Dag en er omme og nå er det tid for refleksjon og ettertanke.
Noe av det første som slår meg er Odd Einar Dørums engasjement for å hevde av ivrige unge jurister i Utdanningsdirektoratet bestreber seg på fin-juss for å gi både lærere og skolebyråkrater ryggdekning i forhold til Kunnskapsløftets vurderings- og måloppnåelseskrav. I svært mange lærerværelser og på mange kontorer driver man i dag en intens og målrettet syssel for å finne de rette vurderingskriterier - er det for å ha ryggen klar når foresatte stiller med advokat på foreldrekonferansene?
Hva er fanesak i dagens skole? Ved å se på norsk fanehistorikk konkretisert ned til Trondheims fanehistorie fra 1820-tallet og fram til i dag ser en i alle fall at det går fra en skole bygd på kristen kultur og nasjonsbygging til elevmedvirkning og varemerkebygging. Huseby skole har ingen slagord i skolefanen sin, kun nettadressen huseby.no
Hva preger 90-tallets mediaframstilling av skolen i Sverige. Vi fikk en god "omvisning" av postdoktor Matilda Wicklund. Vi lærte dessuten begrepene "Plugg og Flumm (koseskolen)" og det ble stilt spørsmål om det er noe som "konstuerer den gode læreren".
Jorunn Møller presenterte en etterstudie av den store undersøkelsen hun ledet for fem år siden. I dag presenterte hun funn fra Norge, Sverige og Danmark. Skolene har endret seg forskjellig i de nordiske landene. Noe kan skyldes at enkelte av skolelederne hadde vært så flinke at de hadde fått nye jobber høyere i systemet og da ble det satt inn nye ledere som skulle videreføre verket. På disse skolene drev "lærerne skolen videre" på tross av ny ledelse, en ledelse som ikke nødvendigvis fylte skoene til forrige leder. I Norge hadde karakterene gått ned på "Utstillings-skolene" - disse skolene hadde fått nye elever siden det var kjent at elevmasse ble tatt godt vare på. Det var ikke nødvendigvis de sterkeste elevene som søkte skolen, det var gjerne de svake som ble trukket til disse skolene på grunn av den gode oppfølgingen.
I Storbritania har man nettopp publisert en rapport fra en stor undersøkelse som i følge Jorunn vil ha innvirkning på skoleledelse også i Norge. Det gjelder å finne talentene i både sterke og svake elever.
Paneldebatten på slutten av dagen ble en debatt med liten spissing og noen kjepphester fra både politikkerne og skolelederen som representerte den gemene hop/forsamlingen i salen. Panelet var stort sett tverrpolitisk enige og sa "ja takk, begge deler" og da blir det lite debatt. Om panelet tok tak i virkeligehetsskolen, den reelle som sloss med tallene på bunnlinja, skal være uvisst. Det var nok mer snakk om idealskolen en ønsket seg og ikke den reelle og virkelige som stort sett framstår som en ribbet, mager burhøne.
Morsom var den finske tilnærmingen til hva som skjer og "ikke" skjer i klasserommet. Hva er best praksis og hvordan ser det ut i klasserommet når et kamera eller tre har tre ulike fokus på hvor det skjer noe!
