Tanker i en førjulstid

Julen 2011

Det stunder mot jul. Her i stua strømmer julemusikk ut fra nyinnkjøpt smarttelefon og musikken er lastet med fra nettet. Elevene og lærerne er sendt på nærmere fjorten dagers velfortjent ferie. Selv skal jeg benytte meg av velfortjent avspasering. Det blir nok av det med nærmere ni timer på jobb hver dag.

Hva tenker man så på etter et travelt høstsemester? Jobbmessig er det mye å tenke på. Jeg har hatt et flott semester som har gitt meg mye. Jeg har ledet en ungdomsskole og hatt sjansen til å stå bak kateteret flere timer i uka. Faglig har jeg hatt både lette og tunge stunder. Jeg har fått lov til å leke sammen med elevene i læringsprosesser som alle parter har glede av. Jeg har fått oppleve gleden av å se hva man kan få til bare man prøver og prøver og prøver, til slutt får man det til.

Det å få være med i læringsprosesser er svært inspirerende og det er ikke alltid like lett å knipe seg selv eller andre i å lære. Nå rett før jul er det nærliggende å se tilbake på hva elevene har fått i stand. 10.trinnet har arrangert juleball på skolen. Det var en stor glede å bli invitert til dette ballet. Elevene var kjempeflinke og de hadde lagt ned enorm innsats for å få til et vellykket arrangement. Det ble ikke noe tull og festen ble en suksess.

Dagen før elevene fikk sitt karakterark hadde skolen to julearrangementer. Hovedarrangementet var julegudstjenesten i skolen amfi. Her hadde elevene fra 8. planlagt og øvd på framføringer. Disse elevene fikk teknisk bistand fra elever på 10.trinnet som ordnet lyd og lys. Gjennomføringen var strålende. Jeg vil gleder meg over mestringen. Her var det elever som sto foran hele skolen og sang solo klokkerent. Juleevangeliet ble lest utennatt og det ble sunget av både en duo og en trio. Læregleden ved å framføre, høre sin egen stemme og korrigere for unoter må jeg berømme. I tillegg la jeg spesielt merke til ivige ungdommer som lærte seg lyd og lysanlegg.

Man skal skryte av andre og jeg vil spesielt skyte av elevene, den skal de ha, de fortjener det. Jeg vil også skryte av gode kolleger som er med på å skape gode læringsstunder på skolen. Jeg er blitt kjent med gamle kolleger på en ny måte. Sammen har vi prøvd å skape en god hverdag for alle. Elevene og foreldre skal være stolte av skoletilbudet de får på skolen, det ligger mye omsorg, kjærlighet, kunnskap og vitebegjærlighet i lærerkorpset. Sist, men ikke minst må jeg skryte av lærerlaget i fotball som slo elevene for første gang på mange år. Den seieren smakte.

Dette var mye skole/jobb. Året har bestått av mye annet også selv om trening har fått en særlig plass ved siden av småforskning for Universitetet i Oslo. Det har blitt et år i padlingens tegn. I den idretten har jeg nådd årets målsetting. Det blir vanskelig å matche den i året som kommer. Jeg kan nå betrakte medaljer både fra Sverige og Danmark. Noen vil nok si at det er en kjempeprestasjon å få de plasseringene jeg har fått, og ja, det har kostet. Jeg har nedlagt over 250 treningstimer. Det blir dager av sånt. Jeg har padlet over 1650 km i kajakk. For det meste i Vajda Surfskien jeg anskaffet i vår. Nå vinterstid blir det padling i Australia-båten. På sure høst- og vinterdager blir det noen timer på padlemaskinen. I vinter var vi heldige å ha flott vintervær, så det ble endel km på ski. Nå har jeg i tillegg anskaffet meg rulleskøyter slik at jeg kan variere treningen endel. Kiloene har rent av så jeg er bortimot 7 kg lettere nå enn på samme tidspunkt i fjor.

Det har blitt noen Danmarksturer. Tre av dem er gått til Silkeborg. Det startet med treningsleir like før påske. Så var det swinghelg sammen med dansevenner fra Danmark. Den siste turen til Silkeborg var Tour de Gudenå som hvor jeg endte på pallen i min klasse. Jeg må slå et slag for utmerkede opphold på Danhostel Silkeborg, eller Silkeborg vandrehjem som er kjent som. Makan til bedre mat skal man lete lenge etter. Helt topp karakter. Burde ha en stjerne i Guide Michelin.

2011 TDG

Sommer og Frankrike kan bli et mantra. Nå ble det ikke bare Frankrike, det ble 9-10 land i alt. Vi var nesten i Spania, dvs. vi hadde Spania på den ene siden av veien og Frankrike på den andre siden. Vi jaktet Tour de France og endte på en fjelltopp i tre dager. Vi var i godt selskap. Vi var vel etter nærmere overslag flere tusen som gjorde det samme. Det var en fantastisk opplevelse å se hvordan man rigget opp og ned et av verdens største idrettsarrangementer. I tillegg var det å leve på et tilfeldig jorde fire meter fra veikanten en opplevelse jeg gjerne opplever igjen. Vi levde i vårt Pickup-telt som tjente som bolig for oss i over fjorten netter. Det gikk ut over teltstenger, så nå er det knapt en orginal tilbake og teltet er pensjonert til fordel for en Fourwheel Camper vi importerte fra Tyskland i høstferien. Kan godt skrive om den siden vi har betalt vår importskatt. Vi har fått vår lille hytte vi kan ta med oss der vi setter kursen, om det er Nord-Norge eller Rivieraen, den er laget for å tåle de fleste værtyper. Har dessuten komlettert det hele med en sammenleggbar Brompton-sykkel fra England.

TDF-2011

Avslutningsvis vil jeg skrive litt om været vi har hatt i år. Det har vært skikkelig vær. Det har gått hardt ut over brygga i Strømmen. Der tok flommen med seg brygga til slutt. Heldigvis har vi naturskadeforsikring slik at brygga kommer opp igjen om enn i annet materiale enn tre på den nederste brygga. Øverbrygga er fra 1800-tallet og holder fortsatt. Vippa har fått seg juling den også, så der må det sveises! Huset står som det har stått i nær 300 år. Til neste år kommer det nytt tak med gamle stein. Det gleder vi oss til.

Wildcat Pickupcamper

Helt til slutt vil jeg takke for all inspirasjon jeg har fått da jeg har fartet rundt sammen med professor Hauge fra Universitetet i Oslo. Jeg har bestemt meg for å ikke ligge på latsida i juleferien, så da blir det å sette seg ned med materialet og analysere seg fram til gode digitale praksiser ved svært forskjellige videregående skoler rundt forbi. Jeg gleder meg og kan røpe at jeg har tatt med meg tips jeg har fått underveis og prøvd dem ut i egen praksis. Det er bra for ånden å ha noe intellektuelt å jobbe med. Masterstudiet har ikke drept lysten til å lese og forske. Jeg leser faglitteratur og blogger. Henter bøker på Kindle og fordyper meg i temaer jeg fant interessante på studiet, men som jeg ikke rakk å gå i dybden på. Jeg må også berømme en av mine medstudenter som allerede har rukket å skrive bok; "Les mindre, forstå mere...." Jeg tar med meg tipsene både i egen praksis og når jeg selv skal sette meg inn i tekster.

Da gjenstår kun å takke for året som har vært og alle gode ønsker om året som kommer. La meg slippe å sitte med kvalmen i halsen på et ferjeleie i utlandet og etterlyse en sønn som godt kunne ha vært sammen med sine ungdomspolitikervenner da de smalt. Heldigvis var ikke mellomste der han kunne ha vært, men la oss alle slippe å ha den opplevelsen igjen.

La oss verne om hverandre og varsle om dem som avviker, bedre å melde en for mye enn en for lite. Vi må bry oss om hverandre og se til at alle har det godt og ikke lukker seg inn i egen fortreffelighet og genialitet. Vi har ikke råd til å miste noen!

Tanker rundt nasjonale prøver i lesing i egen kommune 2011

Løft kunnskap om lesing inn i alle fag. Det leses i alle fag og alle som underviser blir også leselærere.
Resultatene fra Arendal viser at en stor andel av populasjonen som har gjennomført nasjonale prøver 2011 ligger i grenselandet mellom de ulike nivåene nasjonale prøver deles inn i. På femte trinn er det tre nivåer, mens det er fem nivåer på 8. og 9. trinn. Nasjonale prøver i kommunen viser at jentene skårer bedre enn guttene. Kan tekstene elevene blir presentert for ha noe å si, hva fenger? Er det tekster som fenger mer hos jentene enn hos guttene?(Les mer i "Lesedidaktikk" av Astri Roe) Det som likevel kommer fram er at gutta skårer dårligere enn landet ellers, så noe kan være spesielt for gutteelever i kommunen.

På femte trinn er det klare kjønnsforskjeller og det kan synes som om trenden fortsetter på 8. trinn; her er fortsatt klare kjønnsforskjeller. Jentene kommer bedre ut av det enn guttene! Høyerere opp i trinnene er det færre elever som fritas, men kommunen er flere prosent over landsgjennomsnittet i forhold til fritak og praksisene viser stor forskjell mellom skolene. På 8. og 9. trinn er det forbedring på 5% på nivå 1 og 2 i forhold til tidligere år. Dette er en klar forbedring når man ser trender gjennom flere år. Følger man et trinn fra femte til 9. ser man også klar bedring. For å bli bedre er det viktig å reflektere over egen praksis og da kan spørsmål som: Er det kultur for tilbakemeldinger fra trinn til trinn på skolene? Gis det tilbakemeldinger? Har man et system for systematisk erfaringsdeling med klassetrinnene under? Bruker man resultatene til en kartlegging av: andel lesesvake? andel gode lesere - hvor plasserer elevene seg, har man oversikt over gruppene på skolene, hvem plasserer seg hvor? Fungerer i det hele tatt denne prøven til å kategorisere elever, eller er skolene i besittelse av bedre diagnostiske verktøy?

TIPS:
Man bør hele tiden jobbe for å bli bedre. Dette er trekk innenfor teorier rundt lærende organisasjoner. Hvordan kan vi utvikle skolene til å bli en mer lærende organisasjon? Her er noen tips på nettsteder:
www.skolepraksis.no
Veiledet lesing - youtube.com (begrep;"guided reading")
udir.no - veiledninger til Kunnskapsløftet

Ved Nesheim skole i kommunen har man bygd opp spesialkompetanse og formet et eget lite lesesenter hvor Turid N. Nygård er primus motor gjennom et samarbeid med "Leseprosjektet Østre Agder". Nygård tar gjerne i mot besøk og mange har allerede benyttet seg av ekspertisen. Birkenlund skole har benyttet seg av henne flere ganger og alle trinn helt opp til videregående har nytt av ekspertisen - (Tar helst grupper på 10.)

Utfordringer for u.trinnet
- Er alle lærere på ungdomstrinnet leselærere?
- Hva med LUS på ungdomstrinnet?
- Hva med de lesesvake guttene? (jentene)
Hva med PPU/Lærerutdanning - hva ligger i studiene? Har kommunen påvirkningsmulighet i forhold til innholdet i dette studiet og hva framtidige faglærere bør lære om leseopplæring? Kan kommuene bestille innhold i studiet?

Kan dårlig syn være en mulig årsak til leseproblematikk
Et annet moment som mange har erfaring med i forhold til lesing er om synet til elevene er godt nok. Har man godt samsyn, hopper bokstaver og ord rundt omkring. Ser man skriften tydelig? Jeg vil anbefale mine kolleger å sørge for at de foresatte bes om å teste syn og samsyn. Det fins utmerket ekspertise i kommunen! Personlig kunne jeg godt utfordre politikerne til å vedta at alle 2., 3. eller 4.trinnselever screenes i forhold til disse synsrelaterte problemene. Jeg har vært rundt i de fleste klassene på skolen og snakket om resultatene og flere elever nevner at de blir svært trøtte i øynene når de tar prøvene. Flere av disse elevene viser det seg har samsynsproblemer. En ren konsekvens av synsproblematikk kan da bli at elever stemples svakere enn de egentlig er. Det er verken evner eller kunnskaper som er problemet, det er andre årsaker. I denne forbindelse må jeg referere til meg selv som tiåring da jeg var på "kjøttkontroll" hos helsesøster. Jeg hadde pugget bokstavtavlene på helsesøsters kontor og kunne alle bokstavene og deres plassering, selv de minste bokstavene. Realiteten var at jeg ikke så bokstavene, men visste utmerket godt hvilken bokstav som gjemte seg i den mørke skyggen helsesøster viste meg.

Kan elevene de grunnleggende lydene?
Flere ungdomstrinnslærere forteller at elever sliter med lyder og bokstaver. Disse ungdomstrinnslærerne opplever at de "får over" elever fra barnetrinnet som ikke skiller mellom B og D og andre kjente lydmikser. Det er da betimelig å spørre om elevene har automatisering av alle lyder! Lærere bør/må tørre å gå "ned" på nivået der lydene innlæres. Lydene må sitte! BD og annen lydproblematikk må på plass før man kan ta tak i lesingen.For de elever som sliter med diagnoser som dysleksi og liknende diagnoser kan få hjelp til å få større utbytte av lesing. Norges Blindeforbund har nyttige hjelpemidler dyslektikere har stor glede av! I Danmark (http://www.videnomlaesning.dk/) har man tilsvarende senter som Lesesenteret i Stavanger og det danske supplementet er et godt bidrag. Dansk skal være enda mindre lydrett enn norsk, så danskene har god erfaring med leseproblematikk med bakgrunn i at språket ikke er lydrett og de vansker det medfører.

Avslutningsvis er det viktig med egenvurdering og framovervurdering av egen leseferdighet! Det er viktig å innarbeide gode arbeidsrutiner hvor man legger opp til stategier rundt egen lesing. Her er egenvurderingen sentral sammen med lesestrategier som overblikkslesing, nærlesing, søkelesing, bison-blikk og andre nyttige strategier du kan lese mere om i "Les mindre, lær mere" (Gunnulfsen 2011). Dette er en bok om lesestrategier med en god teoridel og massevis av eksempler for barnetrinnet. Forfatterne er nå i gang med en bok for ungdomstrinnet, det er bare å glede seg.Jeg oppfordrer alle til å lese mere faglitteratur om emnet. Arbeidsgivere må legge til rette for tilgang til faglitteratur og det må bli kultur for læring også blant de som jobber i skolen. Da kan vi kanskje bli en "mer lærende skole" slik Peter Senge har skrevet mye om i "Den femte disiplin - kunsten å utvikle den lærende organisasjon".

Frode Stiansen
Desember 2011

Kommunen har kursøkt i lesing i januar! Her er det ønskelig at folk melder seg på kurs.

Kilder:
Astri Roe 2009
Gunnulfsen 2011
Peter Senge 2011
Møte om Nasjonale prøver i lesing, Arendal kommune/skolekontoret - desember 2011

Refleksjon fra Sørlandsk lærerstevne 2011

Jeg var så heldig at jeg var en av av få som deltok på kurs rundt den 5.basisferdigheten; "Digital kompetanse". Her holdt Amanuensis Øystein Sæbø en fem timers økt hvor vi dro fra den ene digitale samarbeidsplatformen til den andre.
En del av disse plattformene kjente jeg godt fra før og har beskrevet dem i masteren min, "Web 2.0 i skoleledelse", andre var relativt nye og andre helt nye. Jeg velger her å introdusere to nye, de andre som ble presentert vil du finne på lenke til PB-works.

Resten av bloggen finner du på min egen blogg om Web2.0 i skolen

Et dukkehjem på lasteplanet

Gjennom Tyskland, Danmark, Sverige og Norge i Oktober 2011 med framtidens feriehjem på lasteplanet.

Etter lang og omfattende tenkerunde kom jeg fram til at teltlivet kunne oppgraderes til litt bedre komfort enn den man har slått seg til tåls med de siste 40 åra.

Vi har prøvd det meste. Selv har jeg hatt uendelig mange netter i posen i alt fra snøhuler, iglooer, lavvoer, båter og telt. Opplevelsen av å nøre opp glør i ildgropa og tenne primusen for å lage kaffi står for meg som optimale friluftsopplevelser. Flere primuser er slitt ut, og jeg blir aldri lei av å bruke dem. Men, jeg er nå en gang laget slik at jeg alltid kunne tenke meg litt bedre komfort og litt enklere campingliv når jeg er på tur. Våte soveposer og våte dammer inni teltet har jeg opplevd litt for ofte. Teltstenger som knekker under bruk var en ny opplevelse nå i sommer, da smalt det rundt oss flere netter før vi fikk nye stenger. Det å leve på oppblåsbare liggeunderlag som har det med å punktere i løpet av natta kan man også bli lei av. Da blir det sånn at tanker formes i hodet og de tar slik plass at de ikke finner veien ut av hodet.

I sommer klarte vi oss riktig nok veldig godt rundt forbi i Sør-Europa i telt på Pickup-lasteplanet. Underveis kjøpte vi likevel to telt og brukte det største siste natta. Det var av fransk type og slo seg selv opp bare vi løsnet på en stor. Plass til bord og stol var det også inni teltet, men... grillene i hodet ønsket noe annet i forhold til framtidig ferieliv.

I min søken etter det lille og kompakte kom jeg etterhvert over nettsiden til den amerikanske fabrikken Four Wheel Campers som gjennom nærmere 30 år har produsert campere til Pickupers lasteplan. Halvparten av fabrikkens produksjon går ut på å oppgradere og restaurere gamle campere som trenger en midtlivs-oppgradering.

Det lille og kompakte er nevnt. Jeg vil kunne kjøre overalt uten for mye luftmotstand og montering av ekstra speil og tung bakende på bilen. 4WC hadde alt. Vekt på litt over 300 kg er akseptablet på lasteplanet. At det blir 100 kg ekstra med vann og bagasje er også akseptabelt. At lasten bygger kun 25 cm over taket og gjør bilen 30 cm bredere er også akseptabelt. Hittil har jeg målt 0,15 i økt drivstofforbruk og det på motorveier. Det likte jeg.

Så er det hvordan en 4WC fikk plass på lasteplanet vårt. Det startet med at jeg fikk øye på en rekke forskjellige høye versjoner under vår europa-turne i sommer. Bilen vår er som skreddersydd for campere og lysten til å ha det adskillig mer komfortabelt ble større og større. Etter å ha fått gode råd hos lokale campingvognselgere, tok vi turen til camping- og bobilmessa på Lillestrøm i september. Her fant vi kun en camper, men det var dyr og høy. Den hadde riktignok det meste, men den var stor og forholdvis tung. Jeg ble riktignok inspirert, men fant ikke det jeg søkte. Inspirasjonen hang fast og jeg skrev noen eposter til tre produsenter. Hittil har jeg kun fått svar fra 4WC-distributøren i Europa. Han holdt til i Gevelsberg i Tyskland. Det er snaue 1000 km fra heimen, men akseptabelt i forhold til å bruke deler av høstferien til et kjøpe-camper-prosjekt. Jens i Wohnkabinensenter hadde en Wildcat igjen. Den var riktignok laget spesielt for han, men han kunne selge den, bestille seg en eksakt lik og vente 3 måneder på den nye. Jeg ble for frista da pristilbudet kom og etter samråd med fruen, ble det kjøp.

Bestillingen var gjort, hvordan går man så videre? Rent praktisk var det mye penger som skulle skifte hender. Det var dessuten en EU-barriære å ta hensyn til. Etter litt fram og tilbake skrev jeg til Jens at det beste for meg hadde vært å kjøpe camperen på utførsel fra EU. På den måten slapp jeg tysk skatt, men måtte momse den inn i Norge. Framgangsmåten er sikkert interessant siden andre kan benytte seg av den.

Jeg måtte oppgi norsk adresse og sted for grensepassering. Ut fra disse data ble det laget eksportpapirer (75euro). Halve beløpet ble overført via nettbanken og Iban-nummer med mer. Overførselen tok to dager. Det påløp et gebyr på 300 kroner på det beløpet jeg overførte. Delbetaling to tok jeg også via nettbanken. Det er billigere enn å bruke Master/Visa-kort.

Nede i Tyskland sjekket selger at riktig beløp var betalt inn og papirene kunne signeres. Jeg fikk med meg nødvendige papirer som sikret selger at varen ble ført ut av EU. Så var det bare å laste på camperen, stramme reimene og komme seg i gang med hjemturen.

Camperen passet perfekt, bilen lå litt dypere på bakhjula, og bredden gjorde at sikten bakover ble noe dårligere, men ikke verre enn at det gikk helt greit å kjøre på autobahn. Det var selvsagt merkbart at bilen var blitt tyngre, men man venner seg raskt til nye bevegelser i bilen og tilpassert fart og kjørestil.

Vår første natt i ny camper hadde vi på en nydelig campingplass like nord for Munster. Der hadde vi plottet inn en campingplass på gps´ en, men endte opp på en annen siden skiltet til denne campingplassen dukket tidligere opp enn den vi hadde plottet inn. Vi fant en relativt vannrett plass og på fem minutter var taket oppe og kveldsmaten kunne forberedes. En flaske Champanje ble fortært til ære for vår nye hytte og vi var installert. Med solcellepanel og kraftig batteri benyttet vi oss ikke av ekstern strøm og det gikk helt greit. Portapottien fikk også stå i fred siden vi kunne benytte oss av campingplassens faciliteter. Madrassene var gode og vi sov godt. Det var god temperatur ute og livet var herlig.

Neste dag var målet å komme seg 400 km videre til Hansabyen Lubeck. Der tok vi også inn på en campingplass, også nå uten strøm. Klimaet var kaldere og det regnet endel. Batteri-indikatoren sto nå på 2 av 4. Vi reduserte strømforbruket og hadde en litt kaldere natt, soveposene var tross alt sommerposer.

I Danmark tok vi inn på landets eldste campingplass. Det var fortsatt strøm på batteriet og solcellepanelet hadde gjort jobben. Jeg var frista til å kjøpe en strømledning, men lot det være. Været var kaldere og det merket vi da natta kom. Fjellduken kom nå oppå madrassen og det hjalp godt. Nesa var kald og varmeapparatet varmet godt på morgenkvisten.

Den kaldeste natten hadde vi på brygga i Halden. Der overnattet vi sammen med tre andre bobiler. Denne natta ble den kaldeste. Her hadde det vært godt med vinterisoleringen man kunne ha kjøpt i tillegg. Varmeapparatet kom på tidlig på morgenkvisten og da ble det behagelig. Portapottien måtte også tas i bruk og det funka greit.

Vi lærte endel på turen. Det er viktig med fullladet batteri når man ikke kan stole helt på solceller i regnvær. Soveposer er lærepenge nummer to. I oktober kan det bli så kaldt at man må skrape vinduene for is, noe vi måtte gjøre i Halden. Det betyr også at det blir kaldt inne og man må fyre. Bortsett fra det har alt fungert etter forventningene. Det er bare å glede seg til mange framtidige turer.

Det jeg ikke har nevnt var besøket hos tollerne på Svinesund. Med hjelp av fire tollere fikk camperen rette tollkoder. Momsen ble satt ut fra tysk pris uten moms. Momsen ble betalt via bankkort. Det eneste gebyret vi fikk var fraktgebyr satt etter en tariff. Jeg tror det er lurt å momse inn på grensen framfor å gjøre det på sitt lokale tollsted. Det ville trolig ha medført flere gebyrer noe jeg ikke var interessert i.

Vel hjemme er batteriet toppladet og sidespeil innkjøpt. Nå gjenstår det å koble på rele og strømledning slik at vi kan lade batteriet mens vi kjører.

På veien fra Tyskland og hjem kunne jeg ha solgt camperen flere ganger. Fikk hyggelig oppmerksomhet og snakket varmt for investeringen.

Wildcat Pickupcamper

(Klikk på bildet for flere bilder)

Lenker til produsent og forhandler:
http://www.wohnkabinencenter.de/
http://www.fourwheelcampers.com/

Dalsland Canot Marathon 2011

Min korte beretning er at jeg ble blant de 10% beste i k1h og det er jeg utrolig fornøyd med siden jeg var novise i denne sammenhengen, Båt, start, kramper i armene mellom 35 og 40 km er glemt når man har noe å mase på med de siste 8 km. Da glei surfskien utmerket i nærmest optimale forhold for denne kajakken. Vindsjø fra fornom tvers var nærmest en lek.

Min oppvarming bestod i å spise opp resten av grøten 20 min før start. Båten var på vannet 10 minutter før og jeg fant raskt startposisjonen jeg ville ha. En gammel seiler vet at startlinjen blir buet og legger seg da midt på buen og foran de andre. Det funka og jeg kom godt avgårde. På alle overbæringene lå jeg 5-10 minutter foran skjema, det var før motvinden på siste sjøen. Helge så jeg ingenting til før etter første overbæring. Da spurte jeg den pratsomme karen ved siden av meg hva slags båt som lå på bølgen min. Svaret kom fra båten bak: Den båden kjennå du godt! Og da skjønte jeg at det ville ble et race mellom Helge og meg.

Vi prøvde oss begge på å henge på forskjellige grupper. Jeg slapp først mellom andre og tredje overbæring. Fikk en sprut energi i kjeften før jeg ble innhentet av neste gruppe som jeg så hang meg på. Da så jeg at Helge også hadde sluppet de foran. Da vi hentet han inn valgte jeg å padle sammen med Helge siden han klaget over krampe i armene. Likevel slapp han og jeg var noen båtlengder foran han ved siste overbæring. Vi hadde avtalt en liten rast på denne overbæringen og det gjorde godt med de minuttene. På sjøen igjen etter noen brødskiver, banan og drikke meldte krampen seg i overarmene slik at jeg ikke turde dra på mere enn turfart noen kilometer. Til styrbord så jeg en gruppe komme opp, det var Helge og en med surfski i front. Jeg sluttet med til gruppa og fulgte den en halvtimes tid før jeg dro fra i front. Da var det 8 km igjen og velteføre dersom Helge hadde padlet sin nye. Mitt surfski tok motbølger og sidesjø på en flott måte, så det var bare å gi på.

Slik fortsatte det til mål og jeg var vel etter tida å dømme rundt 400 meter før Helge i mål. Først i dag ble jeg klar over plasseringen. Husker fra i fjor at vi var imponert over 29 plassen til Rune T. Jeg har med andre ord grunn til å være imponert over meg selv og min 29plass som da teller blant de 10% beste i klassen. Det er viktig å delta, men det er deiligere å slå Helge,

Når en ser hvor mange 2ere som er bak er det desto gledeligere at både Helge og jeg fikk plassering bak hverandre.

Til Ragnar er det bare å si at det ikke er lurt å padle ny båt, den erfaringen har jeg gjort og den gjør jeg ikke igjen.

Til gjengen på land er det bare å takke og bukke for tålmodighet, oppmuntring, utholdenhet og gode tilrop. De gjør alt for at det skal fungere ombord.

Jeg gikk ikke tom selv om jeg fikk lite utover drikke i meg underveis. Havregrøt gjør susen sammen med rikelig drikke dager i forveien.

Badetur i Oslofjorden

Jeg har vært på badetur i Oslofjorden.

Det har vært en tur man kan dra mye lærdom ut av. Badetemperaturen var god. En manger trøst var at crewet på land ikke hadde gjort det bedre uansett meritter.

Først må jeg berømme vinneren som padlet distansen (15,6 gps målt) på 1time 3 minutter. Det var rett og slett utrolig. Han kan noe jeg ikke kan, og vet ikke om det er behagelig å gå gjennom fasen for å lære den type padling, det er nemlig vått.

Først det herlige, så det våte. Å endelig kunne oppleve at surfskiet løp/fløy nedover bølgene, rant igjennom neste sjø og fortsatte videre til det ikke var nedoverbakke igjen var rett og slett utrolig, "heilt fantastisk". Den gleden hadde jeg like mange ganger som jeg hadde antall bad.

Det må sies om bølgene at det var vindbølger med kuling i ryggen slik at det brøt skikkelig på toppene. Av og til havnet vannet i i sittebrønnen, og da ble den full! Med andre ord korte vindbølger opp mot 2 meter. I tillegg gammel sjø kastet på tvers av hovedsjøene gjorde det ganske humpete til tider.

De første par kilometrene gikk nå greit, eller var det bare den første. Så var det uten varsel vått. Den nyanskaffede "Leachen" - lenka mellom skiet og meg fungerte ypperlig og jeg kunne enkelt dra meg bort til båten og etter et par forsøk var jeg i farta igjen. Jeg hadde ikke åresnor, men så at åra ikke er den som blåser bort i kulingkasta, det gjør derimot surfskiet.

Andre gang jeg gikk rundt var en liten stund etter. Da var baugen til en havkajakk god å ta tak i, Vedkommende i båten hadde gjort det før og satt baugen der jeg trengte støtte, så var det bare å fortsette. Nå gikk det greit en god stund, fire fem kilometer, så var det rundt igjen. Saken var den at man måtte padle med sidesjø, litt aktenfor, da hendte det ikke rent sjelden at jeg stoppet helt opp i bråttsjøene, gjenvant ballanse og karret meg videre.

Følgebåten var like i nærheten hele tida. Da jeg gjorde tre entringsforsøk ved neste vannkjenning, holdt følgebåten seg i nærheten uten at jeg trengte assistanse.

Halvveis i løpet startet skliturene. Da kunne jeg ta sjøen rett aktenifra uten å komme faretruende nærme land og nå var det ekstatisk ombord. For en fart, for et kick, må bare oppleves. Det var som å stå rett ned et brattheng på slalomski.

Jeg klarte meg gjennom den verste og høyeste sjøen og nærmet meg mål. Det ble etpar entringsforsøk i Lysakerfjorden før jeg fikk stille vann bak bryggeanlegget hundre meter fra mål.

Lesson learnt: Sikkerhetsutstyr er viktig. En leach med elastisk bånd er verd sin pris under ekstreme forhold. Entring i stor sjø går nesten helt greit, det er alltid mindre bølger etter de største, så det er tid til å komme seg i fart igjen. Pulsbelte trengs ikke de første gangene man prøver seg i stor sjø, jeg mista brikka, så den ligger der ute et sted. Klokkas plassering er på håndleddet, det er ikke sjans til å kikke på den når det er kuling. Dataene fra GPSen kan sjekkes i ettertid. Jeg fikk ødelagt reima og det er et under at jeg fortsatt har pulskolkka. Den er nesten like hel, men skulle ikke vært plassert på vesten. (Polar har ikke sterk nok sender til at jeg kan feste klokka på fotreima).

Skulle jeg blitt hjemme? Nei, det var gøy og det gikk bra. Jeg fikk se de skikkelig gode og jeg fikk med meg uvurderlige erfaringer. Tidtaking hadde vært unødvendig. Værmeldinga meldte om silkeføre helt til jeg satt i bilen. Da kom kulingvarslene. Kun to personer ble meldt savnet, men Politiet meldte raskt at de var i gode hender i Politibåten. Det var to damer i en dekket toer. En uegnet båt for dagens forhold

Maratonveien til medalje

Tour de Gudenå 2011

Man vet ikke helt om en skal ha en flau smak i munnen eller om en skal ta innsatsen som god og tolke resultatet som svært tilfredstillende. Jeg begynner med slutten. Det ble bronse i havklassen. Jeg nådde to mål, det første var å komme på pallen, det andre var å tyne rekorden til under 10 timer og 30 minutter. Jeg nådde begge målene.

For begynne med starten. Plutselig gikk startskuddet og man var i gang. Etter et par kilometer padlet teten helt feil. Den besto da av to. De var utenfor praiehold siden de holdt en annen kurs lengre fra land en meg. Dermed var jeg i teten og den som skulle finne trange innseilinger i dansk skov. Med god stedsans klarte jeg det, og klarte å holde teten nesten fram til første overbæring. Da hadde de to som var på villveier tettet luken og en av dem smatt forbi like ved brygga. Nå stod Mossø for tur, en åtte kilometer lang sjø som ofte er lunefull. Siden det var litt sidevind valgte jeg å holde en buet kurs som gav meg litt landskygge. De to i tet gled litt fra meg mens jeg kjørte mitt eget løp. Emborg bro nådde jeg etter knappe to timer. Broen er starten på Classicen. Nå kjente jeg resten av ruta godt. Jeg hadde elva og sjøene inn mot Ry for meg selv. Farten var god og overraskelsen stor da jeg etter 2 timer og 40 minutter var framme til første pause. Det var over 20 minutter raskere enn året før. Hittil hadde ingen tatt meg igjen og det tok fortsatt noen minutter før første dametoer nådde pausen.

Så var det påan igjen. Julsø, Himmelbjerget og andre sjøer stod for tur. Nå gikk det litt tregere. På Julsø var det kappe sidesjøer og mye slagsjø som gjorde det vanskelig å henge på dametoeren som tok meg igjen. Det var en båt fra Oslo, så jeg heiet dem fram. De var gode. Å finne veien videre var ikke vanskelig, det var mengder av båter fra Classicen som viste den. Jeg for forbi dem på vei mot Silkeborg. Med meg på turen hadde jeg forøvrig hodepine og en kvalmende mage. Tror noe av årsaken var vesten som presset på halsen, årsak, tung vest på ryggen full av drikke. 3 kilometer fra mål ble jeg tatt igjen av beste K2-mix. Det var en toer fra Tyskland med tyske landslagspadlere. De skar forbi og ble raskt borte. Like før mål ble jeg nådd igjen av neste båt. Det var lederne av K2 senior. De var tydligvis slitne for jeg klarte nesten å henge på dem inn til mål. Det viste seg at de bodde på vandrehjemmet de også, så vi hadde en prat før vi halte kajakkene på land og en bedre dusj ventet. Padletid Ry-Silkeborg var ca 2 minutter bedre enn året før, rundt 1.42 på de 17 kilometerne. Jeg er tilfredsstillende fornøyd med det legget.

Litt om innkvarteringen
Vi var så heldige at vi fikk rom og full pakke på Silkeborg Vandrehjem. Helt knall. Da jeg kom opp på rommet hadde jeg utsikt til målgangen og fulgte Rene Olsen på jakten etter ny rekord. Så var det deilig dusj, vandretur i målområdet og tilbake til husets risbuffet. Topp mat og deilig hjemmelaget is.
Etterhvert som padlerne fant hjem kom det opp tørkesnorer overalt så det var rimlig fargerikt på utsiden. Kvelden ble tatt tidlig og lite hørte jeg til uværet som satt inn over natta.

Neste morgen var det opp i otta. Starten skulle gå klokka syv og da var det igang. Raskt ble vi to i teten. Rorvaieren røk på han som lå på andreplass og han måtte inn for rask mekking. Jeg valgte å padle mitt eget løp og gled nedover elva i godt driv. Da det nærmet seg Tange sø ble det mer og mer grøde i elva og plutselig ble farten en helt annen enn den jeg hadde hatt tidligere. Det ble tyngre å padle og jeg måtte inn til land. Der ble en stor klase fjernet fra roret og det gikk raskere igjen. Men akk, ikke så lenge, så var det på land i igjen. Nå hadde han med rorproblemer allerede passert meg. Han skal ha takk for at han tilbød å hjelpe meg, men så var han borte. Tredje gang jeg måtte på land ble jeg tatt igjen av fjerdemann. Han hjalp meg to ganger på Tange Sø, og han skal ha mange takk. Akkurat da angret jeg på at jeg ikke hadde vipperor. Rett før bro over Tange sø, helt ut av intet padlet jeg inn i et teppe av grøde. Det var som å få full stopp. Det ble styrketrening et par hundre meter før jeg måtte på land igjen. Da smatt fjerdemann forbi og jeg hadde et svare strev med å ta han igjen. Mer enn midtveis over Tange sø, så jeg noen "danske flyvepapp" som nærmest fløy over søen. Det var Rene Olsen og hans tyske konkurrent som lå langt til le for meg. De føyk forbi og det var bare å nyte synet og vinden i ryggen inn mot første hvile. Flyvepappen tok meg med to minutter på de to siste kilometerne, men jeg var heldig å bli kalt opp til neste start samtidig. Like før målgang på første legg, ble jeg tatt igjen av en K2mix som jeg hadde glede av den neste timen og vel så det på vannet.
Tallenes klare tale ble 33 padlede kilometre, 4 ganger på land, to stopp for å renske roret og 10 minutter lengre tid enn året før. Hvilen var like god som alltid og jeg fikk i meg masse drikke og næring.

Starten på 2.legg ble spesiell. Jeg ble kalt opp sammen med verdens beste maratonpadlere og det var "gildt". Plasserte meg rett bak Rene Olsen og gjorde et lite nummer av at vi begge padlet Vajda.
Jeg fikk "go" like etter at toeren var gått ut og padlet raskt opp på hekkesjøen. Den hang jeg på i mer enn en time. Slapp etter drøye en time og ti minutter. På den tiden var vi sjelden under 13 km i timen. Stor var overraskelsen over at jeg nådde fram til to etterlengtede broer betydlig tidligere enn forventer. Rett etter bropassering ble jeg riktignok tatt igjen av en firerbande hvor sistemann som hang på "gullbølgen" var Einar Rassmussen. Som vanlig heiet jeg fram de norske. Det gikk ikke superraskt med denne firerbanden, eller var det det at jeg hadde godt driv selv, så jeg så ryggene deres da de passerte mållinja i Langå. Dette legget på 22,5 km hadde jeg padlet på 1 time og 50 minutter. Det gjorde noe med hodet mitt. Det gikk raskt og det var bare 14-15 km igjen.

Langå
På land var det en god norsk koloni. Det var oppmuntrende. Jeg var kommet betydlig innpå toeren i klassen og det gjorde godt med drikke og tørr topp. Like før min start, da jeg tviholdt meg fast i en sjekte, lå den nevnte Rassmussen og ventet på sitt "Go". Vi vekslet noen ord og jeg satt pris på at han beklaget at han ikke hadde hørt heiinga. Hans ord var omtrent: - "Hei, var det deg vi padlet forbi. Jeg var så forferdelig sliten på slutten", noe jeg selvsagt hadde lagt merke til. Han ble ønsket lykke til videre og de fikk sitt go. Så fikk jeg mitt og kunne følge ryggene deres nedover elva. På dette siste strekket ble jeg tatt igjen av flere av elitepadlerne. Noen slang positive kommentarer til Surfskiet og kun en mente den ikke hørte hjemme på elva. Da inviterte jeg han til padling i mine hjemtrakter. Om det gav han energi eller hva, det er det bare å spekulere i, jeg klarte ikke å få heng. Nå gled det nedover elva med 5 minutter pr. kilometer. Det gikk som på skinner og jeg nådde det første gule skiltet; 6km igjen nøyaktig etter 40 minutter. Motorveibroen passerte jeg etter 55 minutter og det var tre kilometer igjen. Så kom en kilometer og den blå jernbanebrua var i sikte. Oppløpet var foran meg og speakeren oppdaget meg. "Nu kommer lige nr.9. Frode Stiansen fra Arendal". Maratondistansen var tilbakelagt. Siste legg gikk unna på 1t og 10 minutter og sluttid på hele distansen på 10 timer og 29 et eller annet.

Etter målgang
Det ble ingen endringer i toppen av lista. Det var bare å vente på premieseremonien. Jeg hentet min velfortjente trøye. Fikk drikke og salt mat innabords. Hilste på Tine fra Telemarkpadlern og koste meg i utstyrsteltene. Buffeten var veldig god. Det var koldtbord med masse forskjellige grønnsaker og svinekjøtt. Maten gled langsom ned, men den ble der. Etter å ha hyllet de raskeste og beste i deres seremoni, var det vår tur. Vi ble kalt opp sammen med tre andre klasser, blant annet den Einar Rassmussen var i. Gilt å kunne si at jeg har stått på pallen sammen med han i en padlekonkurranse. Rett før vi marsjerte inn i teltet hadde vi en sammenlikning av hender og vannblemmer. Jeg kom godt utav det. I skrivende stund et døgn seinere er hendene nærmest normale.

Spørsmål til slutt
Må bronsemedaljen forsvares? Kan tiden forbedres? Kan jeg padle med mindre ror i et surfski. Jeg sier ja til alle tre spørsmål. Fikk tips om hva jeg kan gjøre og skal ikke se bort fra at jeg gjør det i forhold til ror.
Egner et surfski seg på Gudenå? Til det vil jeg svare ja, det hører like mye hjemme som en fullblods racer. Bør klasseglene endres? Ja, det bør være en grense i forhold til bredden på en havkajakk. Alt smalere enn 53 går under surfski/havracer, resten går i havklassen.
Kommer jeg til å padle distansen igjen. Jeg stiller selvsagt og oppfordrer mine konkurrenter til å høste medaljer til neste år!

Klikk på bildet under for massevis av selvdigg!

2011 TDG

Test av Vajda Orca Training Surfski

Vajda Orca Training Surfski, førsteinntrykk

Kjærlighet ved første blikk! Er det snakk om det verdslige begrepet "god kjemi", eller er det rett og slett et paradigmeskifte innenfor padling.

Tenk deg å sette seg ned i noe så smalt som 43 (42,8) smale centimeter og så kunne sitte der med åra over hodet og føle deg trygg og i god ballanse. Det er mitt førsteinntrykk av kajakken. Setet var som skapt for min rumpe og mine 90 kilo pluss. Jeg har riktignok alltid padlet, men aldri racere - mest til og fra seilbåten/brettet eller ut til skjæra.

Vajda orca training

Klikk på bildet over for flere bilder av surfskiet

En annen kar som har like refleksjoner som meg rundt kajakken er Jonathan Sanders, tidligere Australsk mester i padling. Han har skrevet denne bloggen om Orca Surfski; http://www.surfski.info/reviews/item/1287-review-a-paddlers-opinion-of-the-vajda-orca.html Riktignok viser han en lettere utgave, men jeg har presis like erfaring i båten som han. På Facebook er det en fin billedlenke som viser prototypen av min versjon: http://www.facebook.com/media/set/?set=a.455270563934.243624.35862673934

Kort fortalt testet jeg kajakken og sammenliknet den med en Stellar Surfski. Jeg satt meg ned i Stellaren, padlet en kort runde og gikk tilbake til Orca'en. I Orca'en satt jeg som i en sofa, det opplevde jeg ikke i Stellaren. Det var bare å 'gi på' i Orca'en, ny åre for anledningen i tillegg, ingen heft.

Den første testen
Avtalte med selger Gorm i Gullpadleren at jeg skulle hente kajakken i forbindelse med NM i Maraton og de samtidige mosjonsløpene Nesøya Rundt og Vestfjordløpet. Det endte med at jeg ble utfordret til å padle Nesøya rundt på 9 km. Det gikk nå greit til tross for ekle side bølger på den første leggen. Snittfarten ble på rundt 11km/t og det er jeg fornøyd med i en ny kajakk på jomfrutur. Et annet pluss var at jeg ikke sovna i beina slik jeg har for vane i havraceren min. Der har jeg slitt med setet/sitsen hele tida og bein som dovner når jeg gir gass.

Vel hjemme i Arendal har jeg hatt snittfart på 12,4 over 2,5 km. Jeg har padlet meg rundt Hisøya og jeg har padlet på Elva (Nidelva) nesten opp til Rykenefossen. Alt går greit, også vind fra ulike kanter. Kan man bedre ha det? Mine treningskamerater foretar små testturer og en av dem er ekspert på entring av båten fra vannet. Han gjør det på sekunder. Pulsen er nok fortsatt litt høyere enn normalt på mine turer, men jeg har nå hatt langtur i 10kms fart med puls i 70-80%-sonen. Båten glir så lett at det ikke kreves mye energi i fremdriften.

Litt om båt, utstyr og forbedringspotensiale
Jeg liker utrolig godt roret, sparkebrett og pedaler. Båten styres utrolig presist uten at man krenger slik jeg har opplevd det i både Think og Stellar surfski. Roret er utrolig presist og båten går utrolig beint framover. En drøm for dem som liker å henge på bølgen slik vinneren av kvinneklassen i Nesøya rundt gjorde, jeg padlet forbi og hun slapp aldri.
Finshen på båten er førsteklasses. Solid håndverk tvers igjennom.

Hvor ligger så utfordringene? Jeg hadde sett at man hadde et selvlensingssystem slik man har i laserjoller. Siden det er en slags brønn under der lensehullet kommer ut, skulle det la seg ordne å lage et effektivt lensesystem som holder brønnen tom for vann selv ved relativt beskjedne hastigheter.
En annen utfordring er vann i sittebrønnen. Der fins dreneringsløsninger som har vært utprøvd med hell i andre båter. Ellers er jeg fornøyd med fotstroppene, fungerer utmerket og sparkebrettet gjør jobben og vel så det.
Sist men ikke minst er det en utfordring å unngå gress og tang i roret. Har sett at det lages såkalte "Weed deflector" som man limer fast rett i forkant av roret. Dette burde forøvrig være standardutstyr i padlebutikker.

Båten selges av gullpadleren.no og det hadde vært gøy med flere på sjøen.