Refleksjon rundt intervju og følgeforskning

Inspiriert av professor Jorunn Møller og hennes forelesning "intervju og følgeforsking" for trinn3 studenter - Masterstudiet i Utdanningsledelse har jeg noen av disse tankene surrende i hodet.

Før jeg starter refleksjonsprosessen, et lite sidesprang. På bussen inn til Oslo hadde jeg følge av Jorunn Møller og Erling Lars Dale i form av to artikler jeg leste meg gjennom. Pussig nok, den første jeg møtte i døra på Blindern, var Erling. Rett etterpå kom Jorunn! Snakk om å oppsøke kildene! (inspirerende).

Hva fikk jeg så ut av forelesningen. Som vanlig er Jorunn så strukturert at det er gøy å lage tankekart av hennes forelesninger. (Dette kartet kommer under.) Det er spennende og levende å ha en så engasjert og kommunikativ foreleser som åpner for avbrytelser, spørsmål og felles refleksjon. Kan ikke annet enn å takke for den opplevelsen.

Hvilke budskap sitter jeg så igjen med. Det mest matnyttige er nok at skal man ha med en kvalitativ undersøkelse bør man ikke overanstrenge seg med en rekke intervjuer, det holder med to. Med disse to kan man så foreta en dybdeanalyse knyttet opp mot teori.

Modeller
Jorunn var opptatt av at vi skulle leke oss med modeller. Begynne med det enkle og kanskje ende opp med litt mer avansert. Men, det enkle er kanskje det beste, men må da valideres mot teori.

Teori
Vi har mange siders pensum gjennom tre år med deltidslesing. Det kan være lurt å kikke på pensum fra to første trinnene og gjøre et lite utvalg og heller gå i dybden. Jorunns bok om lederidentiterer kan framstå som en god modell, den står heldigvis i bokhylla mi.
I tilknytning til teori og "case" er det lurt å parre seg med en som skal skrive om noe av det samme, det vil kunne gi en god sparring på veien mot den ferdige oppgaven.

Intervjuet
Det kan være lurt å vente med intervjuet slik at man har lest seg godt opp i forkant. Design og spørsmålsguide er viktig og så er det igjen spørsmål om hvor åpent intervjuet skal være. Skal det være åpent, halvstrukturert eller strukturert? Skal man ta intervjuet opp på tape, i så fall kan det være lurt å skrive ned observasjoner underveis.

Transkripsjon og meningsfortetting
Det blir mye filologisk arbeid i oppgaven. Let etter mening og forståelse av det som blir sagt. Sjekk kroppspråk og "latter" som gjerne forteller litt om holdninger og dagsform. Det er kanskje ikke så lurt å sende en transkripsjon tilbake til informanten, da kan mening endres og man må lage en ny transkipsjon. I noen oppgaver kan dette være meningen, men ikke for oss som sysler med å lære oss forskerfaget, for det er det som er meningen med masteroppgaven.

Heldige som vi var, fikk vi med oss noen gode maler på hvordan vi kan jobbe med teksten/transkripsjonene og trekke ut mening fra dem.
Fire timer kan gå raskt!

Helt avslutningsvis: Har man svart på spørsmålet, eller må man reformulere det?