En plass ned, en plass opp
Årets lengste mål er gjennomført. 120 km på danske åer og søer er gjennomført i tildels vindfulle omgivelser. Jeg vil i alle fall kalle lørdagen for vindlørdag.
At det lå an til å bli blest merket vi allerede få kilometer sør for Hirtshals dagen før. Et vindkast røsket i bilen og i et glimt skimtet jeg noe som flagret bak bilen. At det var en vest og et cockpit-trekk oppdaget vi noen kilometer seinere da vi stoppet for å tanke. Så synd tenkte jeg, strammet reimene på kajakken med den tapte vesten og trekket, og kjørte videre. At vesten ble gjenfunnet av den rettmessige eieren 12 timer seinere var et lite under. Saken var nemlig den at eieren satt på neste ferje og visste at vesten var tapt. Bilens eier ringte meg opp like etter at de hadde tatt fatt på motorveien. Jeg spurte om hvor de var og om de hadde sett vesten. Var den grønn og svart kom det fra baksetet. Svaret var selvsagt ja! Den kjørte vi forbi for 100 meter siden. Seinere tikket det inn en melding om at vesten var gjenforent med en lykkelig eier.
Dette skjedde mens vi hadde pastaparty på Silkeborg vandrehjem. En av våre holdledere hadde laget sausen hjemme og kjøpt dansk pasta på veien. Det var deilig og man var mett og lykkelig og klar for hvilen før de neste dagers dyst.
 |
| Arendalsgjengen før start |
Spenningsnivået var høyt og vi kjørte mot Skanderborg for de siste startforberedelsene. Vi dro til samme plass som året før og hilste på gamle kjente som om vi så dem i går. Det var konkurrenter vi hadde møtt sist år, og det var konkurrenter vi hadde møtt i Dalsland. Hyggelig var det uansett å møte dem. Båtene kom på vannet og man hilste på fordårets kamphaner. En nybakt dansk mester i havpadling var der i sin Isbjørn. Godt kjent fra året før og i kampslag. Fylkir er en islands kraftkar det er vrient å måle krefter mot, men bølgen etter båten hans er deilig å ligge på dersom man er heldig å få heng, noe både Thomas og jeg erfarte hver våre dager. Det ante meg raskt hvem som var vinnerkandidaten, jeg vil vel si at Fylkir var den symbolske vinneren i fjor i og med at han hadde et havari i starten av fjorårets løp, andre dagen og tapte med det en sikker seier.
Det bar avsted. Litt roligere i år enn året før, eller er jeg bare i bedre form? Følgebåtene var der også og de viser vei denne gangen, i motsetning til året før. Vi gjorde oss ferdige med Skanderborgsøen og passerte under både jernbane og motorvei, lite ante vi hvilke prøvelser vi stod overfor. Vi som hamg noen meter bak Thomas skjønte ingenting da han plutselig stopper helt opp. Han hadde gått i "grøden" og hadde massevis av gress i roret. Med mitt modifiserte Citus gressror, padler tvers igjennom uten å merke noen. De andre henger fast og er nær ved å gi opp. Jeg padler opp til Thomas og frir han for gress. Vi padler inn i elva og Thomas forsvinner bak meg, ryggende for å fri seg fra nytt gress. Jeg kommer til første overbæring som nummer tre. Etter overbæring er det på med leashen og ut på en forblåst Mossø.
 |
| Helge og Thomas med restene av ror |
Det er deilig med hvilen. Fruen kommer med alt vi trenger og jeg er klar for motvindspadling til Silkeborg. Før Julsø har jeg nådd igjen Thomas dansken. Vi ligger side ved side. Jeg håper og tror at Kristian kan nå oss igjen slik at vi kan være tre om å jakte Helge. Det viste seg i ettertid at Kristian var på det korteste 30 meter bak meg, men så kom Julsø og utfordringene der og det sammen med forspilt energi for å nå oss igjen, førte til at Kristian måtte nøye seg med blikkontakt på samme måte som vi måtte nøye oss med blikkontakt med Helge. Faktisk økte Helge med ytterligere to minutter, mens vi økte med tre til Kristian. Thomas og jeg avtalte fells målgang i Silkeborg og holdt oss til planen selv om det ble et par showoff-spurter til ære for fansen like før mål.
 |
| Thomas bruker baugfila og sikrer medalje |
Status etter målgang var at det var rundt 17 minutter opp til Fylkir og 14 til Thomas. Jeg hadde padlet 25 minutter seinere enn året før og tidsplanen sprakk. Helge lå fem minutter foran meg og spenningen var om han eller jeg hadde brent opp for mye krutt allerede første dagen. Til min store glede hadde jeg ingen kramper eller vondter. Jeg hadde vann blandet med "Ringer" fram til Ry. Vil nok ha sportsdrikke neste gang allerede fra start.
Dag 2
Med friskt mot og en dose lovlig astmamedisin mot min astma, var jeg klar for neste dag. Dagen i forveien hadde jeg glemt å lade opp med medisin i Ry, det måtte jeg ikke glemme denne dagen. Med 70% lungekapasitet er det viktig å ha alle alveoler klare for innsats.
Det startet friskt, men ikke for friskt. Jeg fikk en god bølge av Fylkir og fulgte den noen kilometer, forbi den nye motorvei-broen og et stykke videre. Valgte å padle mitt eget løp da det ble tilløp til ujevn padling, noe som jeg vet av erfaring tapper krefter i lengda.
Det ble til at jeg ble liggene aleine og så de tre i ledelsen gli sakte fra, men de hadde ikke mye større fart enn meg. Etter nærmere en time hørte jeg den klassiske hvislingen fra en båt som nærmet seg bakfra. Nå kommer de første toerne, men du verden så tidlig denne gangen. Men så kjente jeg igjen båten til Kristian og han hadde Helge på slep. Kristian var godt forberedt på Gudenåen og hadde gressror. Helge hadde kuttet roret kvelden før og hadde ikke problemer med gress lengre, men kajakken var mer ustødig.
 |
| Mitt orginale ror mot uorginalt gressror |
Vi holdt sammen en times tid. De tre første toerne passerte like før vi kom inn i deltaet til Tange sø. Vi skimtet fortsatt de tre i ledelsen og så at Thomas padlet aleine. Det kom noen toere til og da jeg oppfattet at Helge ville legge seg på en bølge, la jeg meg tett på ved siden av bakerste padler i en toer. Jeg fikk godt heng et stykke og hadde plutselig god avstand til både Kristian og Helge. Helge badet dessuten kort tid etter og avstanden økte. Jeg fulgte samme taktikk og hang på sidebølgen så lenge jeg følte det var forsvarlig i forhold til pulsen. Slik holdt jeg det gående over Tange sø. Jeg var nærmere tre minutter foran klubbkameratene ved denne overbæringen og følte meg jaget.
Det var deilig med hvilen. Thomas var ikke mer enn tre minutter foran meg og jeg var pigg. Neste legg ned til Langå visste jeg var et stykke på i underkant av to timer alt avhengig av hvor mye medstrøm vi hadde. Jeg ble padlene aleine, de som passerte var for raske og jeg hadde god fart. Like før den velkjente jernbanebrua før Langå ble jeg passert av de tre første elitepadlerne. Noen minutter seinere kom neste pulje. Dette var padlere i verdensklasse og de seg fra meg i tilsvarende tempo som toerne.
I Langå var verken Fylkir eller Thomas reist. Thomas hadde økt litt i forhold til meg, og Kristian holdt samme farten. Helge hadde falt av og nå var vi likt tidsmessig. Sluttspurten var det som skilte meg fra fjerdeplassen.
Jeg startet friskt, satt lueskyggen bak og fulgte en mix toer noen kilometer nedover før kroppen sa at dette gikk for fort. Det seg noen få toere forbi og kun en K1. Det var båten til Rene Olsen, men han hadde lånt den bort til en lagkamerat og vekk var han også. Jeg holdt da 11.9-12 km og var svært tilfreds med farten. Ved motorvei-brua hadde jeg los på to toere som seg lagsomt i fra. Jeg prøvde å holde avstanden og klarte å gli under målseilet i over 12 i fart. 120 (115)K Var gjennomført. Albuen hadde vondter, men jeg hadde ikke sittet vondt, eller hat kramper i det hele tatt. Kjente anstrengelsen i høyre håndledd og venstre albue. Dette tror jeg skriver seg fra et krampeaktig grep dagen før.
Kristian kom i mål i godt driv og hadde gjennomført en flott løp. Helge var sein og for sein til å slå meg. Fjerdeplassen var sikret og klubben gjorde beslag på plassene fra tre til seks.
Landcrewet hadde gjort en fabelaktig jobb og etterhvert kunne alle syv fra klubben hente sin velfortjente marathon-trøye årgang 2012.
Statistikk:
Ry: 2010 - 3:00, 2011 - 2:40, 2012 - 2:50
Silkeborg: 2010 - 4:43, 2011 - 4:20, 2012 - 4:46
Tange: 2010 - 2:56, 2011 - 3:10, 2012 - 2:10
Langå: 2010 - 2:00, 2011 - 1:50, 2012 - 1:56
Randers: 2010 - 11:03 (1:15), 2011 - 10:29 (1:10), 2012 10:46 (1:11)
2.dag: 2010 - 6:21, 2011 - 6:08 og 2012 - 6:02
Via Polar Personal Trainer har jeg løpsloggen fra løpet (puls, fart, kart mm):
Dag 1
Dag 2
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar