mandag, desember 05, 2011

Tanker rundt nasjonale prøver i lesing i egen kommune 2011

Løft kunnskap om lesing inn i alle fag. Det leses i alle fag og alle som underviser blir også leselærere.
Resultatene fra Arendal viser at en stor andel av populasjonen som har gjennomført nasjonale prøver 2011 ligger i grenselandet mellom de ulike nivåene nasjonale prøver deles inn i. På femte trinn er det tre nivåer, mens det er fem nivåer på 8. og 9. trinn. Nasjonale prøver i kommunen viser at jentene skårer bedre enn guttene. Kan tekstene elevene blir presentert for ha noe å si, hva fenger? Er det tekster som fenger mer hos jentene enn hos guttene?(Les mer i "Lesedidaktikk" av Astri Roe) Det som likevel kommer fram er at gutta skårer dårligere enn landet ellers, så noe kan være spesielt for gutteelever i kommunen.

På femte trinn er det klare kjønnsforskjeller og det kan synes som om trenden fortsetter på 8. trinn; her er fortsatt klare kjønnsforskjeller. Jentene kommer bedre ut av det enn guttene! Høyerere opp i trinnene er det færre elever som fritas, men kommunen er flere prosent over landsgjennomsnittet i forhold til fritak og praksisene viser stor forskjell mellom skolene. På 8. og 9. trinn er det forbedring på 5% på nivå 1 og 2 i forhold til tidligere år. Dette er en klar forbedring når man ser trender gjennom flere år. Følger man et trinn fra femte til 9. ser man også klar bedring. For å bli bedre er det viktig å reflektere over egen praksis og da kan spørsmål som: Er det kultur for tilbakemeldinger fra trinn til trinn på skolene? Gis det tilbakemeldinger? Har man et system for systematisk erfaringsdeling med klassetrinnene under? Bruker man resultatene til en kartlegging av: andel lesesvake? andel gode lesere - hvor plasserer elevene seg, har man oversikt over gruppene på skolene, hvem plasserer seg hvor? Fungerer i det hele tatt denne prøven til å kategorisere elever, eller er skolene i besittelse av bedre diagnostiske verktøy?

TIPS:
Man bør hele tiden jobbe for å bli bedre. Dette er trekk innenfor teorier rundt lærende organisasjoner. Hvordan kan vi utvikle skolene til å bli en mer lærende organisasjon? Her er noen tips på nettsteder:
www.skolepraksis.no
Veiledet lesing - youtube.com (begrep;"guided reading")
udir.no - veiledninger til Kunnskapsløftet

Ved Nesheim skole i kommunen har man bygd opp spesialkompetanse og formet et eget lite lesesenter hvor Turid N. Nygård er primus motor gjennom et samarbeid med "Leseprosjektet Østre Agder". Nygård tar gjerne i mot besøk og mange har allerede benyttet seg av ekspertisen. Birkenlund skole har benyttet seg av henne flere ganger og alle trinn helt opp til videregående har nytt av ekspertisen - (Tar helst grupper på 10.)

Utfordringer for u.trinnet

- Er alle lærere på ungdomstrinnet leselærere?
- Hva med LUS på ungdomstrinnet?
- Hva med de lesesvake guttene? (jentene)
Hva med PPU/Lærerutdanning - hva ligger i studiene? Har kommunen påvirkningsmulighet i forhold til innholdet i dette studiet og hva framtidige faglærere bør lære om leseopplæring? Kan kommuene bestille innhold i studiet?

Kan dårlig syn være en mulig årsak til leseproblematikk

Et annet moment som mange har erfaring med i forhold til lesing er om synet til elevene er godt nok. Har man godt samsyn, hopper bokstaver og ord rundt omkring. Ser man skriften tydelig? Jeg vil anbefale mine kolleger å sørge for at de foresatte bes om å teste syn og samsyn. Det fins utmerket ekspertise i kommunen! Personlig kunne jeg godt utfordre politikerne til å vedta at alle 2., 3. eller 4.trinnselever screenes i forhold til disse synsrelaterte problemene. Jeg har vært rundt i de fleste klassene på skolen og snakket om resultatene og flere elever nevner at de blir svært trøtte i øynene når de tar prøvene. Flere av disse elevene viser det seg har samsynsproblemer. En ren konsekvens av synsproblematikk kan da bli at elever stemples svakere enn de egentlig er. Det er verken evner eller kunnskaper som er problemet, det er andre årsaker. I denne forbindelse må jeg referere til meg selv som tiåring da jeg var på "kjøttkontroll" hos helsesøster. Jeg hadde pugget bokstavtavlene på helsesøsters kontor og kunne alle bokstavene og deres plassering, selv de minste bokstavene. Realiteten var at jeg ikke så bokstavene, men visste utmerket godt hvilken bokstav som gjemte seg i den mørke skyggen helsesøster viste meg.

Kan elevene de grunnleggende lydene?

Flere ungdomstrinnslærere forteller at elever sliter med lyder og bokstaver. Disse ungdomstrinnslærerne opplever at de "får over" elever fra barnetrinnet som ikke skiller mellom B og D og andre kjente lydmikser. Det er da betimelig å spørre om elevene har automatisering av alle lyder! Lærere bør/må tørre å gå "ned" på nivået der lydene innlæres. Lydene må sitte! BD og annen lydproblematikk må på plass før man kan ta tak i lesingen.For de elever som sliter med diagnoser som dysleksi og liknende diagnoser kan få hjelp til å få større utbytte av lesing. Norges Blindeforbund har nyttige hjelpemidler dyslektikere har stor glede av! I Danmark (http://www.videnomlaesning.dk/) har man tilsvarende senter som Lesesenteret i Stavanger og det danske supplementet er et godt bidrag. Dansk skal være enda mindre lydrett enn norsk, så danskene har god erfaring med leseproblematikk med bakgrunn i at språket ikke er lydrett og de vansker det medfører.

Avslutningsvis er det viktig med egenvurdering og framovervurdering av egen leseferdighet! Det er viktig å innarbeide gode arbeidsrutiner hvor man legger opp til stategier rundt egen lesing. Her er egenvurderingen sentral sammen med lesestrategier som overblikkslesing, nærlesing, søkelesing, bison-blikk og andre nyttige strategier du kan lese mere om i "Les mindre, lær mere" (Gunnulfsen 2011). Dette er en bok om lesestrategier med en god teoridel og massevis av eksempler for barnetrinnet. Forfatterne er nå i gang med en bok for ungdomstrinnet, det er bare å glede seg.Jeg oppfordrer alle til å lese mere faglitteratur om emnet. Arbeidsgivere må legge til rette for tilgang til faglitteratur og det må bli kultur for læring også blant de som jobber i skolen. Da kan vi kanskje bli en "mer lærende skole" slik Peter Senge har skrevet mye om i "Den femte disiplin - kunsten å utvikle den lærende organisasjon".

Frode Stiansen
Desember 2011

Kommunen har kursøkt i lesing i januar! Her er det ønskelig at folk melder seg på kurs.

Kilder:
Astri Roe 2009
Gunnulfsen 2011
Peter Senge 2011
Møte om Nasjonale prøver i lesing, Arendal kommune/skolekontoret - desember 2011

Ingen kommentarer: