperen på utførsel fra EU. På den måten slapp jeg tysk skatt, men måtte momse den inn i Norge. Framgangsmåten er sikkert interessant siden andre kan benytte seg av den.
Jeg måtte oppgi norsk adresse og sted for grensepassering. Ut fra disse data ble det laget eksportpapirer (75euro). Halve beløpet ble overført via nettbanken og Iban-nummer med mer. Overførselen tok to dager. Det påløp et gebyr på 300 kroner på det beløpet jeg overførte. Delbetaling to tok
jeg også via nettbanken. Det er billigere enn å bruke Master/Visa-kort.
Nede i Tyskland sjekket selger at riktig beløp var betalt inn og papirene kunne signeres. Jeg fikk med meg nødvendige papirer som sikret selger at varen ble ført ut av EU. Så var det bare å laste på camperen, stramme reimene og komme seg i gang med hjemturen.
Camperen passet perfekt, bilen lå litt dypere på bakhjula, og bredden gjorde at sikten bakover ble noe dårligere, men ikke verre enn at det gikk helt greit å kjøre på autobahn. Det var selvsagt merkbart at bilen var blitt tyngre, men man venner seg raskt til nye bevegelser i bilen og tilpassert fart og kjørestil.
Vår første natt i ny camper hadde vi på en nydelig campingplass like nord for Munster. Der hadde vi plottet inn en campingplass på gps´ en, men endte opp på en annen siden skiltet til denne campingplassen dukket tidligere opp enn den vi hadde plottet inn. Vi fant en relativt vannrett plass og på fem minutter var taket oppe og kveldsmaten kunne forberedes. En flaske Champanje ble fortært til ære for vår nye hytte og vi var installert. Med solcellepanel og kraftig batteri benyttet vi oss ikke av ekstern strøm og det gikk helt greit. Portapottien fikk også stå i fred siden vi kunne benytte oss av campingplassens faciliteter. Madrassene var gode og vi sov godt. Det var god temperatur ute og livet var herlig.
Neste dag var målet å komme seg 400 km videre til Hansabyen Lubeck. Der tok vi også inn på en campingplass, også nå uten strøm. Klimaet var kaldere og det regnet endel. Batteri-indikatoren sto nå på 2 av 4. Vi reduserte strømforbruket og hadde en litt kaldere natt, soveposene var tross alt sommerposer.
I Danmark tok vi inn på landets eldste campingplass. Det var fortsatt strøm på batteriet og solcellepanelet hadde gjort jobben. Jeg var frista til å kjøpe en strømledning, men lot det være. Været var kaldere og det merket vi da natta kom. Fjellduken kom nå oppå madrassen og det hjalp godt. Nesa var kald og varmeapparatet varmet godt på morgenkvisten.
Den kaldeste natten hadde vi på brygga i Halden. Der overnattet vi sammen med tre andre bobiler. Denne natta ble den kaldeste. Her hadde det vært godt med vinterisoleringen man kunne ha kjøpt i tillegg. Varmeapparatet kom på tidlig på morgenkvisten og da ble det behagelig. Portapottien måtte også tas i bruk og det funka greit.
Vi lærte endel på turen. Det er viktig med fullladet batteri når man ikke kan stole helt på solceller i regnvær. Soveposer er lærepenge nummer to. I oktober kan det bli så kaldt at man må skrape vinduene for is, noe vi måtte gjøre i Halden. Det betyr også at det blir kaldt inne og man må fyre. Bortsett fra det har alt fungert etter forventningene. Det er bare å glede seg til mange framtidige turer.
Det jeg ikke har nevnt var besøket hos tollerne på Svinesund. Med hjelp av fire tollere fikk camperen rette tollkoder. Momsen ble satt ut fra tysk pris uten moms. Momsen ble betalt via bankkort. Det eneste gebyret vi fikk var fraktgebyr satt etter en tariff. Jeg tror det er lurt å momse inn på grensen framfor å gjøre det på sitt lokale tollsted. Det ville trolig ha medført flere gebyrer noe jeg ikke var interessert i.
Vel hjemme er batteriet toppladet og sidespeil innkjøpt. Nå gjenstår det å koble på rele og strømledning slik at vi kan lade batteriet mens vi kjører.
På veien fra Tyskland og hjem kunne jeg ha solgt camperen flere ganger. Fikk hyggelig oppmerksomhet og snakket varmt for investeringen.
(Klikk på bildet for flere bilder)
Lenker til produsent og forhandler:
http://www.wohnkabinencenter.de/http://www.fourwheelcampers.com/
Jeg var så heldig at jeg var en av av få som deltok på kurs rundt den
5.basisferdigheten; "Digital kompetanse". Her holdt Amanuensis Øystein
Sæbø en fem timers økt hvor vi dro fra den ene digitale
samarbeidsplatformen til den andre.
