Nytteverdien av sikkerhetsutstyr i surfski og kajakk generelt kan ikke understrekes sterkt nok. Riktig bekledning, Leach, åresnor og VHF er det som duger for røffe forhold. Greit å ha alt samlet når man først går i vannet. Det er ingen garanti for at den vanntette mobiltelefonposen er tett nok!
Årets førte konkurranse var lagt til Jeløy rundt i Moss. Camperen var montert på hekken av bilen og en ekstra kajakk fikk låne plass på taket før nesen vendte mot Moss.
Vel framme var det en til som hadde samme tanke som meg og hadde parkert sin camper så nær stranda som mulig. En hyggelig kar og konkurrent fra Sandnes. Han hadde for anledningen lånt en rå karbonutgave av et Nordic kayaks surfski.
Fiskekajakken ble hentet av karen jeg hadde sagt et selvsagt ja til å hjelpe, og natta stod for døra.
Litt urolig søvn blir det dagen før en konkurranse. Jeg hadde litt bange anelser om at været kunne bli røft uansett værmelding.
Morgenen opprant med strålende sol og det var bare å innta frokosten på verdandaen ute i det fri. SUP (Standup-padlerne) gjorde seg klare til sin start kl. 09:00. De hadde følgebåt og 150 boller til de tre som dro avgårde.
Ferja med Helge og Hans Jørgen kom over en speilblank Oslofjord kl. 09:30, med dem kom vinden. Den kom i kjølvannet til ferga. Den økte gradevis og under skippermøtet kom de første hvite skumtoppene og det ble stadig flere. Vindbølgene kom samtidig. Skijakka ble skiftet ut til fordel for en varmere og tykkere padlejakke, klokt valg skulle det vise seg.
Jeg var i kajakken 10 minutter før start og holdt meg for det meste innenfor molen for bølgene utenfor var i grunnen mer enn jeg likte. Minuttet før start var jeg klar på linja, da ble det knuffet i meg og samtidig som hornsignalet sendt de andre avgårde, lå jeg i vannet og sprella. Kjedelig! Var raskt oppe igjen og i gang. Jeg fikk ryggen til Hans Jørgen like foran og til le for meg. Jeg valgte å gå i en litt drøy bue for å ikke få slagsjøen nær land. Den kursen valgte ikke Helge og det skulle vise seg at det ikke gikk så greit med han nærmere land, men det får han fortelle selv, fasiten kommer seinere.
Ved den andre røde staken over en båe ble jeg slengt ut av kajakken igjen. Klokka vise at jeg var 20 minutter ute i konkurransen. Kom meg greit opp igjen og i fart igjen. Nå beregnet jeg at jeg snart kunne vende med bølgene og ikke ha dem inn fornom tvers. Prøvde meg medsjø en gang, men kursen var ikke ideell, så jeg gikk skrått mot igjen. Ved neste forsøk var kursen korrekt. Jeg skimtet Hans Jørgen framfor meg kl. ett. Samtidig startet de første fabelaktige surfene og det gikk unna. Farten steg raskt til 14-16 km/t og jeg sklei avgårde. Nærmet meg HJ og det raskeste dekkede kajakkene. Var snart på siden av dem og da Gullholmen var passert hadde jeg god los på HJ. Han gikk svært nærme land mens jeg hadde fordelen av større bølger og flere surfer enn han og var snart forbi.
Ved bøye en var han bak og jakten på de fire foran var i gang. De gikk rett på mens jeg gikk ut mot fjorden igjen for å fange bølger. Selvsikkerheten var god, det gikk jo også glitrende i Vajdaen. Surfene var effektive og jeg rant gjennom bølge etter bølge. Puffa litt på bølgetoppene, fikk cockpiten full av vann, men det rant ut med en gang det var nedoverbakke, og det ble det fort. Slik gikk det legget i hundre og jeg kom nærmere og nærmere nordsida av øya og sundet jeg regelrett grua meg skikkelig til. Husker fra fjordåret at det var riktig guffent og planla best mulig rute gjennom sundet. Jeg hadde en Fenn surfski like om styrbord baug. Av og til fikk han surf og rant ifra, andre ganger fikk jeg gode surfer og rant fra han. Jeg fikk han på babord side og kunne velge ideell kurs. I motsetning til fjoråret gikk det nærmest som smurt gjennom sundet. Litt anydning til at hekksjøer gjorde forsøk på å snu meg, men etter nærmere 45 minutter med medsjø taklet jeg det greit og kom meg inn i le.
Endelig kunne jeg få litt drikke, det hadde vært vrient før det. I førstningen hadde jeg kun fått en hånd inn i de tynne muffene, men det fikk jeg ordenet etter bad nummer to. Nå var jeg glad for at jeg hadde valgt muffer. Vinden som nå sto imot gjorde at farten gikk fra 11-12km/t i snitt til under 9, for så å synke til under 8. Snart sank den til mellom 6 og 7, for så å vise 4-5. På nordenden av Jeløya var det mye tang og det føltes om om det var tang på roret, men tror neppe det var det for jeg gikk fra karen jeg vendte sammen med og jeg nærmet meg karen foran meg. Prøvde å gå i le av land, og det hjalp enkelte steder, men ikke på det siste strekket av mitt race. Jeg nærmet meg ei fyrlykt med bratt fjell ned mot sjøen. Foran meg skimtet jeg naboen på overnattingsplassen. Han hadde veltet og var på vei opp igjen. Nå var framdriften på 3 km/t og enten sto baugen i lufta, eller så var roret helt klar av vannet. Vinden fikk tak i baug og åra og jeg ble vrengt rundt på samme sted som sandneskaren. Prøvde meg på en selvredning, var oppi kajakken og så uti igjen. Neste forsøk gikk samme vei. Da kom karen jeg hadde padlet forbi og gav meg baugen sin. Han gav god støtte og rolige råd. Litt brysom for en som kan alt, men etter nærmere refleksjon, svært gode råd. Han tilbød til og med padlehansker, men jeg hadde muffer samt bestemt meg for å gå til stranda like under fyrlykta. Det gikk veldig greit og snart hadde jeg fast grunn under sålene. Jeg hentet fram min medbrakte VHF og kalte opp følgebåtene via kanal 8. Etter to oppkall fikk jeg svar. De hadde sett meg, ventet telefon og var svært overrasket over at de fikk en av deltakerne på VHF´en. Jeg sender en stor takk til KP-teknikk i Arendal som skaffet meg nye batterier på fredagen, de var verdt hver krone i denne situasjonen.
Etter kort tid kom en svær ribb. Den ville ha meg ut i vannet og jeg måtte ut til jeg stod med vann til livet. Båten trakk seg imidlertid unna og bad meg dra over til et bryggeanlegg på den andre sida av neset. Dit dro jeg. Oppdagen en fantaskisk fauna og blomster jeg ikke ser hjemme. Det varmet i en kropp som nå var på ristepunktet av frost. Fire ganger i vannet gjorde at jeg var relativt kulsken. Ved bryggeanlegget lå en padler og hang i brygga. Han ville også gi seg og vi fikk hans kajakk på land. Etterhvert kom vi ombord i ribben samtidig som en ny deltaker takket for seg. Vi ble sendt ombord i en større overbygd og varm følgebåt og ble der den neste timen. Ullteppe, varm kaffi og kanelboller gjorde godt. At det var Garmin sin demobåt trigget en gadget geek. Her var mye snadder og jeg skjulte min Polarklokke. Nå fikk vi oppleve livet i følgebåt. De var flinke til å følge med på padlerne som forstatt stanget seg framover. 5 km gikk unna på en time. Vi ble først satt i land da karen jeg fikk hjelp av på vannet kom seg i mål. Da hadde den nedfrosne pdleren kommet seg såpass at han oppdaget at han var sjøsyk. Siden de ikke ville ha spying ombord valgte de å sette oss i land og der ventet dusjen.
Der var også Helge, men ingen kajakk til HJ. Helge hadde veltet etter noen minutter og vendt tilbake til start. Han endte opp i kanalen og hentet kajakken der. HJ ble hentet av en gammel losbåt og kun 13 fullførte. Naboen min fortalte at han hadde veltet syv ganger. De siste fire på vei fra kanalen til mål.
Hva har man så lært av dette. Min klare anbefaling er to alternative løp. Det ene er hele runden, den andre er tidtaking på nordsiden av øya med alternativ målgang der. Der vil man kunne legge kajakkene i en trygg hav og hentes av følgebåter eller biler. Å stange seg i motvind av kulings styrke har ingen mening. Det er null framdrift. Stevnet får dårlig omtale og jeg tror jeg snakker for de fleste, det blir unfair å padle på ren trass tilbake til utgangspunktet.
Alternativ nummer to er å starte to timer tidligere. Da vil man ha mulighet for å komme hele runden rundt. og dårlig vær/solgangsbrisen vil ikke hemme nevneverdig. Gufne områder blir langt snillere og de fleste blir happy. Ved tidlig start har man også mulighet for å legge en annen bane om forholdene ikke tillater runden rundt øya, eller at man eksempelvis kan ha en medsjøregatta til Son. Jeg ville nok foretrekke en medsjøregatta i mai og heller velge Jeløy rundt i september.
Nok en gang konka mobilen til Helge. Det er bærbar VHF som duger, mobil i poser er en løsning som ikke alltid duger.. Jeg anbefaler alle å ha med en VHF for sikkerhetens skyld. Det koster ikke allverden og sertifikatet er til nytte.
Lenke til puls og kart:
http://www.polarpersonaltrainer.com/
2 kommentarer:
Godt gjort Frode! Jeg ble jo igjen her på Sandøya med dugnadsansvar på lokalet(!) Men jeg så jo vinden som kom og tenkte mitt. Egentlig var jeg lettet over å ha blitt hjemme. Det var åpenbart vanskelig å padle under de forhldene. At du i det heletatt kom deg opp langs hele vestsiden av øya, var imponerende!
Vestsiden var gøyal. Skal legge inn lenke til kart og puls!
Legg inn en kommentar