En alternativ eksamensbesvarelse

Den første tiden i yrket
(En liten eksamen med bakgrunn i vurdering av forskningsartikkelen «Den første tiden i yrket» av Eli Bergsvik, Gerd Grimsæth og Grete Nordvik. Publisert i Nordisk Pedagogikk, Vol.25, pp67-77. Oslo)

En vurdering av en artikkel forklart til en 3.klassing
Selv en åtteåring som går i 3.klasse skal lære å forske. Vanligvis tar vi med elevene ut i naturen og forsker på naturfenomener der, slik jeg gjorde med klassen forledendag en uke før snøen kom. Vi lette etter liv i ei tjenn og fant liv, massevis av liv i form av øyenstikkerlarver, vårfluelarver, buksvømmere og masse annet som vi samlet i en bakk. Dette var spennende syntes elevene og jeg med. På timeplanen nå før jul har vi ryddet plass for forskning. Siden jeg holder på med et forskningsstudium har jeg reflektert mye over hvordan jeg skal fortelle dem om hva jeg holder på med på en måte som selv en åtteåring forstår. De har allerede forstått at man kan forske i naturfag og matematikk, men det er litt rart at lærer Frode forsker på lærere og skole.
Jeg fortalte da at jeg hadde lest en artikkel som var skrevet av Eli, Gerd og Grete. Tre forskere som holder til i Bergen. Vel, for å finne ut hvor Bergen er så er det fram med videokanon og Google Earth og så , bingo, vi zoomer oss inn på Universitetet i Bergen fra verdensrommet. Dette var gøy, vi kan til å med studere bygningene og lure på om det er her forskerene sittter. Jeg viser elevene noen skoler, blant annet St.Paul som ligger like ved universitetet og som kanskje har nyutdannede lærere, Per og Kari, som forskerene hadde lyst å stille noen spørsmål. For forskere stiller spørsmål og er flinke til å pønske ut ting de vil stille spørsmål om akkurat som dere elever. Jeg fortalte da elevene at disse tre forskerne hadde så lyst til å vite hvordan det var å være nyutdannet på en skole og i en barnehage. Men siden forskerne hadde mange nyutdannede de ønsket å spørre om det samme hadde de en lur ide. De tenkte at Per og Kari og de andre skulle skrive logger slik dere skriver logger til meg i loggboka vi bruker. Forskerne hadde nemlig snakket mye om at de ikke syntes at nyutdannede hadde det så greit den første tiden på skolen eller hadde de det greit? Forskerne var nok mest opptatt av det som ikke var greit og som studentene ikke hadde lært noe om på Universitetet. De var redd for at lærerne og rektorene de møtte på skolen ikke ville høre på alt det fine og nye de nyutdannede ønsket å ta i bruk i sin aller første jobb som lærer.
Per og Kari skrev sine logger i løpet av oktober måned, det er bare knappe to måneder etter at de begynte som lærere. Jeg vet ikke akkurat hva de skrev, men forskerne Eli, Gerd og Grete leste loggene og systematiserte det Per og Kari hadde skrevet i sine logger. Det med å systematisere er det samme som når jeg for eksempel deler dere i 100-meterskoggruppene, bare det at her sorterte forskerne det Per og Kari hadde skrevet. Mange hadde skrevet om de samme tingene og det hjalp forskerne til å lage fine grupper av sorterte svar.
Du lurer sikkert på hva Per og Kari skrev om i loggene sine siden de kunne skrive om skoledagen sin, om det som gjorde dem glade men også slitne, triste og av og til sinna. Vet du hva, forskerne har ikke skrevet noe om det gøye Per og Kari gjorde i klassene, det får vi ikke høre noe om selv om jeg er sikker på at Per og Kari er kjempepopulære, unge som de er. Nei, det vi får høre om er hvordan de opplevde at de får vanskelige arbeidsoppgaver. De er mye aleine og jobber masse, men de føler at ingen ser det de gjør, i alle fall ikke sjefen, det er rektor. Er ikke det litt rart? Rektor Hans som vi er på fornavn med kommer ikke og ser på alt det spennende som skjer i klasserommet til Per og Kari, for det er det de skriver i loggene sine. Ikke bare er det rektor som får gjennomgå, det er også de andre lærerne. Det som er rart er at det kan virke som om de andre lærene har så høye tanker om seg selv at de ikke vil høre på alt de spennende nye som Per og Kari har lært på Universitetet. De andre lærerne er mer interessert i at Per og Kari skal lære om hvordan vi gjør ting på skolen vår. Dette synes Per og Kari er leit for de har jo så lyst til å vise seg fram og alt de kan. Akkurat slik dere roper på meg når dere får til noe. Noe annet rart er at Per og Kari får klassene med de mest rampete elevene. Det skriver de i alle fall i loggene sine. Det blir Per og Kari slitne av, dessuten synes de det er urettferdig at de må ha de klassene, de er jo ikke vant til og vet ikke helt hvordan de skal hjelpe de vanskelige og rampete elevene. Noen fortalte også at de var lærere i mange klasser i løpet av en uke. Tenk deg det på en stor skole, der er det mange elever i klassene, da blir det mange elever læreren skal bli kjent med, tenkt deg alle de navnene.

Gjelds det som Eli, Gerd og Grete finner ut?
Nå har forskerne fått loggene og de har sortert det Per og Kari har skrevet. Da skal forskeren Eli, Gerd og Grete lage en rapport på det nye de har fått vite. Før de skriver denne rapporten på akkurat samme måte som vi skriver rapport eller diktering etter at vi har gjort noe spennede må forskerne tenke seg godt om. De må finne ut om de har fått de svarene de ønsket seg. Var det sånn de tenkte det var, eller fikk de helt andre svar! Var svarene de fikk til å stole på, eller hadde noe tøyset med forskerne slik at svarene ble helt rare. Her må forskeren bruke noe rare ord, først må de validere det Per og Kari har skrevet. Validere er på en måte å spørre om det gjelds det som Per og Kari forteller. Er det gyldig, kan det brukes. Vi kan for eksempel ikke bruke utenlandske penger i Norge, for de er ikke gyldige. Det samme er det med svarene til Per og Kari, de må være gyldige, altså gjelde for at forskerne skal bry seg om dem.
Forskerne må også sjekke om svarene er reliable, et vanskelig ord som betyr nesten det samme som pålitelig. En som er pålitelig er til å stole på. Det er viktig for forskeren og for alle andre at det de skriver på universitet er pålitelig, det kan ikke komme tull fra et universitet, det ville være helt galt. Det er også viktig at forskerne Eli, Gerd og Grete skriver om det vi snakker om til vanlig, det alle bryr seg om. Det må være aktuelt, spennende og engasjerende og helst bringe med seg noe nytt som gjør at skolen kan bli enda bedre. Det må også være sånn at det må være så spennende at de som bestemmer i landet finner ut at her har vi hørt noen si oss at sånn vi har gjort det hittil, sånn kan vi ikke fortsette.
Forskerne sjekker også hvordan ting blir gjort andre steder, både her i landet men også andre steder. De finner så ut om noen har skrevet om det samme og ser om det passer med det de selv har funnet ut. Stemmer det, da er det pålitelig og til å stole på.

Jeg vil forske jeg og!
Det kan hende at de får svar som gjør at de må ut til de samme eller noen andre og stille nye spørsmål. Etter å ha lest denne teksten fikk jeg lyst til å stille noen spørsmål til noen rektorer. Jeg vil gjerne få vite litt mer om regler, hvem som er med og hvordan rektorene fordeler arbeidet som skal gjøres. Da må jeg også bestemme meg for hvordan jeg vil spørre rektorene. Jeg må ha en ide, altså en teori som jeg vil benytte i dette arbeidet. Jeg synes det er spennende med teorier og velger en som heter aktivitetsteori. Det er en ganske gammel teori som har blir endret og forbedret etterhvert. Teorien bruker en trekant som er litt mer avansert enn en vanlig trekant. Denne kan forklare meg hvordan en rektor tenker og hva som må til for å se om det skjer noe på skolen og hvorfor. Jeg bruker denne trekanten fordi jeg mener at det å snakke sammen er veldig viktig. Språket er noe vi kalle et medium, det betyr at vi forstår dem som snakker samme språk som oss og vi forstår også dem som snakker nesten likt om enn litt annerledes. Da forstår vi stort sett meningen. Akkurat som folk snakker med forskjellige dialekter, vi forstår hverandre. Jeg vil så se om vi kan bruke språket til endringer i skolen og hvordan rektor sammen med dem han jobber sammen med endrer regler, for på jobben er det spilleregler akkurat som i kortspill. Disse reglene kan bety at noen bestemmer hvem som skal jobbe med hva og hvem. Det er også viktig å legge merke til hvem som er med i disse samtalene. Kan dette snakket føre til at nyutdannede får en god start på yrkeslivet sitt. Gjør det Per og Kari til enda bedre lærere?