Tour de Gudenå, en åpenbaring av padleglede

En swingende dansk helg er overstått. Dagen gikk med til å vri åra, kvelden til swingende dans i det danske "Kom og dans" miljøet i Silkeborg.

Det er godt å ha sine venner med seg på tur. Vel, vi var nok litt usosiale siden vi dro i egen bil med kajakk på taket, mens de tok bussen en ferje tidligere. Vi fant da riktignok ut at gps'en hadde funnet riktig hotell da vi ankom Silkeborg fredag kveld. Det ble rask innsjekking og deretter ut på dansegulvet. Hyggelig gjensynsglede med våre danske venner og tiden gikk raskt.

Programmet var tett, derfor en kort natt før lørdagens plan og program ble lagt. Min kone, som på klingende dansk var min "holdlederassistent" kjørte meg forbi Himmelbjerget, plasserte min kajakk på gresset, kysset meg farvel og dro sin kos like raskt som hun kom. Jeg fikk god tid til å få i meg tilstrekkelig føde og væske før jeg omsider satt meg i kajakken klar for dyst. Jeg var ei aleine, 395 andre padlere var også der, derfor ble det trangt på startstreken fram mot avfyring av startskuddet. Da hadde jeg posisjonert meg godt og kom meg raskt i marsjfart vel unna alle farer. Det gikk raskt, jeg fikk heng og hang med over Gudensøen på vei mot Ry, den første flaskehals. Mitt mål var å være tidlig i Ry siden jeg ikke er spesielt glad i kø. Jeg kom overraskende tidlig, hadde vel kun rundt 20 foran meg, så jeg fikk plass ved bryggene umiddelbart. Gleden var stor da noen heiet meg fram. Det var Julie og Trine Lise som var "holdleder og holdlederassistent" for den andre kajakken fra Arendal.

Tror neppe jeg har vært i min svigerinnes hjemby så kort tid noen gang, det var rask springmarsj over veien på vei mot brygga, raskt oppi kajakken og så var det i gang igjen. Hadde fått noen gode råd, padlet litt utover og trakk på spruttrekket der. Så bar det utover i blåsten, frisk motvind i 10 sekundmeters styrke. Jeg nærmet meg Julsø og kom meg over den. Skimtet Himmelbjerget i sør før jeg fortsatte ferden mot Silkeborg. Min "holdlederassistent" hadde forent seg med våre swing-venner og satt nå på hjulbåten på vei mot Himmelbjerget. Da den nest siste sø'en var passert hørte jeg en klassisk dampfløyte. Rundt svingen kom båten, men hvor var mine venner? De var ikke på fordekket, men bak styrhuset hørte jeg plutselig: "der er han!" Skipet la seg over mot babord samtidig som 30 mennesker haustet et heiarop som gjallet like til Silkeborg. Det var moro, gav energi og pågangsmot til en sliten kropp som fortsatt hadde 370 padlere bak seg og kun noen og tjue foran seg. Han jeg hadde heng på hadde nok litt mer energi enn meg, noe han kunne angre neste morgen, da ble han felt av startskuddet og veltet (flir).

Sjarmøretappen inn mot Silkeborg må bare oppleves. Du ser byen vokse fram, passerer en kajakklubb en kilometer fra mål, hører speakerlyden før en ser brua som markerer etappens slutt. En er i mål, trøtt sliten, noen vondter, men overrasket over hvor lett det egentlig gikk, kvalme, slit og tunnelsyn til tross.

Dag 2
Jeg turde ikke fortelle min holdlederassistent hvor tidlig vi skulle dra, til det var det for tidlig om morgenen. Men, vi kom nå oss avsted slik at jeg fikk tilstrekkelig tid på elva før start. Vår dame (gps'en) i bilen viste oss rett vei og da var det bare å karre seg oppi cockpit klar for ny dyst. Jeg la to bananer oppå spruttrekket optimistisk som jeg var. Vannforsyningen lå kablet og klar og startposisjonen var utmerket. Jeg fikk fritt vann og god fart i det startskuddet gikk. Det var ikke mange rygger foran meg, og min kone sa rett ut at jeg bare forsvant. Taktikken var å få heng. Jeg fikk heng og padlet side om side med en toer en drøy halvtime og vel så det. Da kom en Farsundstoer og forkludret opplegget slik at jeg mistet henget og ble padlene aleine en stund. Da kom en ny toer med tysktalende padlere. Den holdt jeg til det var to kilometer igjen. Dens hale klarte det jeg ikke klarte, å holde halen helt til mål. Dessverre var det en av mine konkurrenter i K1, så vel, han burde vært disket siden han ikke padlet med synlig vest dagen før.

Vi hadde passert en frivillig stopp, men hadde ikke tid til å stoppe, til det var farten for stor og lysten til tildlig målgang for stor, bananene var like hele i mål, men de hadde fått en fin tur. Jeg var ikke klar over at flere av mine konkurrenter hadde hatt som mål å komme først til hvilen, derfor var jeg heller ikke klar over at jeg mestparten av løpet må ha lagt som fjerde eller femte K1 padler. Noen kilometer før mål passerte vi en norsk K1 som hadde en tur på land. Det var en kar fra Puddefjorden som padlet en rask racer. Dessverre fikk han los, tok meg igjen og padlet noen sekunder raskere enn meg.

Målgang
Stor var overraskelsen da min kone plutselig så en blå og hvit havkajakk blandt de første kajakkene. Hun var ikke innstilt på at jeg skulle komme så tidlig. Hun hadde hørt massiv klapp og heiarop fra publikum, snudd seg og sett at den de heiet fram var meg. Det var gøy - alltid gøy med overraskelser. Det må ha blitt en 6. denne andre dagen og klatring på resultatlista. Jeg var drøye ti minutter bak vinneren den dagen og kun ti minutter bak etter 34 kilometers padling. Det må jeg si er tilfredsstillende. Totalt ble det 8.plass av oss som padlet aleine, nummer 18 når man tar med toerne, noe resultatlista sier.

Mersmak
Dessverre taler kroppens språk på vegne av meg. Jeg kan ikke si at dette var en engangsopplevelse, så det blir nok adskillige turer til Silkeborg og Tour de Gudenå kombinert med svingende dans i "Kom og dans" miljøet.

Det siste bildet viser vår toer som fosset inn til 8. plass totalt og 3. plass den dagen vannblemmet, nedsynkinger og andre problemer til tross - for ikke å snakke om at de padlet 120 mot mine 58 kilometer.

Min status: Ingen vannblemmer, ingen sittesår, ingen gnagsår, ingen ødeleggelser, litt øm, kun padleglede og en ny vest med integrert drikkesystem til neste dyst!